Wikipedia

Det tredje rikes riksvåpen

Det tredje rikes riksvåpen var riksvåpen for det nasjonalsosialistiske Tyskland før og under andre verdenskrig, det vil si i Deutsches Reich fra 1933 til 1938 og i Großdeutsches Reich fra 1938 til 1945. Symbolet viste den tradisjonsrike, tyske «riksørnen», på tysk kalt der Reichsadler. Nazistene formet figuren som en stilisert, heraldisk, flakt ørn, men i modernisert variant med vanligvis vannrette vinger og klørne omkring en sirkelrund eikeløvskrans med hakekors i midten.

Det tredje rikes riksvåpen ble tatt i bruk i 1935 da Hitler bestemte at nazistpartiets fanemerke også skulle være statssymbol. Merket viser en modernisert utgave av den tyske «riksørnen», en heraldisk flakt ørn, utstyrt med hakekors.[1] Fram til naziregimets nederlag i andre verdenskrig våren 1945, kom en mengde merker med hakekorsørn for nazistiske organisasjoner og den sivile og militære statsmakten.

I en forordning høsten 1935, knapt to år etter nazistenes maktovertakelse i Tyskland, bestemte Adolf Hitler, fører i nazistpartiet NSDAP og rikskansler i landet, at ørneemblemet på partifanen, som hadde blitt valgt som seierstegn for vernetroppene i 1922,[2] skulle innføres som Hoheitszeichen («overhøyhetstegn»[3]) også for staten.[4] Den kunstneriske utformingen av symbolet kunne variere etter bruk. Nazistenes «partiørn» (Parteiadler) og landets «riksørn» skilte seg fra hverandre ved at ørnehodet på partisymbolet vendte mot betrakterens høyre side og skuet framover, mens nasjonalsymbolet vendte mot venstre side som i tidligere riksvåpen.

Det tredje rikes Reichsadler, også omtalt som Hoheitsadler («høyhetsørn»), erstattet riksvåpenet for Weimarrepublikken 1919–1933, som igjen var en forenklet variant av de overdådige rikssymbolene i Det tyske keiserriket 1871–1918, der ørnefigurene hadde vingefjær som sprikte ut og nedover.[1] Betegnelsen Reichsadler brukes forøvrig på tysk om ethvert rikes «nasjonale ørnesymbol», men forbindes i utlandet særlig med Tysklands våpenmerke fra 1871 til 1945.

Fram til det tyske nederlaget i andre verdenskrig og naziregimets endelige fall i mai 1945, kom ørnemerket i mange formvarianter. Det var både partisymbol for nazistiske organisasjoner og heraldisk riksvåpen for landets sivile og militære statsmakt. Etter krigen ble hakekorsørner og andre «anti-konstitusjonelle» nazisymboler forbudt i Tyskland[5] og flere land.

Bakgrunn og brukRediger

 
Rikskansler Adolf Hitler hylles med nazihilsen (Deutscher Gruß) i den «stortyske» Riksdagen i Kroll-operaen i Berlin 1941. Veggen bak er dekorert med en tysk riksørn i «nasjonalsosialistisk stil». Sideveggene var utstyrt med to like store hakekors.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
 
Tysklands nye «riksørn» (Reichsadler, Staatsadler eller Staatswappen) skulle fra 1935 være som NSDAPs partiemblem med vannrette vinger og hakekors. «Partiørnen» (der Parteiadler eller das Parteiabzeichen) skuet imidlertid framover mot betrakterens høyre side, mens «riksørnen» vendte hodet mot venstre. De speilvendte figurene kunne tolkes som for- og baksida av samme symbol, slik nazistpartiet og statsapparatet var to sider av samme sak i ettpartistaten.[trenger referanse] Også «vernemakten» fikk framoverskuende ørnefigur i sine emblemer.
 
