Carl P. Wright

norsk politiker

Carl August Petersen Wright (født 7. september 1893 i Porsgrunn, død 28. april 1961) var en norsk forretningsmann, motstandsmann og stortingsrepresentant for Høyre. Wright representerte kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker i tre perioder på Stortinget fra 1945 til 1954, og var vararepresentant i perioden 1934–1936. Før dette var han aktiv i kommunepolitikken i Porsgrunn og var blant annet ordfører i to perioder fra 1931 til 1936. Hans far Alfred P. Wright var også stortingsrepresentant. Hans mor var Helene Gulbranson, datter av godseier Carl August Gulbranson (1831-1910). Under andre verdenskrig deltok Wright i kampene i april og i mai 1940, i motstandsarbeidet i Telemark og i det norske eksilforsvaret.

Carl P. Wright
Født7. sep. 1893[1][2][3]Rediger på Wikidata
Porsgrunn
Død28. apr. 1961[2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
FarAlfred P. Wright
MorHelene Gulbranson
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Ordfører i Porsgrunn
1931–1936
ValgkretsPorsgrunn
Stortingsrepresentant
1937–1953
ValgkretsArendal, Brevik, Grimstad, Kragerø, Notodden, Porsgrunn, Risør, Skien

Carl August Petersen Wright er oppkalt etter sin morfar Carl August Gulbranson. Han er fetter av Høyesterettsadvokat Carl August Hans Jacob Gulbranson. (1900-1961)

Forretningskarriere rediger

Carl Wright vokste opp i Porsgrunn og tok eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium 1913. Han etterfulgte faren som bedriftsleder for P. M. Petersen & Søn, hvor han ble eneinnehaver 1930. I 1920 ble han disponent for Norrøna A/S som produserte slipeskiver, møllesteiner og treslipesteiner for eksport. Han var administrerende direktør fra 1927 til sin død.

Politisk karriere rediger

I 1922 ble Wright valgt inn i Porsgrunn bystyre for Høyre, hvor han ble sittende til 1925. Fra 1925 til 1927 satt han i formannskapet og i 1928 hadde han en kort periode som varaordfører. Deretter ble han valgt til ordfører i to perioder; 1931-1934 og 1934-1936. Etter stortingsvalget i 1933 ble han vararepresentant nr 1 for kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker (Arendal, Brevik, Grimstad, Kragerø, Notodden, Porsgrunn, Risør, Skien) i perioden 1934-1936. I stortingsvalget i 1936 ble han valgt inn på Stortinget og var dermed formelt sett stortingsrepresentant gjennom hele andre verdenskrig. Etter innsatsen under krigen ble han gjenvalgt i stortingsvalget i 1945 og satt perioden 1945-1949. Til tross for at Høyre gikk noe tilbake i stortingsvalget i 1949 ble Wright gjenvalgt for perioden 1950-1953.

Til stortingsvalget i 1953 ble valgordningen endret og fylkene ble valgkretser. Carl P. Wright som tidligere bare hadde representert byene, ble da forkastet i nominasjonen til fordel for John Lyng. Flertallet mente Wright hadde liten appell utenfor byene og hadde uttjent sin tid. Til tross for at Høyre gikk frem i valget og fikk fire ekstra mandater på Stortinget, lyktes partiet ikke med å få representasjon fra Telemark.

Stortingskomiteer rediger

  • Protokollkomiteen 13. desember 1945 – 10. januar 1950
  • Protokollkomiteen 23. januar 1950 – 10. januar 1954

Andre verdenskrig rediger

Wright deltok i kampene etter Nazi-Tysklands invasjon av Norge 9. april 1940, og var sterk motstander av kompromisser med okkupasjonsmakten under forhandlingene sommer og høst samme år. Etter at okkupasjonen var et faktum, var han med på å organisere det første motstandsarbeidet i Telemark, sammen med Sverre Løberg og deres venner Didrik Cappelen senior og Didrik Cappelen junior i Skien. Wright var sjefredaktør for motstandsavisen Alt for Norge[4] og ble medlem av «Kretsen», han var derfor med på de såkalte «Grimelundsmøtene» på Grimelund gård. Han ble arrestert av Gestapo og satt på Møllergata 19 fra 20. oktober til 11. november 1941, deretter Grini fangeleir til 21. november, og da igjen Møllergata 19 til 6. februar 1942[5] På grunn av torturen han ble utsatt for i Møllergata 19, ble han overført til Ullevål sykehus, hvor han klarte å rømme. Han kom seg deretter over til Sverige og videre til Storbritannia. Der ble han godtatt som offisersaspirant i Marinen, til tross for at han var 49 år. Han var marineoffiser fra 1942 til 1945 og aktiv med både militære oppgaver og offentlige verv frem til frigjøringen.[6]

Etter Stortinget rediger

Etter å ha blitt forkastet i renominasjonen til Stortinget, ble Wright mindre aktiv politisk. Han tok imidlertid en rekke verv som president i Norges Forsvarsforening 1957–1961, styremedlem i Det norske Flyktningeråd, styremedlem i Hjartdøla kraftverk 1956-1959, styremedlem i Bagn kraftverk 1956-1959, styremedlem i Åbjøra kraftverk 1956-1959, styremedlem i Utskrevne marineoffiserers samfund, styreformann i Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening [7] m.m.

Wright var en aktiv katolikk og en betrodd rådgiver for biskop Jacob Mangers. Han ble aktiv i kampen for å få fjernet grunnlovsforbudet mot jesuittene og ble kontaktmann mellom kirken og de politiske partiene da denne saken kom opp på stortingsagendaen i 1956. Særlig i Arbeiderpartiet fikk han gjennomslag. Grunnloven ble endret 1. november 1956.

Ordener rediger

Litteratur rediger

  • Jon Birkenes: Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45, Byminner 18, Skien 1982, side 304 med 22 sidehenvisninger bl.a. side 23 med fotografi [1]
  • Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [2] Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.
  • Ronald Haakonsen m.fl. (redaksjon): Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien Historielag, Skien 1995, side 41-42

Referanser rediger

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 775[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Carl August Petersen Wright, Store norske leksikon-ID Carl_August_Petersen_Wright[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Eg. Carl August Petersen Wright, Norsk biografisk leksikon ID Carl_P._Wright, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Taraldsen, Kristen (1999). Motstandspionérene. Friluftsforl. s. 72. ISBN 8291495211. 
  5. ^ Jan Christensen og Hans Cappelen: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», Ætt og Annet nr 3 - 2019, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2019, side 19-25.
  6. ^ Kai Arvid Køhler (1988). «Kap. 4 Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa». Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945. www.porsgrunn.folkebibl.no. Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 30. mai 2019. 
  7. ^ Norsk-Tsjekkoslovakisk Forenings Jubileumsblad. Oslo. 1960. 

Eksterne lenker rediger