Pasvikelva
Pasvikelva (skoltesamisk: Paččjokk;[3][4] nordsamisk: Báhčaveajjohka;[3] kvensk[3] og finsk:[4][5] Paatsjoki; russisk: Патсойоки – Patsojoki eller Паз – Paz; enaresamisk: Paččvei)[4] er ei elv i Norge, Russland og Finland. Den har utspring fra Enaresjøen i Finland, renner mot nordøst gjennom Pasvikdalen og munner ut i Bøkfjorden ved Kirkenes i Sør-Varanger. Elva har en lengde på 142,8 kilometer (medregnet Ivalojoki: 388,1 km).[1] Den drenerer et nedbørfelt på 18 280 km² og har en middelvannføring ved munningen på 208,0 m³/s.[2] Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørfeltet ligger i Finland.
| Pasvikelva Paččjokk Báhčaveajjohka Paatsjoki | |||
|---|---|---|---|
| Патсойоки – Patsojoki Paččvei | |||
 Harefossen i Pasvikelva, noen kilometer sør for Boris Gleb. Bildet er tatt mot nordøst og Russland ligger på motsatt side av elva. | |||
| Land |  Norge Russland Finland | ||
| Lengde hovedløp | 142,8 km[1] | ||
| Lengde totalt | 388,1 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 18 280 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 208 m³/s[2] | ||
| Start | Enaresjøen | ||
| – Høyde | 118 moh. | ||
– Koord.  | 68°53′43″N 28°23′43″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Tjern 4 km øst for Kalmakaltio | ||
| – Høyde | 383,3 moh. | ||
– Koord.  | 68°29′56″N 24°49′21″Ø | ||
| – Vannstreng | Avisuorajoki - Ivalojoki - Enaresjøen - Pasvikelva | ||
| Munning | Bøkfjorden 5 km sørøst for Kirkenes | ||
– Koord.  | 69°40′53″N 30°06′37″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Rjussjanjoki, Kuvernerinjoki, Kolosjoki, Sjuonijoki, Menikkajoki, Laukkujoki, Sejgijoki, Kornetijoki, Nautsijoki | ||
| – Venstre | Bodibekken, Sametielva, Skjellbekken, Spurvbekken. Ellenelva, Gjøkbekken, Ødevassbekken | ||
    Pasvikelva (Finnmark) | |||
 Pasvikelva 69°40′52″N 30°06′39″Ø | |||
Elva har hatt, og har fortsatt, stor sosioøkonomisk betydning da den har vært viktig for bosetting, fiske, reindrift, kraftproduksjon, jordbruk og skogbruksvirksomhet i Pasvikdalen. [6]
Gjennom tre land
redigerFra elvens utspring i Enaresjøen renner elven de første 2,1 km gjennom finsk territorium, fulgt av 29,3 km i Russland til nedstrøms Rajakoski kraftverk. Her renner elven først gjennom Norge i 875 meter, for deretter å bli grenseelv mellom Norge og Russland i 122 meter, før den renner gjennom Norge i 503 meter. Etter dette danner Pasvikelven riksgrensen mellom Norge og Russland i 105,5 km, så renner den 2,6 km gjennom Russland ved Boris Gleb, og til slutt 1,9 km gjennom Norge til utløpet i Bøkfjorden.[1]
Fiske
redigerElven er rik på fisk og inneholder minst 15 forskjellige fiskearter. Blandt dem er sik (Coregonus lavaretus), abbor (Perca fluviatilis), gjedde (Esox lucius), lake (Lota lota), harr og ørret (Salmo trutta)[7]. Sportsfiske etter brunørret (Salmo trutta) er populært og fisk fra elva har hatt en viktig rolle i kostholdet til lokalbefolkningen.[6] Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men i 1960- og 1970-årene ble det bygget syv vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet.
Sideelver
redigerElvene er listet i den rekkefølge de munner ut i Pasvikelva, regnet oppstrøms fra munningen. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut, og eventuelle sideelver er innrykket. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km².
|
Sideelver i Norge:
|
Sideelver i Russland:
|
Grenseelv
redigerEttersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der djupålen i elva er. Det ble senest i 2015 foretatt en [8] ny oppmåling av grensa, for første gang siden grenseoppgangen i 1947.
