Åpne hovedmenyen

Frigjøringsmonumentet i Kirkenes

Frigjøringsmonumentet i Kirkenes

Koordinater: 69°43′41″N 30°2′59″Ø

«Frigjøringsmonumentet»
«Russemonumentet»
«Russermonumentet»
Русский монумент
Памятник советскому солдату
Soviet Liberation Monument
Foto: 2007
Basisdata
Kunstner:Stinius Fredriksen
ÅrAvduka 8. juni 1952
TypeKrigsminnesmerke i form av monumental skulptur av sovjetisk soldat, støpt i bronse, oppsatt på sokkel.
Reist i takknemlighet over Den røde armés frigjøring av Sør-Varanger i oktober 1944
InskripsjonОтважным советским солдатам в память об освобождении города Киркенес, 1944 г.
Til Sovjetsamveldets tapre soldater: Til minne om frigjøringen av Kirkenes 1944.
Fysiske mål
Høydeca. 5,5 m (medregna sokkel på 3,5 m)
Geografisk plassering
By:Kirkenes

«Frigjøringsmonumentet», vanligvis kalt «Russemonumentet»[1] eller «Russermonumentet»,[2] er et nasjonalt krigsminnesmerke i Kirkenes i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Det ble reist som et norsk-sovjetisk monument for å hedre Den røde armés innsats i frigjøringa av Øst-Finnmark i oktober 1944, etter over fire år med tysk okkupasjon under andre verdenskrig.

Minnesmerket står i Roald Amundsens gate på Haganes i sentrum av byen. Det består av en to meter høy statue som er støpt i bronse og plassert øverst på en sokkel av steinblokker som er 3,5 meter høy og 1,3 meter brei.[2] Statuen forestiller en ung, sovjetisk soldat som står oppreist med maskinpistol i hendene. Foran på sokkelen er det et relieff av Sovjetunionens statsvåpen og innskrifter på russisk og norsk. Skulpturen ble modellert av Stinius Fredriksen, og monumentet ble avduka 8. juni 1952.[3]

Bakgrunn og historieRediger

 
Sovjetiske soldater møter norske kvinner og menn i det frigjorte Sør-Varanger 25. oktober 1944. Under den tyske tvangsevakueringa og nedbrenninga av Finnmark denne høsten, gjemte 3–4000 seg i A/S Sydvarangers gruveganger i Bjørnevatn.[4]

Kirkenes var det siste stedet som ble okkupert i Norge under andre verdenskrig, og det første som ble befridd 25. oktober 1944. Da tyskerne trakk seg tilbake og tvangsevakuerte og brant ned Finnmark denne høsten, gjemte 3–4000 mennesker seg i gruvetunnelene til A/S Sydvaranger i Bjørnevatn.[4] De sovjet-russiske soldatene ble i byen til 25. september 1945.

Initiativet til et minnesmerke over falne soldater ble tatt av Sovjetunionen, og et utkast ble utarbeida av arkitektene Savkevitsj og Pribulski.[2] Da russerne imidlertid trakk seg ut av prosjektet, ble det gjennomført og betalt av den norske staten.

Billedhoggeren Stinius Fredriksen (1902–1977) utforma «Frigjøringsmonumentet» rett etter krigen. Opprinnelig hadde han modellert en død «tysk riksørn» liggende under støvelen til den russiske soldaten som symbol på seieren over den tyske okkupasjonsmakta. I 1951, året før «Russemonumentet» på Haganes kom opp, ble det imidlertid bestemt på regjeringsnivå at ørnefiguren måtte slipes vekk fra avstøpninga for ikke å forstyrre Norges forbindelser til USA og Vest-Tyskland. Den unge, liberaldemokratiske forbundsrepublikken ble kontrollert av de allierte vestmaktene, ble ansett som kommende NATO-alliert og hadde i 1949 beholdt den tradisjonsrike ørnen i sitt nye riksvåpen uten nazistenes hakekors. Etter frigjøringa hadde dessuten den kalde krigen utvikla seg og gjort forholdet mellom det kapitalistiske USA og kommunistiske Sovjetunionen svært anstrengt. Den negative ørnesymbolikken på monumentet ble derfor oppfatta som unødig provoserende, krigersk og antitysk. Fredriksen fjerna da motvillig hodet og vingene på ørnefiguren og forandra den til en stein.[5][6][7]

Monumentet var opprinnelig tenkt å være 2,5[2] eller 13 meter høyere, og med en evig brennende ild,[8] men det ble sett på som overdrevent og for dominerende. Den oppmurte steinsokkelen ble tegna av arkitekten Gudolf Blakstad.

