Boris Gleb

Boris Gleb
Борисоглебский Borisoglebski
LandRussland Russland
FøderasjonssubjektMurmansk oblast
Grunnlagt1961
Areal3,6 km²
Befolkning53 (2010)
Bef.tetthet14,72 innb./km²
Høyde over havet95 meter
Beliggenhet

Boris Gleb
69°39′00″N 30°08′38″Ø

Kirken i Boris Gleb

Boris Gleb, (russisk: Борисоглебский, norsk: Skoltfossen, finsk Kolttaköngäs) er et russisk område på ca. 3,8 km² beliggende på vestbredden av Pasvikelven på grensen mot Finnmark. Det er gjerne omtalt som en russisk enklave, men i tilfelle så er det en eksklave som er skilt fra moderlandet (Russland) av Pasvikelven (og det bru over elva).

HistorieRediger

Trifon av Petsamo, som levde på 1500-tallet og som misjonerte blant skoltesamene, bygget de russisk-ortodokse kirkene i Boris Gleb og i Neiden i 1565. Navnet Boris Gleb kommer av helgenene Boris og Gleb, som spiller en viktig rolle innenfor den russisk-ortodokse kirke. Kirken i Boris Gleb var en enkel tømmer­bygning bestående av tre deler som ble skoltesa­menes viktig­ste kirke. Den brant ned i 1944. Mot slutten av 1800-tallet ble det bygget en større og staseligere kirke ved siden av den opprinnelige. Denne nye kirken står fremdeles og er blitt restaurert og tatt i bruk igjen for kun få år siden.

Grensen mellom Norge og Russland ble endelig fastlagt som en del av grensekonvensjonen av 1826 mellom Sverige og Russland. Fra 1500-tallet var Varangerfjorden regnet som grensen mellom de to riker, mens det indre av landet ikke var formelt delt. På grunn av den religions-historiske tilknytningen til Russland ble området rundt Boris Gleb lagt til Russland, selv om dette lå på «norsk» (vestre) bredd av Pasvikelven. Som kompensasjon ble hele området mellom nedre del av Pasvikelven og Grense Jakobselv lagt til Norge. Det er den "bulen" først mot øst og så nordover langs Jakobselven til Varangerfjorden.

I mellomkrigstiden tilhørte Boris Gleb Finland som en del av Petsamo (Petsjenga) (1920 - 1944). Etter Annen verdenskrig ble Boris Gleb igjen en del av Russland, denne gangen i Russiske SFSR som en del av Sovjetunionen. Formelt ble dette hjemlet i våpenhvileavtalen etter den finske fortsettelseskrigen, som en del av krigskompensasjonen Finland måtte gi til Sovjetunionen.

DrikkehulletRediger

I 1965 åpnet russerne for visumfri adgang for nordmenn til Boris Gleb. Ordningen med dette såkalte «drikkehullet» ble raskt stoppet fra norsk side av sikkerhetspolitiske, eller overvåkingspolitiske grunner[1].

SkremmeskuddetRediger

I juni 1968 ble Boris Gleb åsted for en helt annen episode i historien, hvilket blir betegnet som den største sovjetiske aggresjon overfor Norge siden krigen. Tidlig om morgenen den 7. juni 1968 rullet 60-70 stridsvogner av typen T-54 frem mot norskegrensen. Garnisonen i Sør-Varanger ble satt i høyeste beredskap, fikk utlevert skarpe skudd og gjorde seg klar til væpnet konflikt. Ifølge Plakaten på veggen skulle det åpnes ild mot enhver krenkelse av grensen. Sovjetarmeen stanset 30 meter unna. Konfrontasjonen varte til 10. juni da de sovjetiske styrkene trakk seg tilbake fra grenseområdene.

KraftverkRediger

Kraftverket i Boris Gleb leverer mye av sin produksjon til Norge. Kraftverket disponerer et [2] 1,01 hektar stort område på norsk side av grensen som er gjerdet inn. Det ble bygget klart i 1963 og en vei ble da bygget over elva ved kraftverket til Boris Gleb.

LitteraturRediger

  • «Et besøk i skoltelapp-byen ved Boris-Glebs nye kirke og prestegård. (Folkevennen 1879.)» I: Wessel, A: B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes, side 66-78.

GalleriRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger