Pasvikelva

elv i Norge, Russland og Finland
(Omdirigert fra Pasvikelven)

Pasvikelva (skoltesamisk: Paččjokk[3][4]; nordsamisk: Báhčaveajjohka[3]; kvensk[3] og finsk[4][5]: Paatsjoki; russisk: Патсойоки – Patsojoki eller Паз – Paz; enaresamisk: Paččvei[4]) er ei elv i Norge, Russland og Finland. Den har utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordøst gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden ved Kirkenes i Sør-Varanger. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet Ivalojoki: 388,1 km).[1] Den drenerer et nedbørfelt18 288 km² og har en middelvannføring ved munningen på 167,4 m³/s. Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.

Pasvikelva
Paččjokk
Báhčaveajjohka
Paatsjoki
Патсойоки – Patsojoki
Paččvei
Harefossen2.jpg
Harefossen i Pasvikelva, noen kilometer sør for Boris Gleb. Bildet er tatt mot nordøst og Russland ligger på motsatt side av elva.
LandNorge Norge
Russland Russland
Finland Finland
Lengde hovedløp142,8 km[1]
Lengde totalt388,1 km[1]
Nedbørfelt18 288 km²[2]
Middelvannføring167,4 /s[2]
StartEnaresjøen
  – Høyde118 moh.
  – Koord.   Cyan pog.svg68°53′43″N 28°23′43″Ø
Fjerneste kildeTjern 4 km øst for Kalmakaltio
  – Høyde383,3 moh.
  – Koord.   Steel pog.svg68°29′56″N 24°49′21″Ø
  – VannstrengAvisuorajoki - Ivalojoki - Enaresjøen - Pasvikelva
MunningBøkfjorden 5 km sørøst for Kirkenes
  – Koord.   Blue 000080 pog.svg69°40′53″N 30°06′37″Ø
Sideelver
  – HøyreRjussjanjoki, Kuvernerinjoki, Kolosjoki, Sjuonijoki, Menikkajoki, Laukkujoki, Sejgijoki, Kornetijoki, Nautsijoki
  – VenstreBodibekken, Sametielva, Skjellbekken, Spurvbekken. Ellenelva, Gjøkbekken, Ødevassbekken
Pasvikelva ligger i Finnmark
Pasvikelva
Pasvikelva
Pasvikelva
Pasvikelva (Finnmark)

Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden ved Elvenes bru.

Gjennom tre landRediger

Fra elvens utspring i Enaresjøen renner elven de første 2,1 km gjennom finsk territorium, fulgt av 29,3 km i Russland til nedstrøms Rajakoski kraftverk. Her renner elven først gjennom Norge i 875 meter, for deretter å bli grenseelv mellom Norge og Russland i 122 meter, før den renner gjennom Norge i 503 meter. Etter dette danner Pasvikelven riksgrensen mellom Norge og Russland i 105,5 km, så renner den 2,6 km gjennom Russland ved Boris Gleb, og til slutt 1,9 km gjennom Norge til utløpet i Bøkfjorden.[1]

FiskeRediger

I elva finnes det sik, abbor, gjedde, harr og ørret. Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men på 1960- og 1970-tallet ble det bygget syv vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet.

SideelverRediger

Elvene er listet i den rekkefølge de munner ut i Pasvikelva, regnet oppstrøms fra munningen. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut, og eventuelle sideelver er innrykket. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km².

Sideelver i Norge:

Sideelver i Russland:

GrenseelvRediger

Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der djupålen i elva er. Det foregår nå (2015)[6] ny oppmåling av grensa, for første gang siden grenseoppgangen i 1947.

TømmerRediger

Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.

VannkraftverkRediger

Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele 55 000 husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende 15 000 husholdninger. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med kraftutbyggingen, blant annet Harefossen.

Kraftverk Byggeår Effekt Middel-
produksjon
Turbiner Land
Kaitakoski 1959 11 MW 69 GWh 2 Russland
Jäniskoski 1951 31 MW 208 GWh 3 Russland
Rajakoski 1956 43 MW 228 GWh 3 Russland
Hestefoss 1970 47 MW 215 GWh 2 På grensen, disponeres av Russland
Skogfoss 1964 60 MW 258 GWh 2 På grensen, disponeres av Norge
Melkefoss 1978 26 MW 129 GWh 1 På grensen, disponeres av Norge
Boris Gleb (Skoltefoss) 1963 56 MW 272 GWh 2 På grensen, disponeres av Russland

BruerRediger

Bruer over Pasvikelva for offentlig transport finnes i Finland ved Enaresjøen (vei 9696), og i Norge på Elvenes (E105). I tillegg er det private kryssinger ved kraftverkene. Det land som eier et kraftverk som ligger på grensen, disponerer litt land på tilstøtende side.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
  3. ^ a b c «Pasvikelva». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 2. april 2018. 
  4. ^ a b c https://asiointi.maanmittauslaitos.fi/karttapaikka/?lang=sv
  5. ^ Kerkko Hakulinen og Sirkka Paikkala: Pariisista Papukaijannokkaan, s. 139. Helsinki: Kotimaisten kielten keskus, 2013.
  6. ^ «Et sted går grensen». nrk.no. NRK. 25. juli 2015. Besøkt 8. juni 2021. 

LitteraturRediger

  • Barth, Jacob Bøckmann (1857): Forstmester Jacob Bøckmann Barths reise opover Pasvikelven 1857. Opptrykt i: Wessel, A. B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes.

Eksterne lenkerRediger