Art deco
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
Art deco (av fransk: Exposition internationale des arts décoratifs et industriels modernes) var en bevegelse innenfor dekorativ kunst tidlig på 1900-tallet, som vokste til å influere arkitektur, mote og visuell kunst.
OversiktRediger
Art deco tok navnet sitt fra Verdensutstillingen som ble arrangert i Paris i 1925, som tidligere hadde navnet Exposition Internationale des Arts Décoratifs et Industriels Modernes. Her ble franske luksusvarer fremvist og dette ble gjort for å forsikre verden om at Paris fortsatt var det internasjonale senteret for stil etter første verdenskrig.
Art deco var en av hovedretningene i Europa fra tidlig i 1920-årene og nådde USA rundt 1928, og utviklet seg raskt til Streamline Moderne gjennom 1930-årene, i tiåret som amerikanisert art deco er mest assosiert med i dag.
Paris opprettholdt sin status som sentrum for art deco-designet, gjennomført i møbler av Jacques-Emile Ruhlmann, den mest kjente art deco-møbeldesigneren og kanskje den siste av de tradisjonelle parisiske ébénistes, Jean-Jacques Rateau, bedriften Süe et Mare, skjermbrett fra Eileen Gray, smijernet fra Edgar Brandt, metall- og lakkarbeidene fra Jean Dunand, glass fra René Lalique og Maurice Marinot, klokker og smykker fra Cartier.
Uttrykket art deco ble først brukt under Verdensutstillingen i 1925, men kom ikke i vanlig bruk før det ble reevaluert i 1960-årene. Utøverne arbeidet ikke som et koherent miljø. Stilen betegnes vanligvis som eklektisk, og henter inspirasjon fra et vell av ulike kilder, deriblant:
- Tidlige verk fra Wiener Werkstätte; funksjonell industriell formgiving
- «Primitiv kunst» fra Afrika, Egypt og de mexicanske aztekerne
- Antikk gresk skulptur og keramikkformgiving fra den mindre naturalistiske arkaiske perioden
- Leon Baksts kulisser og kostymer til Sergej Djagilevs Ballets Russes
- Oppdelte, krystallinske og fasetterte former fra dekorativ kubisme og futurisme
- Flere former for neoklassisisme: Boullée, Schinkel
- Alt som ble assosiert med jazz og jazzens tidsalder
- Dyremotiver og dyreformer; tropisk bladverk; ziggurater; krystaller; stiliserte soloppganger; stiliserte fontenemotiver
- Atletiske og «moderne» kvinneformer; 1920-årenes korte kvinnefrisyrer
- Den industrielle tidsalders teknologi som radioen og høyhus.
I samsvar med disse påvirkningene er art deco kjennetegnet ved bruken av materialer som aluminium, rustfritt stål, lakk, intarsia, hai- og sebraskinn. Den djerve bruken av sikksakk- og avtrappede former, og spenstige kurver (til forskjell fra sinuskurvene i art nouveau), chevron-mønstre, og solstrålemotiv. En del av disse motivene var allestedsnærværende – for eksempel ble solstrålemotivet benyttet i slike sammenheneger som kvinnesko, radiatorgrill, auditoriet i Radio City Music Hall og i spiret på Chrysler Building.
Art deco er en overdådig stil, og denne overdådigheten er tilskrevet en reaksjon på den påtvungne sparsommeligheten i årene under den første verdenskrig.
Art deco var en populær stil for kinointeriører, teatre og de store passasjerskipene som Ile de France og Normandie.
En parallell strømning fulgte hakk i hæl, strømlinjeformen eller Streamline Moderne, var påvirket av strømlinjeformete industriprodukter som ble frembrakt gjennom vitenskap og masseproduksjon. Typiske forbilder er geværkulen og passasjerskipene, hvor hydro- og aerodynamiske tilpasninger er formgenererende. Chryslers Air-Flo design fra 1933 (date) hadde stor suksess, «strømlinjete» former ble anvendt til og med på produkter som blyantspissere, kjøleskap og kjøkkenmaskiner.
I arkitekturen ble art deco-byggene kjennetegnet av avrundete hjørner, spesielt i bygg ved veikryss.
Enkelte historikere ser på art deco som en type eller tidlig form for modernisme.