Tømmer
redigerPasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.
Vannkraftverk
redigerDet produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele 55 000 husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende 15 000 husholdninger. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med kraftutbyggingen, blant annet Harefossen.
| Kraftverk | Byggeår | Effekt | Middel- produksjon |
Turbiner | Land |
|---|---|---|---|---|---|
| Kaitakoski | 1959 | 11 MW | 69 GWh | 2 | Russland |
| Jäniskoski | 1951 | 31 MW | 208 GWh | 3 | Russland |
| Rajakoski | 1956 | 43 MW | 228 GWh | 3 | Russland |
| Hestefoss | 1970 | 47 MW | 215 GWh | 2 | På grensen, disponeres av Russland |
| Skogfoss | 1964 | 60 MW | 258 GWh | 2 | På grensen, disponeres av Norge |
| Melkefoss | 1978 | 26 MW | 129 GWh | 1 | På grensen, disponeres av Norge |
| Boris Gleb (Skoltefoss) | 1963 | 56 MW | 272 GWh | 2 | På grensen, disponeres av Russland |
Kultivering av ørret
redigerUtbygging av vannkraftverk og bygging av demning har ført til fragmentering av elven og hindret migrasjon hos flere fiskearter. Dette rammer særlig anadrom fisk som ørret. Det er estimert at omkring 70 % av ørretens naturlige gyte- og oppvekstområder har gått tapt som følge av kraftverksutbyggingen i Pasvikelva[9]. Som et kompensatorisk tiltak ble det innført kultivering, der det årlig settes ut ca. 5000 ørret i elven, med en minimumsstørrelse på 25 cm.[9][6] I dag anslås det at andelen villørret i elven utgjør omtrent 10-30%, mens 70-90% er estimert å være oppdrettsfisk.[10] Den høye andelen kultivert fisk skyldes lav naturlige reproduksjonen.[10]
Bruer
redigerBruer over Pasvikelva for offentlig transport finnes i Finland ved Enaresjøen (vei 9696), og i Norge på Elvenes (E105). I tillegg er det private kryssinger ved kraftverkene. Det land som eier et kraftverk som ligger på grensen, disponerer litt land på tilstøtende side.
Referanser
rediger- ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 19. juni 2017
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 1. mai 2025
- ^ a b c https://asiointi.maanmittauslaitos.fi/karttapaikka/?lang=sv
- ^ https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Paatsjoki
- ^ a b c Norsk-finsk grensevassdragskommisjon (1997). Flerbruksplan for Pasvikvassdraget. Vadsø: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen.
- ^ Amundsen, Per-Arne; Staldvik, Frode J; Reshetnikov, Yuri S; Kashulin, Nikolai; Lukin, Anatoly; Bøhn, Thomas; Sandlund, Odd T; Popova, Olga A (1. juni 1999). «Invasion of vendace Coregonus albula in a subarctic watercourse». Biological Conservation. 3. 88: 405–413. ISSN 0006-3207. doi:10.1016/S0006-3207(98)00110-4. Besøkt 29. april 2025.
- ^ «Et sted går grensen». nrk.no. NRK. 25. juli 2015. Besøkt 8. juni 2021.
- ^ a b Klütsch, Cornelya F. C.; Maduna, Simo N.; Polikarpova, Natalia; Forfang, Kristin; Aspholm, Paul Eric; Nyman, Tommi; Eiken, Hans Geir; Amundsen, Per-Arne; Hagen, Snorre B. (2019). «Genetic changes caused by restocking and hydroelectric dams in demographically bottlenecked brown trout in a transnational subarctic riverine system». Ecology and Evolution. 10 (på engelsk). 9: 6068–6081. ISSN 2045-7758. PMC 6540707
. PMID 31161019. doi:10.1002/ece3.5191. Besøkt 30. april 2025.
- ^ a b Günther, Publisert: 02 12 2021 Av: Morten. «Kultivering av ørreten i Pasvikelva påvirker bestandens genetiske stabilitet». Nibio (på norsk). Besøkt 30. april 2025.
Litteratur
rediger- Barth, Jacob Bøckmann (1857): Forstmester Jacob Bøckmann Barths reise opover Pasvikelven 1857. Opptrykt i: Wessel, A. B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes.
