Frigjøringen av Øst-Finnmark

Øst-Finnmark ble frigjort fra tysk okkupasjon høsten 1944, da sovjetiske soldater ankom Bjørnevatn 25. oktober 1944. I resten av Troms og Finnmark kom frigjøringen først 8. mai 1945. Etter tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms forble resten av Finnmark og Nord-Troms i stor grad ingenmannsland delvis under tysk kontroll. Den norske regjeringen i London etablerte allerede i november 1944 kontakt med sivile myndigheter i Øst-Finnmark. Ifølge fylkesmann Peder Holt hadde det vært uten problemer å samarbeide med de sovjetiske soldatene.

Oppslag i svensk avis 17. januar 1945.

Bakgrunn

Utdypende artikler: Murmanskfronten, Lapplandskrigen og Partisaner i Finnmark

Kartet viser den tyske hærens tilbaketrekning under Lapplandskrigen sommeren 1944 da tre tyske armékorps måtte gjøre retrett fra Finland til Norge. Tyskerne trakk seg i løpet av høsten tilbake til områdene sør og vest for Lyngen og ødela alt som lå øst for å hindre fienden å rykke fram.

Våren 1944 hadde sovjetiske styrker overtaket ved fronten mot Finland og USA presset på for at Finland skulle innlede fredsforhandlinger med Sovjetunionen. Sovjetiske styrker innledet et stort angrep på den finske fronten 9. juni 1944 og erobret Det karelske neset og Viborg. Mannerheim ble 4. august valgt til president og 4. september var det våpenhvile. Tyskland var forberedt på at Finland ville gi opp og hadde planer for tilbaketrekning fra Lappland og Finnmark. Den tysk-finske alliansen opphørte 2. september og Finland var ifølge fredsbetingelsene med Sovjetunionen forpliktet til å sørge for at alle tyske styrker hadde forlatt landet innen 15. september. Etter kamper mellom tyske og finske styrker ved Torneå og Rovaniemi trakk de tyske styrkene seg unna. Hitler godkjente 3. oktober Operasjon Nordlicht og tilbaketrekningen fra finsk Lappland begynte midt i oktober. Tilbaketrekningene skjedde via Ivalo-Karasjok og Karesuando-Skibotn.

Etter landgangen i Normandie i juni 1944 fryktet Tyskland at de allierte kunne sette inn sjøstridskrefter mot Nord-Norge. Kystforsvaret i Finnmark ble derfor holdt operativt så lenge som mulig.

Omkring 200 norsk partisaner hadde fra 1941 sendte rapporter om tyske stillinger, infrastruktur og skipsbevegelser til Sovjetunionen. Omkring 50 av partisanene hadde vært i Sovjetunionen på opplæring i spionvirksomuet. Partisanenes virksomhet bidro til Sovjets frigjøring av Øst-Finnmark.

Sovjetisk offensiv

Norske partisaner hoppet høsten 1944 ut i fallskjerm bak tyske linjer for å forberede sovjetisk landgang på Varangerhalvøya. Blant disse var Dagny Sibblund (som kan ha vært Norges første kvinnelige fallskjermhopper) og Trygve Eriksen.

På Murmanskfronten sto de tyske styrkene i 1944 langs den samme linjen som de hadde holdt siden 1941. På sovjetisk side sto den 14. armé med seks divisjoner og åtte brigader oppmarsjert. Dette utgjorde omkring 100 000 soldater, 2000 artilleri og bombekastere, 125 stridsvogner og 1000 fly. Sovjetisk styrker angrep 7. oktober i retning Luostari-Petsamo som ble inntatt 15. oktober. Tyske styrker trakk seg tilbake over Korpfjellet til Tårnet i Sør-Varanger. Sovjetiske styrker angrep på nytt 18. oktober i retning Grense Jakobselv, Boris Gleb og Salmijärvi. Tyske styrker sto 22. oktober langs en linje Jarfjord-Harefoss-Pasvikelven. Stillingene oppbygget av tyske styrker over 3 år ble inntatt på 14 dager. De tyske styrkene forsøkte å holde Kirkenes så lenge som mulig for å få gjennomført evakuering av styrker og materiell. Soldater ble av sikkerhetshensyn evakuert over land (riksvei 50), mens materiell og forsyninger ble fraktet sjøveien. Av omkring 100 000 tonn forsyninger i og rundt Kirkenes ble bare en tredjedel reddet, resten ble ødelagt. Tidlig 23. oktober gikk sovjetisk marineinfanteri i land ved Kobholmfjorden, og de rykket frem mot Lille Jarfjord og mot Tårnet. I Pasvik gikk sovjetiske styrker over elven ved Trangsund og Fossgård. Ved Brattli-Solli-Neverskrukkevann var det kraftige kamper og sovjektisk fremrykning stanset opp. Ved Elvenes ble også sovejtisk fremrykning hindret av tysk motstand, og sovjetiske styrker krysset Jarfjorden for å angripe fra nord og tyske styrker trakk vest om elven og sprengte broen ved Elvenes - sovjetiske styrker lyktes ikke å krysse elven ved Elvenes og styrken ble omdirigert mot Kirkenes over Bøkfjorden. Sovjetisk fremrykning langs Pasvik-veien fortsatt i retning Bjørnevatn 24. oktober.

