Paal Berg
Paal Olav Berg (født 18. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968 i Bærum) var en norsk jurist, hjemmefrontleder og politiker som representerte Venstre. Han var sosialminister (1919–1920) og justisminister (1924–26) i to Venstre-regjeringer og var høyesterettsjustitiarius fra 1929 til 1946. Under andre verdenskrig var han sentral i motstandsarbeidet mot den tyske okkupasjonen gjennom rollene i «Kretsen» og Hjemmefrontens Ledelse.
| Paal Berg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. jan. 1873[1][2][3] Hammerfest[4] | ||
| Død | 24. mai 1968[3] (95 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Sigrun Berg | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Johan Ludwig Mowinckels første regjering Gunnar Knudsens andre regjering Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og hans hustru Annette Karoline Rotnes (1838–91). Paal Bergs far var født på gården Berg i Nes på Romerike. Paal Berg likte å betrakte seg som romeriking, selv om han var født i Finnmark.
Faren ble 1887 utnevnt til tollkasserer i Fredrikstad, og her tok Paal examen artium i 1890. Han tok juridisk embetseksamen i Kristiania i 1895, og etter noen år som dommerfullmektig og advokatfullmektig studerte han rettsvitenskap i utlandet.[5] Paal Berg var også far til tekstilkunstneren Sigrun Berg.
Karriere rediger
Han ble assessor i 1900 i Oslo byrett og ekstaordinær høyesterettsdommer i 1913.[5] I 1918 ble han fast dommer samme sted.[5] Han var Arbeidsrettens første formann, fra 1. januar 1916 til 31. august 1948.
Etter hvert ble han også mer aktiv innen politikk. Etter at han i praksis forfattet utkastet til arbeidstvistloven som ble vedtatt i 1915, ble han i 1919 utnevnt som sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering mellom 1919 og 1920.
Mellom 1924 og 1926 var han justisminister i Johan Ludwig Mowinckels første regjering. Han ble høyesterettsjustitiarius i 1929.
Andre verdenskrig rediger
Som høyesterettsjustitiarius fikk han i første omgang en sentral rolle i norsk krigshistorie. Under Bergs ledelse opprettet Høyesterett 15. april 1940 Administrasjonsrådet som et styringsorgan etter Tysklands okkupasjon av deler av Norge. Rådets hensikt førte blant annet til at Vidkun Quisling delvis ble spilt utover sidelinjen som ministerpresident. Berg deltok også i Riksrådsforhandlingene med tyskerne sommeren 1940.
Til tross for å inneha en slik formell rolle i det okkuperte Norge, var han langt fra en kollaboratør. Historikeren William L. Shirer gikk til og med så langt som å anse ham som motstandsbevegelsens hemmelige leder.[6]
Berg ble senere en sentral mann i «Kretsen», en gruppering som ledet en del av den sivile motstanden, og var derfor med på de såkalte «Grimelundsmøtene» på Grimelund gård. Dette førte til at han i juni 1943 motvillig tok imot anmodningen fra regjeringen i London om å bli leder for Hjemmefronten, til tross for at en slik organisering ennå ikke fantes. Først i 1944 ble det som formelt ble kalt «Hjemmefrontens Ledelse» (HL) dannet, med Berg som formann.
Etterkrigstiden rediger
Etter andre verdenskrig falt det på Paal Berg å forsøke å danne en samlingsregjering som skulle virke frem til stortingsvalget høsten 1945, men motstand – ikke minst fra stortingspresident C.J. Hambro og fra sitt eget parti Venstre – samt hans alder (han var 72 i 1945) førte til at Berg ga opp. Istedenfor ble Einar Gerhardsens første regjering dannet.
Han var riksmeklingsmann i tre år fra 1946 til 1948. Berg ble også rådsformann i VG, som ble dannet av sentrale hjemmefrontmenn i 1945.
Utmerkelser rediger
Berg ble 29. juni 1946 tildelt storkors av St. Olavs Orden for «embetsfortjeneste».[7]
Bergs familie ble tilbudt begravelse på statens bekostning, men de etterlatte takket nei til dette.
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 115[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Paal Olav Berg, Store norske leksikon-ID Paal_Olav_Berg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Paal Olav Berg, Norsk biografisk leksikon ID Paal_Berg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Paal Olav Berg[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Paal Berg- Hjemmefrontens leder.». Aftenposten. 14. mai 1945. s. 3.
- ^ Shirer 1990: s. 935
- ^ Norges Statskalender 1948 s. 1092.
Litteratur rediger
- Per Eivind Hem (2012). Megleren: Paal Berg, 1873-1968. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-23427-9.
- William L. Shirer: "The Rise and Fall of the Third Reich", Simon & Schuster, New York 1990 ISBN 0-671-72868-7
Eksterne lenker rediger
- (en) Paal Berg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Paal Berg hos Virksomme ord
| Forgjenger: Herman Scheel |
Høyesterettsjustitiarius (1929–1946)
|
Etterfølger: Emil Stang |