Torolf Prytz jr.

norsk motstandsmann

Torolf Prytz jr. (født 12. april 1913 i Oslo, død 28. juli 1991 i Oslo) var en norsk gullsmed, motstandsmann og innehaver av juvelerfirmaet J. Tostrup i Oslo. Han ble kalt «Totto» av slekt og venner.

Torolf Prytz jr.
Født12. apr. 1913Rediger på Wikidata
Død28. juli 1991Rediger på Wikidata (78 år)
Beskjeftigelse Gullsmed, motstandskjemperRediger på Wikidata
Far Jacob PrytzRediger på Wikidata
Søsken Grete Prytz KittelsenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Deltagermedaljen, King's Medal for Courage in the Cause of FreedomRediger på Wikidata

Torolf Prytz tok examen artium 1931, gikk i lære hos J. Tostrup samtidig som han gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han tok svenneprøven i gullsmedfaget i 1936, studerte så kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og ved Sorbonne, før han løste håndverksbrev i Oslo i 1939.

VirksomhetRediger

Torolf Prytz ble i 1947 kompanjong i J. Tostrup og i 1956 firmaets innehaver. Firmaet ble solgt ut av familien i 1985.

Torolf Prytz hadde mange verv og var styremedlem i bl.a. Landsforeningen Norsk Brukskunst, Den Norske Husflidsforening, Statens Kvinnelige Industriskole, Kunstindustrimuseet i Oslo, Norges Eksportråd og Norges Varemesse, Lunningpris-komiteen, Den Norske Turistforening og Idrettslaget Heming.

Under 2. verdenskrigRediger

Torolf Prytz var allerede fra 1940 aktivt med i motstandsbevegelsen og Milorg, under dekknavnet «Bakke». Han var den 30. januar 1942 med på å gjennomføre den dristige aksjonen som smuglet Didrik «Dixe» Cappelen ut av nazistisk fengsel i Oslo. Cappelens kone Gudrun Cappelen var Torolfs kusine og han var sammen med henne om å organisere flukten.

Torolf Prytz slapp så vidt unna den 7. mai 1943, da han og Axel Middelthon kom til et møtested ved Klingenberg kino i Oslo, som nazistiske overvåkere hadde sporet opp. Etter å ha varslet og advart flere andre motstandsfolk, gikk Torolf Prytz i dekning og flyktet så ved å gå om natten over grensen til Sverige. Der arbeidet han ved Norges legasjon i Stockholm. Det siste krigsåret ble han kalt til London av den norske hærens overkommando og arbeidet hos den inntil han vendte hjem til Norge etter frigjøringen i 1945.

FamilieRediger

Torolf Prytz tilhørte femte generasjon i gullsmedfamilien Tostrup/Prytz. Han var oppkalt etter farfaren, gullsmed, arkitekt og statsråd Torolf Prytz, og var sønn av rektor og gullsmed Jacob Tostrup Prytz (1886–1962) og ektefelle Ingerid født Juel (1888–1962). Torolf var bror til bl.a. gullsmed Grete Prytz Kittelsen (1917-2010). En anetavle bakover fra deres foreldre er gjengitt under wikipedia-omtalen av henne.

Torolf Prytz var gift 1. med Eva Mohn (skilt) og 2. med Else Marie Wendel. I første ekteskap hadde han tre barn som alle har etterkommere.

UtmerkelserRediger

Torolf Prytz fikk Deltagermedaljen med stjerne, var ridder av Dannebrogsordenen og fikk den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.

Eksterne lenkerRediger

LitteraturRediger

  • Hvem er Hvem (1973)
  • Thor Kielland: Om gullsmedkunst i hundre år. J. Tostrup 1832-1932, Oslo 1932
  • Wilhelm Münter Rolfsen: Usynlige veier. Fra Edderkoppens og flyktningeksportens historie, 1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave Oslo 1995
  • Chr. A.R. Christensen: Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, Oslo 1965
  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 124-129 (Arne Qvenilds beretning om Didrik Cappelens flukt i 1942)
  • Didrik Cappelen: «Et februarbrev til Jens Christian Hauge», tidsskriftet Slekt og data , nr. 1, Oslo 2013 (Didrik Cappelens egen beretning i brev av februar 1970 om flukten i 1942)
  • Hans Cappelen:"En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021, særlig kapittel 5, side 19-24.