Sverre Løberg

norsk politiker
Sverre Løberg
Født4. april 1905[1][2]
SkienRediger på Wikidata
Død30. juli 1976[2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
SkienRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, typografRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Sverre Offenberg Løberg (født 4. april 1905 i Skien, død 30. juli 1976 i Skien), var en norsk typograf, motstandsmann og politiker (Ap). Han var stortingsrepresentant fra Telemark for Arbeiderpartiet i årene 1945 til 1969 .

Sverre Løberg arbeidet frem til 1940 som typograf i høyreavisen Fylkesavisen. Etter den tyske invasjonen av Norge var han allerede i aprildagene 1940 med og startet motstandsarbeidet i Skien, sammen med blant andre Didrik «Dixe» Cappelen som var lokalpolitiker (H) og venn av Løberg.[4]. Høsten 1940 ble han angitt, arrestert og dømt til tukthus. Frem til våren 1945 satt han i et tredvetalls tyske fengsler og konsentrasjonsleirer, deriblant konsentrasjonsleirene Sachsenhausen og Dachau.[5] Kort tid etter at han ble satt fri, reiste han tilbake til Tyskland for å assistere med å finne etterlatte norske fanger.

Løberg ble innvalgt som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet allerede i 1945. I etterkrigstiden markerte han seg på Arbeiderpartiets venstrefløy, blant annet som NATO-motstander. I sin periode som stortingsmann gjorde han også tjeneste som innpisker for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Løberg markerte seg som en frittalende og slagferdig politiker og en uredd debattant. Da Hans S. Jacobsen i 1966 fikk oversatt Quislingbiografien «Quisling — Prophet without Honour» av Ralph Hewins, kalte han Jacobsen en historieforfalsker, og Jacobsen svarte med injuriesøksmål. Saken gikk for Oslo byrett i 1969. Løberg vant saken, tilslutt også i Høyesterett. Løbergs sak ble ført av Annæus Schjødt jr.[6] Saken stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv om okkupasjonshistorien.

I 1970 ble Løberg utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Det er reist en byste av ham i Skien.

BibliografiRediger

  • Det jeg husker best – selvbiografi, Aschehoug, 1966

Litteratur. KilderRediger

  • Jon Birkenes: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», Byminner 18, Skien 1982, side 22 ff. m.fl.[1]
  • Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [2]
  • Ronald Haakonsen (redaktør): Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45, Skien historielag, Skien 1995, side 37, 40 ff. [3]

ReferanserRediger

  1. ^ nbl.snl.no
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Sverre Offenberg Løberg, Store norske leksikon-ID Sverre_Offenberg_Løberg
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Sverre Offenberg Løberg, Norsk biografisk leksikon ID Sverre_Løberg
  4. ^ Jan Christensen og Hans Cappelen: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», Ætt og Annet nr 3 - 2019, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2019, side 19-25
  5. ^ Løberg, Sverre (1966). Det jeg husker best. Oslo: H. Aschehoug. 
  6. ^ Mendelsohn, Oskar (1987b). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. 2. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025241. 

Eksterne lenkerRediger