Nazistpartiets og statsapparatets hakekorsørn ble svært utbredt i det militært gjennomorganiserte, ensretta Og uniformerte Tyskland. Bildet viser partiørnen på en motorsykkelhjelm for stormtroppenes NSKK (øverst i bildet) og hærens riksørn på en høylue for en protestantisk feltprest(nederst).
Foto: Fra Lofoten Krigsminnemuseum i Svolvær
 
Nasjonal Samling (NS), Quislings fascistparti før og under andre verdenskrig 1940–1945, hadde «solkors» («olavskors», hjulkors) som hovedemblem. I likhet med de tyske nazistene, blandet NS-myndighetene parti- og statssymbol, og de tok i bruk tyskinspirert «solørn», solkors med ørnefigur, som norsk statsvåpen på frimerker, politiskilt og annet. Bildet viser Akershus festning dekorert med norsk og tysk ørn da de tyske okkupantene innsatte Quisling som statsminister på deres nåde under «Statsakten» i 1942.
Foto: Riksarkivet

Ørn som keisersymbol og annetRediger

Mens løver har vært kjennetegn for kongemakt, blant annet inspirert av «Løven av Judas stamme» i Bibelen, har ørner siden antikken særlig representert keiserdømmer.

Ørnen har tradisjonelt stått for udødelighet, mot, vidsyn og styrke, og rovfuglen kan knyttes til grekernes herskergud Zevs og romernes Jupiter.[6][7]

Ørnfigurer som maktsymbol er kjent fra de romerske regimentene som brukte aquila på sine standarter, og fra Bysants der den østromerske keisernes dobbeltørn representerte øst og vest. Dobbeltørnen ble videreført av tysk-romerske keisere, monarker i Østerrike-Ungarn, russiske tsarer og flere.

Også Napoleon den første i Frankrike tok opp forbindelsen til antikken gjennom sin Aigle de drapeau.

I dag har Russland, den russiskortodokse kirken og Albania beholdt dobbeltørn i sine symboler. Det moderne Tyskland har en enkel «forbundsørn» og USA hvithodeørnen, et nasjonalsymbol fra 1780-åra.

«Riksørnen» i tradisjonell, tysk, prøyssisk og østerriksk heraldikk, og i nazistenes versjon, har dermed røtter tilbake til Det tyskromerske riket på 800-tallet og ytterst til den klassiske oldtida.[1]

Nazistenes riksørnRediger

Der Reichsadler fikk bred spredning i det totalitære Tyskland. Statsapparat og samfunnsliv ble ideologisk ensrettet og organisert etter militært mønster. Emblemer, uniformer, faner og andre ytre kjennetegn markerte hierarki, roller og oppgaver. Behovet for visuelle symboler ble dermed stort. Den overdrevne bruken av teatral estetikk skulle også synliggjøre partiets makt, styrke det ideologiske budskapet, begeistre massene og skape fellesskapsfølelse. I mellomkrigstida ble tildels spektakulære visuelle virkemidler, enten det gjaldt plakater eller parader, vanlig i den politiske samfunnsdebatten i flere land. Både de kommunistske, fascistiske og nazistiske massebevegelsene i Russland og på kontinentet betraktet folket som viktigere enn enkeltindividet, og anså propaganda og kultur som fornuftig verktøy for å spre ideologi, disiplinere befolkninga og skape et velordnet idealsamfunn til fellesskapets beste.

Riks- og partiørn ble kjennetegn i all statlig styrt virksomhet i det nasjonalsosialistiske Tyskland, både i sivilt byråkrati og militærvesen, og i organisasjonslivet. Symbolene forekom også i mer fritt utformet dekor. Tysk kulturs sterke håndverkstradisjoner innen heraldikk og grafisk design, sans for orden, nøyaktighet og systemer, og moderne forståelse av kommersiell massekommunikasjon, kombinert med nazistpartiets sentralstyring, førte til at dyktige fagutøvere tidlig utformet en profesjonell «grafisk profil» i nasjonalsosialistisk ånd og samtidens formuttrykk.[8][9][10]

Formvarianter og versjonerRediger

Der Parteiadler, nazistpartiets «partiørn» eller «høyhetstegn» (nasjonalsymbol), i «gammel utforming» 
Tegning: Organisationsbuch der NSDAP 1943
«Partiørnen» i «ny utforming».
Tegning: Organisationsbuch der NSDAP 1943

Ørnesymboler har siden antikken kommet i et nærmest uendelig antall formvarianter, både store og små, heraldiske, dekorative, grafiske, skulpturelle, monumentale, forseggjorte og stiliserte.

I motsetning til moderne logoer som blir nøyaktig definert i grafiske manualer, er heraldiske våpenskjold beskrevet på en mer generell måte, for eksempel som «svart, flakt ørn på gul bunn» og så videre. Dermed kan forskjellige designvarianter av et våpenmerke betraktes som likeverdige, uavhengig av skiftende utførelse av motivet.

