Slekt og Data
Denne artikkelen bygger på én eller flere primærkilder og/eller kilde(r) som er nært knyttet til artikkelens emne. |
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: eksterne lenker i teksten |
Slekt og Data (eng. Genealogy Society of Norway-DIS), tidligere DIS-Norge og DIS-Norge, Slekt og Data, er Norges største organisasjon for slektsforskere,[3] og ble stiftet 12. januar 1990. Organisasjonens formål er å skape møteplasser og tilbud for alle som er interessert i slekts- og personhistorier, og legge til rette for at disse historiene blir funnet, bevart og formidlet. Organisasjonen skal fremme slektsforskning og skape forståelse for den verdien slektshistorie har for vår identitet og kulturarv.
| Slekt og Data | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening | ||
| Org.nummer | 975782190 | ||
| Stiftet | 1990 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo kommune | ||
| Antall medlemmer | 12 690[1] (2023) | ||
| Nettsted | slektogdata.no (no)[2] | ||
Styreleder er Heidi Ringsrød [4]. Organisasjonen har over 11000 medlemmer og er medlem av Norges kulturvernforbund[5], Frivillighet Norge og Studieforbundet kultur og tradisjon. I tillegg har Slekt og Data samarbeidsavtale med Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto og Arkivverket.
Historie
redigerSvenske Föreningen DIS ble dannet 1. april 1980[6] og var inspirasjonen til at Slekt og Data ble stiftet 12. januar 1990 som DIS-Norge, «DIS» som er brukt her er et akronym for «Data i slektsforskning». I 2012 ble navnet endret til DIS-Norge, Slekt og Data, og ved landsmøtet i 2016 ble navnet forkortet til det nåværende Slekt og Data. I den første tiden var databehandling og datakommunikasjon viktig i foreningens virke. Nå har arbeidet med slektsforskning generelt tatt over og dataelementet får mest betydning for utvikling av verktøy.
Tidligere ledere
redigerLeder for Slekt og Data blir valgt på landsmøtet, for en periode på to år.
| År | Leder |
|---|---|
| 1990 | Wilhelm Færden |
| 1991 | Wilhelm Færden |
| 1992 | Wilhelm Færden |
| 1993 | Wilhelm Færden |
| 1994 | Sjur Madsen |
| 1995 | Sjur Madsen |
| 1996 | Bjørn Nilsen |
| 1997 | Bjørn Nilsen |
| 1998 | Jan Solberg |
| 1999 | Jan Solberg |
| 2000/01 | Jan Eri |
| 2002/03 | Jan Eri |
| 2004/05 | Finn Karlsen |
| 2006/07 | Torill Johnsen |
| 2008/09 | Torill Johnsen |
| 2010/11 | Torill Johnsen |
| 2012/13 | Torill Johnsen |
| 2014/16 | Tone Eli Moseid |
| 2016/18 | Tone Eli Moseid |
| 2018/20 | Morten Thorvaldsen |
Styre
redigerStyret består av leder, 5 styremedlemmer og 3 varamedlemmer. Generalsekretæren møter i styret. Ved landsmøtet i oktober 2020 ble disse med i styret:
| Verv | Navn |
|---|---|
| Leder | Heidi Ringsrød |
| Nestleder | Viggo Eide |
| Økonomiansvarlig | Per-Ove Uthaug |
| Styremedlem | Sissel Marit Bue |
| Styremedlem | Frode Dyrdal |
| Styremedlem | Brit Hauge |
| Varamedlem | Jonny Lyngstad |
| Varamedlem | Bente Nordhagen |
| Varamedlem | Margareth Skogland |
Generalsekretæren er Lina Bjelland Myrvoll.
Internett
redigerSlekt og Data driver flere tjenester for slektsforskere på internett: Slektsforum, Slektsforskerbasen, Gravminner i Norge
Medlemsbladet
redigerOrganisasjonen gir ut medlemsbladet Slekt og Data fire ganger i året. Bladet trykkes i farger i A4-format og har ca. 48 sider. Det kan tegnes abonnement for arkiv, bibliotek eller liknende institusjoner. Bladet er tilgjengelig i PDF-format og som nettartikler for medlemmene på organisasjonens nettsider.
Distriktslag
redigerDet er lag av Slekt og Data i alle landets fylker. Slekt og Data er organisert med 18 distriktslag med egne valgte styrer, og lokale grupper direkte tilknyttet distriktslaget. Det første lokallaget som ble stiftet var Slekt og Data-Hordaland, stiftet i 1991. Det er distriktslagene- og de lokale gruppene som står for aktivitetene i organisasjonen og som ivaretar et kontinuerlig aktivitetsnivå. All aktivitet drives på dugnad av over 300 tillitsvalgte. Slekt og Data arrangerer årlig over 800 møter, temakvelder og kurs over hele landet.
Kilderegistrering
redigerI 2001 inngikk Slekt og Data og Riksarkivaren en avtale om kilderegistrering av kirkebøker. Avtalen gir Slekt og Datas registreringsgrupper gratis tilgang til kirkebokskopier for registrering, men Riksarkivaren (ved Digitalarkivet) har enerett til publisering på internett på nasjonalt nivå. Mange av de tilgjengelige registrerte kirkebøkene på Digitalarkivet er registrert og korrekturlest av medlemmer i Slekt og Data.
Parallelt med kirkebokregistrering har foreningen også startet med gravstedsregistrering. Dette er et enormt dugnadsarbeid som gjøres for at vi alle skal få enklere tilgang til kildene.
Gravminner
redigerUtdypende artikkel: Slekt og Datas Gravminnebase
Slekt og Datas Gravminnebase er et av Slekt og Datas betydeligste bidrag for å ivareta forgjengelige kulturminner. Gravminnebasen er en database med over 2,7 millioner registrerte gravminner og nettjenesten har siden oppstarten i 2004 hatt over hundre millioner søk. Intensjonen er å fotografere og registrere alle gravsteinene på norske kirkegårder og gravplasser.
Referanser
rediger- ^ «Landsmøte Slekt og Data 2024» (PDF). s. 4.
- ^ www.disnorge.no, besøkt 12. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Espen Berg (8. desember 2008). «Om Slekt og Data». Besøkt 16. oktober 2010.
- ^ des. 2020, Sist endret: 16 (2. desember 2016). «Slekt og Datas styre». Slekt og Data (på norsk). Besøkt 8. februar 2021.
- ^ «Medlemmer». Arkivert fra originalen 21. juli 2012. Besøkt 16. oktober 2010.
- ^ «DIS Historia». Arkivert fra originalen 28. januar 2011. Besøkt 16. oktober 2010.
Eksterne lenker
rediger- Slekt og Data (Norge)
- Föreningen DIS (Sverige)
- DIS Danmark
- Suomen Sukututkimusseura Genealogiska Samfundet i Finland
- Ættfræðifélagið (Island)