Reidar Haaland
Reidar Haaland (født 21. februar 1919[1] i Stavanger, henrettet 17. august 1945 i Oslo) var fabrikkarbeider, butikkeier, frontkjemper, betjent i Statspolitiet, torturist for Gestapo, og den første nordmannen som ble henrettet i det norske landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig.
| Reidar Haaland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. februar 1919 | ||
| Død | 17. august 1945 (26 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politibetjent |
||
| Parti | Nasjonal Samling |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Haaland ble medlem av Nasjonal Samling i desember 1940, men han meldte seg ut av partiet i mai 1941. Et par måneder senere stilte han som frivillig til den nyopprettede Norske Legion. Han tjenestegjorde to år ved Leningradfronten i Sovjetunionen. Etter retur til Norge møtte han Sverre Riisnæs som tilbød Haaland en stilling i Statspolitiet. I denne stillingen torturerte Haaland minst ni norske fanger.
Den 9. august 1945 ble Haaland første nordmann som mottok dødsdom under rettsoppgjøret.[2] Han ble henrettet den 17. august på Akershus festning.
Den strenge dommen mot ham dannet presedens for domsavsigelser i flere senere saker mot norske torturister.