Den «tyske ørnen» med hakekors ble tatt i bruk som partiemblem og nasjonalsymbol i et uvanlig stort antall stilistiske versjoner.[8]Til å begynne med var det ingen definerte regler for nøyaktig utforming, men fra 1936 ble det «ensretting og koordinering» (Gleichschaltung) også av symboler.[11] Det ble da understreket at virksomheter knyttet til den tyske staten skulle ha «riksørn» med nebbet vendt mot betrakterens venstre skulder (og altså ørnens høyre), mens nebbet på «partiørnen» var rettet mot betrakterens høyre. Unntaket var Wehrmacht, statens militærapparat, som i sympati med det statsbærende nazistpartiet, også fikk ørn som skuet framover. I tillegg skulle nye varianter godkjennes før bruk.[11] Sammenliknet med «riksørnen», hadde «partiørnen» ofte «stuttere» vinger; det gjelder for eksempel den første ørnen som ble tegnet og antatt som merke for Schutzstaffel (SS), partiets ideologiske eliteavdeling, fra 1927 til 1936 da en art deco-inspirert designvariant med spisse vingetupper overtok.

Medlemmene i nazistpartiets paramilitære særorganisasjoner, og mange offentlig ansatte, bar uniformer med gruppenes egne varianter av det tyske verdighetstegnet. Det gjaldt blant annet die deutsche Wehrmacht, Tysklands militære styrker, som fikk nye ørner med hakekors på uniformsjakker og hodeplagg allerede i 1934.[1]

Konkrete eksempler på variert design er ørnemerkene på uniformene til ulike enhter: SS fikk fra 1936 ny ørn med <- og >-formede vingespisser og båret som Ärmelvogel («ermefugl») på venstre jakkeerme, mens soldater og offiserer i das Heer (hæren i Wehrmacht) og Kriegsmarine (marinen) bar nasjonalørn med langstrakte, skråklipte vinger som Brustadler («brystørn») i henholdsvis hvitt og gult over høyre brystlomme. Mannskaper i Luftwaffe (flyvåpenet) hadde sin egen «flyvende» variant med buede vinger på jakkebryst, lue og hjelm, mens politienheter hadde riksørnen i en stor eikekrans på venstre overarm.

Etter krigenRediger

Etter krigen beholdt Vest-Tyskland ørnen i riksvåpenet, men fjernet hakekorset. Den nye forbundsrepublikken gikk tilbake til weimartidas forenklede ørn fra 1927 og kalte symbolet Bundesadler («forbundsørn»). Statssymbolet kom i bruk fra 1950.[14]

Rehabilitert statsørnRediger

 
Billedhoggeren Stinius Fredriksen utformet det norsk-sovjetiske «Frigjøringsmonumentet» i Kirkenes rett etter krigen. Opprinnelig hadde han modellert en besieret tysk ørn under foten på den russiske soldaten. Da krigsminnesmerket kom opp i 1952, var imidlertid ørnesymbolet slipt vekk for ikke å fornærme Vest-Tyskland som hadde beholdt ørnen i landets nye riksvåpen og var alliert med vestmaktene under den kalde krigen.

Like etter krigen fikk billedhoggeren Stinius Fredriksen oppdraget å utforme et norsk-russisk krigsmonument over Den røde armés innsats i frigjøringa av Øst-Finnmark oktober 1944.[15][16] Han modellerte en statue av en sovjetrussisk soldat som tråkker på en beseiret, tysk ørn. I 1951, året før «Frigjøringsmonumentet» skulle reises i Kirkenes, ble imidlertid ørnefiguren slipt vekk fra bronseavstøpningen. Den nye forbundsrepublikken Tyskland hadde beholdt ørnesymbolet i riksvåpenet, riktignok i en annen utforming, og den kalde krigen hadde forandret forholdet mellom det kommunistiske Sovjetunionen og Norge, som var alliert med Vest-Tyskland og de andre vestmaktene. Ørnesymbolikken ble derfor oppfattet som unødig krigersk og antitysk. «Russemonumentet» på Haganes ble avduket uten ørn 8. juni 1952.

Nynazistisk symbolRediger

 
«Frivillig» fotografert under Euromajdan, selvstendighetsdemonstrasjonene i Ukrainas hovedstad Kiev, i 2014, iført «tyskerhjelm» med nazistisk riksørn overklistret med nye merker og slagord, blant annet «Hitler 1941» og «Putin 2014».

