Kristian Aubert
Kristian Aubert (født 1909, død 1942) fra Oslo var en norsk brannmann, idrettsutøver og motstandsmann under den andre verdenskrig.
| Kristian Aubert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. feb. 1909[1] Sørkedalen | ||
| Død | 19. feb. 1942 (32 år) Grini fangeleir | ||
| Beskjeftigelse | Brannkonstabel, tekniker, racerfører | ||
| Søsken | Andreas Aubert | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Aubert var blant annet utdannet tekniker, fenrik i feltartilleriet og formann i Vestre Akers Skiklub.
Motstandsarbeid (utvalg)
redigerUnder den andre verdenskrig deltok han – i likhet med broren Andreas Aubert – aktivt i motstandsarbeidet mot nazistene. Kristian Aubert deltok blant annet i 1942 som forkledd sjåfør for bilen til fengselet i Åkebergveien, Oslo, da Arne Qvenild forkledd som gestapist smuglet ut Didrik («Dixe») Cappelen for å redde Cappelen fra å bli henrettet for sitt motstandsarbeid i Telemark.
Senere ble Kristian Aubert arrestert og torturert ihjel av nazister i fengsel i Norge. Under den grusomme torturen røpet Aubert intet, og han reddet dermed livet til flere han hadde samarbeidet med. Aubert var den første fangen tyskerne torturerte i hjel på Grini (se Njølstad, 2008).
Ettermæle
redigerKristian Aubert og ektefellen Martha Kristine født Græsholt (1914-1982) er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Ved Sørkedalen kirke er Aubert en av fire falne fra Sørkedalen som er navngitt på en minnebauta.
Kristian Auberts vei på Røa, Oslo, er oppkalt etter ham og der er det satt opp en minnestein med plakett over ham.
Også Aubertisen i Antarktis er oppkalt etter ham. Området ligger i Dronning Maud Land, er ca. 27 km langt og ligger mellom Milorgfjella og Sivorgfjella i Heimefrontfjella, syd på Maudheimvidda.[2]
Referanser
rediger- ^ Folketellingen i Norge i 1910, verkets språk bokmål, Historisk befolkningsregister ID pf01036372000332, besøkt 17. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aubertisen SCAR Composite Gazetteer of Antarctica (Norge). Katalognr. 622
Litteratur
rediger- «En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med dødsdom hengende over seg kom Skiensmann ut av fengselet», avisen Varden, Skien, lørdag 27. januar 1962
- Chr. A.R. Christensen: Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, Oslo 1965, side 62-77 [1]
- Wilhelm Münter Rolfsen: Usynlige veier. Fra Edderkoppens og flyktningeksportens historie (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62-66 [2]
- Kai Arvid Køhler: «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa» i Historiekomiteen for krigstiden i Porsgrunn: Okkupasjonsårene i Porsgrunn 1940 til 1945, 4. kapittel, Porsgrunn 1988[1]
- Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge – fullt og helt. Oslo (2008): Aschehoug.
- Didrik ("Dixe") Cappelen: «Et februarbrev til Jens Christian Hauge», Slekt og data, nr 1–2013, Oslo 2013, side 18-20 (om Cappelens flukt i 1942 og med bilder)
- Hans Cappelen:"En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021, særlig kapittel 5, side 19-24.
- ^ Kai Arvid Køhler. «Oppløsningen av Den antinazisiske gruppa». Okkupasjonsårene i Porsgrunn : Trekk fra historien om Sivilorg i Porsgrunnsdistriktet. Porsgrunn Historielag. Besøkt 18. januar 2025.