Sørkedalen
Sørkedalen er en dal nordvest i Oslo kommune, beliggende mellom Voksenåsen og Tryvannshøgda i øst og Venneråsen i vest.
| Sørkedalen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Sørkedalen (804–994) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Sørkedalen | ||
| Bydel | Vestre Aker | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Tilstøtende | Sørkedalsveien | ||
|
| |||
 Sørkedalen 60°00′57″N 10°36′39″Ø | |||
Beskrivelse
redigerDalen utgjør et eget bygdesamfunn med en kultur som skiller seg distinkt fra resten av kommunen og har bevart et landlig preg. Dalen er hovedsakelig bebygget med gårdsbruk, og er et populært utgangspunkt for skiturer i Nordmarka. Ved inngangen til dalen ligger Bogstad gård og Oslo Golfklubb.
Sørkedalselven renner gjennom dalen og ut i Bogstadvannet. Det går et bredt nettverk av sommer- og vinterløyper tilrettelagt av Skiforeningen. Det arrangeres også skiskole for barnehager og skoler i Oslo.
Sørkedalen er omtrent 10 km lang og ligger hovedsakelig innenfor Markagrensen, bortsett fra det sydligste området nærmest Bogstad som ligger i bydel Vestre Aker.
Sørkedalen skole ligger midt i den videste delen av Sørkedalen. Den har barnetrinn og videreføres tross tidvis ganske lave elevtall. Det er også butikk og cafe ved skolen.
Sørkedalen kirke ligger like sør for skolen, og er en steinkirke.
Under andre verdenskrig var det våpentransporter i Sørkedalen, som Gestapo regnet som Milorgs område. Det fremgikk av et tysk kart over Nordmarka, med påskriften «Kontrollert av britiske styrker!» Etter krigen ble Siegfried Fehmer spurt hvorfor han ikke satte inn kreftene mot Nordmarka. Han sa at han manglet kvalifiserte folk, for vanlige soldater så ingen forskjell på partisaner, tømmerhuggere og folk ute på tur; så han anslo at risikoen ville være stor for å bli lurt i et bakhold.[1]
Skiløperne Lauritz Bergendahl og Johan Grøttumsbråten kom fra Sørkedalen.
Gateadresse
redigerSørkedalen (817-993, 804-994)[2] var også en tid gateadresser i bydel Vestre Aker. Den ble brukt for gårder og plasser mm. i Sørkedalen, enten de lå tett opptil Sørkedalsveien eller ikke.[3] Systemet ble brukt dels parallelt med adressene i Sørkedalsveien.
Referanser
rediger- ^ Steinar Brauteset: Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende (s. 100), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2
- ^ Oslo kommunes bydelsoversikt
- ^ Lokalhistoriewiki
.jpg)
Litteratur
rediger- Sverre Grimstad: Nordmarka – merker og mysterier. Andresen og Butenschøn Oslo 2008. ISBN 978-82-7981-053-7
Eksterne lenker
rediger.jpg)