Didrik Cappelen (1932–2018)

norsk offiser

Didrik Cappelen (født 19. oktober 1932Borgestad gård, død 25. mai 2018 i Oslo) var en norsk oberst i Feltartilleriet. Han ble gjerne kalt «Didden» til forskjell fra andre i slekten med samme navn.[1]

Didrik Cappelen
Født19. okt. 1932Rediger på Wikidata
Borgestad gård
Død25. mai 2018Rediger på Wikidata (85 år)
Oslo
BeskjeftigelseOffiser, arméoffiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedKrigsskolen
FarDidrik Cappelen
MorGudrun Cappelen
SøskenHans Cappelen
NasjonalitetNorge
VåpenartHæren

Utdannelse og yrke rediger

Etter examen artium i Skien gikk Didrik Cappelen i militærtjeneste og fortsatte i Forsvaret hele sitt yrkesaktive liv. Han gikk Krigsskolen, Stabsskolen og Forsvarets høgskole. I tillegg hadde han militærteknisk utdannelse i Danmark, hadde studert realfag og var cand. mag. i geofysikk fra Universitetet i Oslo.

Didrik Cappelen tjenestegjorde ved Tysklandsbrigaden, Brigaden i Sør-Norge, befalsskolen, skyteskolen og våpenstaben for Feltartilleriet. Han hadde en sentral rolle i utviklingen av «Odin» ildledningssystem ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dette var et samarbeid mellom FFI, Skyteskolen for Feltartilleriet, Hærens Forsyningskommando og norsk industri. Han var også sentral i arbeidet med å utvikle feltdatamaskin NM90, laser avstandsmåler NM81, Vo-radar NM87, WERA værradar og skytedatasett NO/VGG 20. Didrik Cappelen arbeidet ved FFI fra 1987 til 2005, vesentlig med våpentekniske og ballistiske oppgaver.

Familie rediger

Didrik Cappelen tilhørte Skiensgrenen i familien Cappelen og var eldste sønn til sorenskriver Didrik Cappelen (1900-1970) og Gudrun Cappelen (1910-1997) født Knudsen, Skien.

Han var gift 1. gang med Haldis F. Lagerløf Graff-Wang og de hadde to barn: Anna Sophie og Didrik. Han var gift 2. gang med Sonja Kristine Enger født Gundersen (død 15. desember 2016).

Didrik Cappelen bodde i 1940-45 på Borgestad gård sammen med to søsken, hos sine besteforeldre Knudsen.[1] Dette var mens hans far satt i nazi-fengsel i Oslo og moren var kurer for Hjemmefronten, samt deretter mens foreldrene i 1942-1945 var flyktninger først i Sverige og så i London.

Litteratur rediger

  • Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 107 og 110.

Referanser rediger

  1. ^ a b Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 107.