Pasvikelva

Pasvikelva Paččjokk Báhčaveajjohka Paatsjoki
Патсойоки – Patsojoki Paččvei
Harefossen i Pasvikelva, noen kilometer sør for Boris Gleb. Bildet er tatt mot nordøst og Russland ligger på motsatt side av elva.
Land		Norge Russland Finland
Lengde hovedløp		142,8 km ^[1]
Lengde totalt		388,1 km ^[2]
Nedbørfelt		18 288 km² ^[2]
Middelvannføring		167,4 m³/s ^[2]
Start		Enaresjøen
– Høyde		118 moh.
– Koord.		68°53′43″N 28°23′43″Ø
Fjerneste kilde		Tjern 4 km øst for Kalmakaltio
– Høyde		383,3 moh.
– Koord.		68°29′56″N 24°49′21″Ø
– Vannstreng		Avisuorajoki - Ivalojoki - Enaresjøen - Pasvikelva
Munning		Bøkfjorden 5 km sørøst for Kirkenes
– Koord.		69°40′52″N 30°06′39″Ø
Sideelver
– Høyre		Rjussjanjoki, Kuvernerinjoki, Kolosjoki, Sjuonijoki, Menikkajoki, Laukkujoki, Sejgijoki, Kornetijoki, Nautsijoki
– Venstre		Bodibekken, Sametielva, Skjellbekken, Spurvbekken. Ellenelva, Gjøkbekken, Ødevassbekken

Pasvikelva (Finnmark) 69°40′52″N 30°06′39″ØKoordinater: 69°40′52″N 30°06′39″Ø

Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden ved Elvenes bru.

Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike bihav til Atlanteren) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive tilsigsfeltene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)

Pasvikelva (skoltesamisk: Paččjokk^[3]^[4]; nordsamisk: Báhčaveajjohka^[3]; kvensk^[3] og finsk^[4]^[5]: Paatsjoki; russisk: Патсойоки – Patsojoki eller Паз – Paz; enaresamisk: Paččvei^[4]) er ei elv i Norge, Russland og Finland. Den har utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordvest gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden ved Kirkenes i Sør-Varanger. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet Ivalojoki: 388,1 km). Av dette renner de første 2,1 km på finsk territorium, fulgt av 29,3 km i Russland, deretter 107,0 km hvor elva danner riksgrensen mellom Norge og Russland, så 2,6 km i Russland ved Boris Gleb, og til slutt 1,9 km i Norge.^[1] Elva drenerer et nedbørfelt på 18 288 km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.

FiskeRediger

I elva finnes det sik, abbor, gjedde, harr og ørret. Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men det ble på 1960- og 1970-tallet bygget syv vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet.

SideelverRediger

Elvene er listet i den rekkefølge de munner ut i Pasvikelva, regnet oppstrøms fra munningen. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut, og eventuelle sideelver er innrykket. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km².

Sideelver i Norge:

Bodibekken – i Fossevatn, fra vest
Sametielva – i Skogvatn, fra nordvest
- Myrbekken – 7 km nord for Skogfoss, fra nord
- Okselva – i Lille Sameti fra sørvest
Skjellbekken – i Hasetjørna, fra nord
Spurvbekken – i Vaggatem ved Hauge, fra vest
Ellenelva – i Vaggatem ved Vaggatem, fra sørvest
- Føllelva – 4 km sørvest for Vaggatem, fra vest
Gjøkbekken – i Fjørvatnet, fra sørvest
Ødevassbekken – 4 km nord for Grensefoss, fra vest

Sideelver i Russland:

Rjussjanjoki – i Klistervatnet, fra øst
Kuvernerinjoki – i Kuetsjarvi, fra nordøst
Kolosjoki – i Kuetsjarvi, fra øst
- Malaja Kolosjoki – ved Nikel, fra nord
- Soukerjoki – 12 kilometer nordøst for Nikel, fra sørvest
Sjuonijoki – i Kuetsjarvi, fra sør
- Elv fra Pestsjanojesjøen – 1 km sør for Kuetsjarvi, fra øst
- Kasesjoki – 8 km sør for Kuetsjarvi, fra sør
- Kamagajoki – 12 km sør for Nikel, fra øst
Menikkajoki – i Svanevatn, fra sør
Laukkujoki – i Langvatnet, fra sørøst
Sejgijoki – i Hestefossdammen, fra øst
- Runnijoki – i Sejgijarv, fra øst
Kornetijoki – i Hestefossdammen, fra sørøst
- Kojjoki – 10 km øst for Grensevatnet, fra nordøst
Nautsijoki – i Grensevatnet, fra sør
- Kokhisevanjoki – 7 km øst for Janiskoski, fra sørvest
- Elv fra Vernisjaur – i Ilja-Nautsijarvi, fra nordøst
- Algsjasj – i Ilja-Nautsijarvi, fra sørvest
  - Puldsjkasj – 5 km sørvest for Ilja-Nautsijarvi, fra vest

GrenseelvRediger

Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der djupålen i elva er. Det foregår nå ny oppmåling av grensa, for første gang siden grenseoppgangen i 1947.

TømmerRediger

Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.

VannkraftverkRediger

Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele 55 000 husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende 15 000 husholdninger. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med kraftutbyggingen, blant annet Harefossen.


Kraftverk	Byggeår	Effekt	Middel- produksjon	Turbiner	Land
Kaitakoski	1959	11 MW	69 GWh	2	Russland
Jäniskoski	1951	31 MW	208 GWh	3	Russland
Rajakoski	1956	43 MW	228 GWh	3	Russland
Hestefoss	1970	47 MW	215 GWh	2	Russland
Skogfoss	1964	60 MW	258 GWh	2	Norge
Melkefoss	1978	26 MW	129 GWh	1	Norge
Boris Gleb (Skoltefoss)	1963	56 MW	272 GWh	2	Russland

BruerRediger

Bruer over Pasvikelva for offentlig transport finnes i Finland ved Enaresjøen (vei 9696), og i Norge på Elvenes (E105). I tillegg er det private kryssinger ved kraftverkene. Det land som eier et kraftverk som ligger på grensen, disponerer litt land på den andre sida.

ReferanserRediger

^ ^a ^b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
^ ^a ^b ^c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
^ ^a ^b ^c «Pasvikelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 2. april 2018.
^ ^a ^b ^c https://asiointi.maanmittauslaitos.fi/karttapaikka/?lang=sv
^ Kerkko Hakulinen og Sirkka Paikkala: Pariisista Papukaijannokkaan, s. 139. Helsinki: Kotimaisten kielten keskus, 2013.

LitteraturRediger

Barth, Jacob Bøckmann (1857): Forstmester Jacob Bøckmann Barths reise opover Pasvikelven 1857. Opptrykt i: Wessel, A. B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes.

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:Paatsjoki – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[Elvenett-1] «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017

[Nedbørfelt-2] «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017

[Stedsnavn-3] «Pasvikelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 2. april 2018.

[Lantmäteriet-4] ttps://asiointi.maanmittauslaitos.fi/karttapaikka/?lang=sv

[5] Kerkko Hakulinen og Sirkka Paikkala: Pariisista Papukaijannokkaan, s. 139. Helsinki: Kotimaisten kielten keskus, 2013.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]