Naziørnen brukes fortsatt som merke av nynazister og andre, for eksempel i tungmetall-miljøer[17] og i motorsykkelgjenger, både som ideologisk markør, provoserende dekor og i propaganda.[18][19] Hakekorset, som er det mest kjente nazisymbolet og forbudt flere steder, er ofte fjernet fra våpenmerket og byttet ut med andre symboler som forbindes med tysk historie og naziregimet, for eksempel jernkors eller «svart sol» (Schwarze Sonne), et grafisk tegn som kan tolkes som et tolvarmet hakekors eller tolv SS-runer i ring.[20]

SamlerobjektRediger

Gjenstander fra den tyske nazihistorien er blitt populære samlerobjekter. Salg av «naziminner» er imidlertid fortsatt forbudt i Tyskland, Østerrike og Frankrike,[trenger referanse] men handelen er internasjonal med Europa, Russland og USA som store markeder, og skjer ofte via nettet.

Fascinasjonen for artefakter, militaria og andre ting knyttet til perioden og ideologien, kan skyldes den historiske interessen for andre verdenskrig generelt og for Tysklands særstilling spesielt, både som militær og industriell stormakt og som betydningsfull aktør i moderne historie.

Landet var også verdensledende innen design og massekommunikasjon, og den gjennomførte estetikken og «nazistilen» kan, som datidas propaganda, fortsatt appellere til mange, uavhengig av ideologien bak. I tillegg har nazismens og Hiter-Tysklands rolle som ekstrem fiende og brutalt, ondskapsfullt system, ikke minst i moderne populærkultur, gitt gjenstander og symboler en spesiell og sterk ladning.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d heraldik-wiki.de om Tysklands riksvåpen gjennom tidene (på tysk)
  2. ^ Hitler, Adolf (1889-1945) (1941). Min kamp. Oslo: Stenersen. s. 130. 
  3. ^ Østlid, Martin (1886-) (1967). Tysk norsk ordbok. [Oslo]: Fabritius. s. 162. 
  4. ^ Verordnung über das Hoheitszeichen des Reichs. Vom 5. November 1935
  5. ^ Deutsche Welle: Germany's confusing rules on swastikas and Nazi symbols (om Verwenden von Kennzeichen verfassungswidriger Organisationen
  6. ^ Biedermann, Hans (1992). Symbolleksikon. [Oslo]: Cappelen. s. 443. ISBN 9788202135935. 
  7. ^ The Guardian 2007: Is the eagle a Nazi symbol?
  8. ^ a b cbsnews.com 2011: Hitler as Art Director: What the Nazis' Style Guide Says About the "Power of Design"
  9. ^ Steven Heller, Eye Magazine 2006: Gothic horror. The Nazi party’s obsession with cultural dominance extended far into calligraphy, lettering and type
  10. ^ Organizationsbuch der NSDAP (PDF-versjon av de tyske nazistenes organisasjonsbok 1937)
  11. ^ a b «digitalcosmonaut.com om bakgrunnen for hakekorsørnen og forekomsten av figuren i dagens Berlin (på engelsk, 2015)». Arkivert fra originalen 4. august 2019. Besøkt 4. august 2019. 
  12. ^ Justismuseets beskrivelse av Orpo-vasen
  13. ^ Om rikskommissariatets emaljeskilt og den vanskelige kulturarven fra krigen
  14. ^ Den tyske forbundsdagen om riksvåpenet (på tysk)
  15. ^ Arkeolog Frans-Arne H. Stylegar om «Frigjøringsmonumentet» i Kirkenes 2015
  16. ^ Kronikk i ‘'Aftenposten’’ av Håkon Rune Folkenborg 2018:  : Derfor ble den tyske riksørnen fjernet fra et norsk krigsmonument'
  17. ^ New Yorker 2019: Heavy Metal Confronts Its Nazi Problem
  18. ^ Om naziørn som nynazistisk hatsymbol
  19. ^ Amerikansk rettsak om når en tysk ørn er et nazisistisk hatsymbol[død lenke]
  20. ^ 2018: Erkennungszeichen– Symbole mit Bezug zum Nationalsozialismus (om symbolikk og kjennetegn i nynazismen)

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_tredje_rikes_riksvåpen&oldid=21743689»