Art deco tapte langsomt terreng i vest etter den kom inn i masseproduksjonen, ble latterliggjort som prangende og for å gi et falsk bilde av luksus. Til slutt ble stilen overkjørt av den spartanske holdningen som hersket under den andre verdenskrig. I koloniene, som for eksempel India, ble stilen en døråpner for modernisme og var i fortsatt bruk langt inn i 1960-årene.
En fornyet interesse for art deco oppsto innen grafisk formgiving i 1980-årene, hvor stilens sammenheng med film noir og 1930-årenes glamour førte til at art deco ble brukt i reklamen for smykker og moter.
Dette er fremdeles herfra at det store flertallet av amerikanere har bildet av hva art deco bærer i seg.
I London kan man finne art deco i forbindelse med London Underground, og svært mange av T-banestasjonene i forstedene er bygd i denne stilen. Arnos Grove undergrunnsstasjon er en av de mest kjente stasjonene i art deco. Hovedkvarteret til London Transport 55_Broadway, tegnet av Charles Holden, er også gjennomført i art deco-stil. Hotellet Claridge's på Mayfair i London er også kjent for sitt art deco-interiør.
Kjente art deco-kunstnere og -designereRediger
Kjente art deco-arkitekterRediger
Norske art deco-bygningerRediger
- Forum Kino, Bergen
- Folketeateret, Oslo
- Sauda III, Sauda
- Studentersamfundet i Trondhjem, "Eystein Michaelsens Merry-go-round" i Trondheim
Kjent art deco-designRediger
- Argyle Hotel i Los Angeles, California
- Bullock's Wilshire-bygningen i Los Angeles, California (nå lokaler for Southwestern University School of Law)
- Empire State Building
- Chrysler Building
- Dallas Fair Park Hall of State
- Golden Gate Bridge
- Fisher Building i Detroit
- Guardian Building i Detroit
- Mapes Hotel i Reno, Nevada
- Peace Hotel i Shanghai
- Paramount dansehall i Shanghai
- Asmara, hovedstaden i Eritrea
- Passasjerskipene «Ile de France», «Normandie» og «RMS «Queen Mary»»
- Montreal Eaton restaurant i 10. etasje er en kopi av restaurantsalen på første klasse på SS Ile de France.
- Bombeflyet Boeing B-17 Flying Fortress
- Napier (New Zealand) – I 1931 ble byen Napier rammet av et jordskjelv, som startet en rekke branner. Byen ble gjenoppbygget i art deco.
- Hoover-bygningen, Perivale, London
- Kontorbygningen India Tyres of Inchinnan, Inchinnan, Renfrewshire, Skottland
- Anzac War Memorial, Sydney bygget 1929–1934, designet av C Bruce Dellit (1900–1942), skulptør Rayner Hoff.
- Rockefeller Center med Radio City Music Hall
- Université de Montréal, hovedbygningen
- Supreme Court of Canada i Ottawa
- Marine Building i Vancouver
- Østre og vestre deler av Arsenal stadion i London
- Eltham Palace påbygg, Sørøst-London
- The Colleen Moore Dollhouse i Chicago, Illinois Museum of Science and Industry
- Boston Avenue Methodist Church i Tulsa, Oklahoma. Tegnet av Bruce Goff.
- Rådhuset i Asheville, Nord-Carolina, bygget 1926–1928 [1].
- Cincinnati Museum Center på Union Terminal i Cincinnati, Ohio.
- Waterman Phileas' fyllepenn
- Chicago, Illinois
- 720 og 730 Fort Washington Avenue, i Hudson Heights-området av Manhattan i New York, New York.
- South Beach i Miami Beach, Florida.
- Tidligere Pennsylvania Railroad 30th Street Station og Suburban Station i Philadelphia, Pennsylvania
Jean Gardners bok Houses of the Art Deco Years (ISBN 1-898030-71-5) tar for seg art decos innflytelse på forstedsbebyggelsen i England. Hun tar for seg hver enkelt arkitektonisk utforming, kapittel for kapittel, for å vise i hvor stor utstrekning art deco-stilen har influert britisk privatbebyggelse på 1920- og 1930-tallet.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Art Deco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Art Deco – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Art deco møbler og antikviteter
- www.Art-Deco.de
- ArtLex om art deco
- V & A Art Deco exhibition, 2003
- Artikkel om Anzac Memorial med fotografier
- Art deco smykker
- Art deco arkitektur-omvisning i Chicago
- Jean Gardner
- New York Art deco-arkitektur
- Stor samling av fotografier