Til avdukninga søndag 8. juni 1952 kom blant andre fiskeriminister Peder Holt og representanter fra sovjets ambassade.[9]

KransenedleggelserRediger

Det blir ofte lagt ned blomster ved minnesmerket, både av folk fra Norge og Russland. På frigjøringsdagene 8. mai[10] og 25. oktober, dagen Kirkenes ble endelig befridd etter kamper mellom tyske og sovjetiske soldater, blir det lagt ned krans.[11] 9. mai hvert år markeres frigjøringa i Sør-varangers vennskapskommune Petsjenga i Russland med taler og kransenedleggelser.[12]

Ved 50-årsmarkeringa for russernes frigjøring av Øst-Finnmark la kong Harald og Russlands utenriksminister Andrej Kosyrev ned kranser ved Minnesmerket for falne sovjetiske soldater. 25. oktober 2019, på 75-årsdagen for begivenhetene høsten 1944, gjorde utenriksminister Ine Eriksen Søreide, den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov, sjef for den russiske Nordflåten, viseadmiral Aleksandr Moiseyev, og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Rune Jacobsen, det samme.[13] Også kong Harald og statsminister Erna Solberg var til stede under arrangementet 2019, mens Grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger stilte med æresvakter.[14] Samme dag var det også blitt lagt ned kranser ved «Krigsmødremonumentet» i Kirkenes,[15] mens forsvarsminister Frank Bakke-Jensen bekransa partisanminnesmerket ved Skytterhusfjellet to dager tidligere.[16][17]

 
ОТВАЖНЫМ
СОВЕТСКИМ
СОЛДАТАМ
В ПАМЯТЬ ОБ
ОСВОБОЖДЕНИИ
ГОРОДА КИРКЕНЕС
1944 Г.
 
TIL
SOVJETSAMVELDETS
TAPRE SOLDATER
TIL MINNE OM
FRIGJØRINGEN AV
KIRKENES
1944
 
– Inskripsjon på russisk og norsk

Monumenter med samme navnRediger

På samme måte som det er flere krigsminner i Norge som har blitt kalt «frigjøringsmonumentet», er det «Russemonumentet» på Trondenes til minne om russiske krigsfanger.[18]

ReferanserRediger

  1. ^ Et monument over frigjøringen (leserinnlegg i Sør-Varanger Avis 2015 om navnet på monumentet)
  2. ^ a b c d Beskrivelse av «Russermonumentet i Kirkenes» i digitalt.museum
  3. ^ [Sør-Varangers historie]. [Kirkenes]: Historielaget. 1999. s. 187. 
  4. ^ a b nrk.no 2014: – De gjemte seg i gruvegangene med fare for å bli tilintetgjort
  5. ^ Arkeolog Frans-Arne H. Stylegar om «Frigjøringsmonumentet» i Kirkenes 2015
  6. ^ Kronikk i ‘'Aftenposten’’ av Håkon Rune Folkenborg 2018: : Derfor ble den tyske riksørnen fjernet fra et norsk krigsmonument'
  7. ^ Birgitte Wisur Olsen i Sør-Varanger Avis 24. oktober 2014. Slik fikk sovjetsoldaten den unaturlige kroppsholdningen
  8. ^ [Sør-Varangers historie]. [Kirkenes]: Historielaget. 1999. s. 223. 
  9. ^ Friheten 1952.06.09. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1952-06-09. s. 1 og 8. 
  10. ^ Tale og kransnedleggelse ved Russemonumentet i Kirkenes ved arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie på Frigjørings- og veterandagen 8. mai 2019
  11. ^ NRK 2014: Frigjøringa av Øst-Finnmark – en rask innføring
  12. ^ Sør-varanger kommune: Frigjøringsmarkeringen i Kirkenes og Nikel
  13. ^ The Barents Observer 26. oktober 2019: There is a tough security situation in the North, but today Norway and Russia talked friendship and war victory
  14. ^ Sør-varanger kommunes filmopptak av 75-års frigjøringsmarkering 2019
  15. ^ kongehuset.no 25. oktober 2019: Feiret freden i nord
  16. ^ nrk.no 24. oktober 2019: Historisk beklagelse til partisanene: – Det gjenstår fortsatt én ting
  17. ^ dagbladet.no: Frigjøringen av Øst-Finnmark Sa unnskyld etter 75 år På vegne av det offentlige Norge beklager forsvarsminister Frank Bakke-Jensen behandlingen partisanene og deres familier etter andre verdenskrig.
  18. ^ lokalhistoriwiki om «Russemonumentet» på Trondenes

Eksterne lenkerRediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata