Didrik Cappelen (1900–1970)
Didrik «Dixe» Cappelen (født 8. oktober 1900 i Kviteseid i Telemark, død 21. august 1970 i Skien) var en norsk jurist, politiker og motstandsmann under andre verdenskrig. Han ble til dels kalt «Dixe» av familie og venner.
Didrik Cappelen | |||
---|---|---|---|
Født | 8. okt. 1900 Kviteseid kommune | ||
Død | 27. aug. 1970 (69 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, dommer | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Gudrun Cappelen | ||
Far | Didrik Cappelen | ||
Søsken | Hans Cappelen Ingrid «Linge» Langaard | ||
Barn | Didrik Cappelen Hans Cappelen | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Familie
redigerDidrik Cappelen var sønn til høyesterettsadvokat Didrik «Diddi» Cappelen (død 1941) og ektefelle Antoinette «Nette», født von der Lippe. Han var sønnesønn til godseier Didrik Cappelen, og bror til Hans Cappelen samt messearrangøren Linge Langaard født Cappelen.
Didrik Cappelen var gift med Gudrun Cappelen født Knudsen (1910–1997), datter til «Mosse» og Erik Cappelen Knudsen, Borgestad gård. Paret hadde fire barn: oberst Didrik Cappelen,.Erik J. Cappelen., Anne-Margrethe Norby og Hans Cappelen.
Yrke og interesser
redigerEtter å ha seilt som sjømann, blitt cand.jur. og hatt praksis som «edsvoren fullmektig» (dommerfullmektig), ble Didrik Cappelen overrettssakfører i Skien i sin fars advokatforretning. Didrik Cappelen var sportsmann og i perioder formann i idrettsforeningen Odd (nå Odd Grenland) samt med i en rekke andre foreningers styrer, bl.a. Foreningen Norden. Fra tidlig var han med i partiet Høyre, og han var med i Skien bystyre og formannskap i lange perioder.
Motstandsarbeid
redigerDidrik Cappelen startet allerede i aprildagene 1940 motstandsarbeidet i Telemark, sammen med faren Diddi Cappelen, Sverre Løberg (typograf og politiker (A) fra Skien), og Carl P. Wright (konsul, fabrikkeier og politiker (H) fra Porsgrunn), samt flere andre. De startet dermed motstandsarbeidet samtidig med Arendalsgruppen som også var tidlig igang. I Skien var de raskt ute og de fikk med folk som hadde bakgrunn i flere partier og organisasjoner. De organiserte bl.a. forsyninger til kampene ved Vinjesvingen som ble ledet av Thor Olaf Hannevig. Motstandsgruppen i Skien hadde løpende kontakt med andre tilsvarende grupper bl.a. Arendalsgruppen. Skiensgruppen organiserte også spionasje mot okkupasjonsmakten og dens norske støttespillere i Nasjonal Samling, samt sørget for spredning av informasjon og propaganda m.m.
Det var opprullingen av Arendalsgruppen som førte til at Didrik Cappelen og Diddi Cappelen samt Sverre Løberg, ble angitt og arrestert den 30. august 1940 av nazistene. Ingen av de tre fra Skien røpet andre motstandsfolk. Didrik Cappelen ble nokså brutalt behandlet av nazistene og ført til Oslo fengsel, men nektet å si seg straffeskyldig. Han ble den 11. desember 1941 formelt tiltalt for «Spionage, Feindbegunstigung und Organisation von Widerstandsgruppen», og informert om at han sannsynligvis ville få dødsdommer for alle de tre forholdene av Reichskriegsgericht i Berlin.
Hans kone, Gudrun Cappelen, fikk beskjed av politiet om at hun kunne betrakte seg som enke. Hun organiserte da en dristig aksjon den 31. januar 1942 med å smugle mannen ut av i fengslet i Åkebergveien. Hun innhentet først klarsignal til dette opplegget fra Hjemmefronten gjennom Didrik Cappelens bror, Hans Cappelen, og etter at han også var blitt arrestert av nazistene, gjennom sin fetter Torolf Prytz jr.
Gudrun Cappelen fikk sin svoger Arne Qvenild til å gå inn i fengslet forkledd som Gestapo. Qvenild opptrådt autoritært og uvennlig overfor fengselsvaktene, snakket flytende tysk og fikk adgang til Didrik Cappelens fengselscelle. Qvenild startet avhør på stedet, men Didrik Cappelen svarte dårlig så Qvenild ga ordre til at han ville ha med Cappelen til et påstått forhør på Victoria terrasse. Fengselsvaktene gjennomskuet ikke bløffen og lot Cappelen bli med Qvenild til den ventende bilen i fengselsgården. Bilen var stjålet utenbys, den var av en type som Gestapo ofte brukte og hadde falske nummerskilt. Sjåføren i bilen var Kristian Aubert som også var utkledd. Aubert kjente Torolf Prytz, men ikke Didrik eller Gudrun Cappelen. Aubert ble noe tid etter flukten tatt av nazistene og torturert ihjel, uten å røpe noe eller noen.
Torolf Prytz jr. var med på Dixe Cappelens flukt etter at de var kommet ut av fengselsområdet og hadde byttet til en annen bil. Dixe ble fraktet til et bolighus i Oslo, der ektefellen allerede var ankommet. De lå der 14 dager i dekning, før de dro sminket ugjenkjennelig og forkledde til Svinesund via tog til Halden. De ble hjulpet på riktig vei av den lokale Hjemmefronten, og snek seg om natten over isen til svensk side, inne mellom vaktrunder med tyske soldater. Deretter var de flyktninger først 2 1/2 år i Stockholm hvor de arbeidet for den norske legasjonen, Didrik Cappelen ved Rettskontoret, og så 1944-45 i London der de arbeidet for den norske regjering. Deres tre eldste barn ble imidlertid igjen hele perioden i Norge, hos besteforeldrene på Borgestad gård, uten at nazistene aksjonerte mot barna. Gudrun og Didrik Cappelen kom i mai 1945 tilbake fra London til Norge via Sverige.
Etter krigen
redigerRett etter hjemkomsten ble Cappelen sendt av statsmyndighetene til Nord-Norge, for å være med på å avvikle fangeleirene og militærleirene der. Han hadde da en midlertidig rang som major, for å kunne vise myndighet overfor de tyske militære. Etter å kommet tilbake til Skien, var han først statsadvokat for landssviksaker, deretter vanlig statsadvokat i Vestfold, Telemark og Aust-Agder i 1946–1956, og så sorenskriver i Skien fra 1956 til han døde.
Cappelen måtte som varamedlem til Stortinget, tre inn i 1963 som stortingsrepresentant for resten av perioden, etter at Sveinung O. Flaaten døde uventet.
Litteratur
rediger- Sverre M. Halbo: Norges advokater og sakførere 1932, Oslo 1933, side 88 [1]
- «Major Dixie Cappelen fikk en strålende mottagelse i hjembyen. Høytidelig overrekkelse av Hjemmefrontens armbind og tilbud om ordførerstillingen i Skien», avisen Skiensfjordens Presse, 4. juni 1945
- «En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med dødsdom hengende over seg kom Skiensmann ut av fengselet», avisen Varden, Skien, lørdag 27. januar 1962 (intervjuer og bilder av Didrik Cappelen og Arne Qvenild)
- Chr. A.R. Christensen: Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, Oslo 1965, side 62-77 [2]
- Jon Birkenes: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», Byminner 18, Skien 1982, side 22 ff. m.fl. [3]
- Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988 [4] Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.
- Ronald Haakonsen (redaktør): Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45, Skien historielag, Skien 1995, side 37, 40 ff. m.fl.[5]
- Wilhelm Münter Rolfsen: Usynlige veier. Fra Edderkoppens og flyktningeksportens historie (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62-66 [6]
- Tor Kjetil Gardåsen: Best i vest, Falkum – en bydel i Skien, Skien 2003, side 102-104
- Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 107 og 124-129 (bilder og Arne Qvenilds beretning om flukten i 1942)
- Didrik Cappelen: «Et februarbrev til Jens Christian Hauge», Slekt og data , nr 1, Oslo 2013 (Didrik Cappelens egen beretning i brev av februar 1970 om flukten i 1942)
- «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KRIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255-263
- Jan Christensen og Hans Cappelen: «Opprettelsen av Skiensgruppa og arrestasjonene av Cappelen og Wright», Ætt og Annet nr 3 - 2019, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2019, side 19-25
- Hans Cappelen:"En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970", Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021.
- Hans Cappelen:"Reddet av forsinkelsen", Tema Livets tilfeldigheter, Slekt og Data nr. 4 2021, side 28-30, Oslo 2021
Eksterne lenker
rediger- (no) Didrik Cappelen hos Stortinget
- Digitalt Museum med foto av Didrik Cappelen og Gudrun Knudsen som nyforlovede [7]
- Okkupasjonsårene i Porsgrunn, 4. kapittel, om angiveriet august 1940 som rammet Didrik Cappelen [8] Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine.
- Fra arkivet: Da Dixe Cappelen kom hjem [9]