Elvenes bru ble sprengt av tyske styrker som trakk seg tilbake

Foto: Anders Beer Wilse 1928

Natt til 25. oktober gikk sovjetisk marineinfanteri i land ved Holmengråfjorden og møtte ingen motstand ved Bøkfjorden fyr (som var forlatt av tyske styrker). Klokken 5 om morgenen 25. oktober begynte sovjetiske styrker å ta seg over Bøkfjorden fra Jakobsnes og med støtte av artilleri lykkes det sovjetiske styrker rykke inn i Kirkenes. Byen sto i brann. Fra Bjørnevatn i sør rykket flere sovjetiske styrker frem og midt på dagen var de tyske styrkene i Kirkenes nedkjempet. Om kvelden 25. oktober gikk sovjetiske styrker over Langfjorden og etter kort kamp ble Høybuktmoen frigjort 26. oktober.

Tyske styrker begynte tilbaketrekning fra Varangerhalvøya 26. oktober. Ved Neiden sto 26. oktober et tysk regiment som hadde trukket seg vest for elven og sprengt broen. Tidlig 27. oktober angrep en sovjetisk skibrigade og det var hard kamp hele dagen, før sovjetiske soldater krysset elven ved Veineset og tyske styrker trakk seg noe tilbake mot Hauksjø. En tysk bataljon trakk seg tilbake fra Karlebotn 2. november. De siste kampene mellom tyske og sovjetiske styrker på norsk jord var i Varangerbotn 6. november. Etter å sprengt broen over Tana elv forlot tyske styrker Tana 7. november. Sovjetiske styrker nådde Rustefjelbma 8. november og stanset fremrykningen der.

I kampene i Norge fra 18.oktober 1944 mistet, i henhold til den sovjetiske generalstabens data, som ble lagt frem for den norske regjeringen i januar 1945, 611 soldater og offiserer livet, mens 1501 ble såret. Totalt 15 773 sovjetiske offiserer og soldater ble drept eller såret i hele offensiven, de fleste altså på sovjetisk side av grensen.

Fra Kirkenes, Karasjok og Skibotn var hovedveien mot Lyngen fullpakket dag og natt med marsjerende soldater og militære kjøretøy. De fleste tyske soldatene forlot Finnmark til fots. 18. desember ble den tyske styrken i Kautokeino trukket tilbake. Ved nyttår 1944-1945 hadde de fleste tyske soldater passert Lyngen. I februar 1945 pågikk fortsatt utskiping av materiell og forsyninger fra Alta og Hammerfest.

Den tyske overkommandoen bestemt 28. oktober at alt øst for Lyngen skulle raseres og befolkningen evakueres for å hemme allierte operasjoner i området. General Rendulic fikk ansvaret for den brente jords taktikk i området. Bare noen steder i Varanger trakk tyske styrker seg så raskt tilbake at nedbrenningen ikke ble helt gjennomført.

Norske styrker - Finnmarksbrigaden

Regjeringen i London bestemte i oktober 1944 å sette inn de første regulære norske styrkene på norsk jord. Avsnittskommando Finnmark og 2. Bergkompani av den norske brigaden kom til Murmansk 6. november og til Kirkenes 10. november, og ble satt inn ved Rustefjelbma 27. november. Styrken sto under sovjetisk kommando til 6. februar 1945. Befolkningen i Finnmark og sovjeterne skal ha vært forbauset over hvor liten den norske styrken var. Få dager etter frigjøringen av Kirkenes meldte 1500 innbyggere seg som frivillige til de norske styrkene. Det var stor mangel på våpen og utstyr. Etter hvert ble Finnmarksbrigaden bygget opp til 2700 soldater. Vinteren og våren drev de norske soldatene patruljevirksomhet på vidda, langs kysten og langs veiene. Den norske styrkens arbeid ble sterkt hemmet av ødeleggelsen i landsdelen og de disponerte bare fiskeskøyter slik at tyske styrker hadde kontroll på sjøen.

Galleri

• 
  En russer som holder et norsk barn i 1944 kort tid etter Den røde armé ankom Nord-Norge
• 
  Bygninger i Kirkenes som ble ødelagt av tyskerne før sovjetere ankom
• 
  Tre fornøyde jenter etter at de norske styrkene kom til Kirkenes i november 1944
• 
  «Frigjøringsmonumentet» i Kirkenes over falne sovjetiske soldater i Sør-Varanger ble reist i 1952

Se også

• Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms
• Murmanskfronten
• Huleboerne i Finnmark
• Partisaner i Finnmark

Litteratur

• Wara, Kalle (1984). Nordpå - Okkupasjonsminner fra Kirkenes-traktene. Falken. ISBN 8270091901. 

Eksterne lenker

• Sovjetiske soldater på norsk jord, artikkel hos Norgeshistorie.no