Avaldsnes
Avaldsnes er en tidligere kommune i Rogaland fylke, opprettet i 1837 i Stavanger amt, som Avaldsnes formannskapsdistrikt. Kommunen lå på begge sider av Karmsundet, og ble derfor splittet av Schei-komiteen i 1965, slik at en del gikk til Karmøy og fastlandsdelen til Tysvær kommune. [1] [2]
Kommunehistorie
rediger
Det opprinnelige Avaldsnæs med Kopervik herred ble opprettet i 1837 og omfattet også Kopervik ladested og landsogn.
16. august 1866 ble Kopervik ladested skilt ut fra Avaldsnes. Etter delingen var folketallet i Avaldsnes 4735, mens ladestedet hadde 737 innbyggere.
1. januar 1909 ble Stangaland (Kopervik landsogn) skilt ut fra Avaldsnes. Etter delingen var folketallet i Avaldsnes 3213, mens landsognet hadde 1001 innbyggere. Kopervik landsogn endret 6. november 1920 navn til Stangaland.
1. januar 1965 ble Avaldsnes delt og innlemmet i Karmøy og Tysvær kommuner. Den vestre delen av kommunen med 4 153 innbyggere ble slått sammen med Kopervik, Skudenes, Skudeneshavn, Torvastad og Åkra kommuner til Karmøy kommune.
Den østre delen, bestående av Førre, Gismarvik og Stegaberg kretser med en befolkning på 994, ble innlemmet i nye Tysvær kommune, og hvis administrasjonssted ble Aksdal beliggende i gamle Avaldsnes.
Historie
rediger
Ved Avaldsnes kirke har det ligget et gammelt maktsenter, der blant andre Harald Hårfagre hadde en av sine faste kongsgårder på Vestlandet, Avaldsnes kongsgård. Stedet skal være oppkalt etter sagnkongen Augvald, som skal ha hatt setet sitt her ved Karmsundet. Det er utvilsomt skipstrafikken i sundet, der leia tvinges inn i en trang passasje akkurat ved Avaldsnes, som har generert makt og rikdom gjennom tidene. [3] [4] [5]
Det er gjort rike funn fra forhistorien i hele dette området. Omtrent en kilometer vest for kirken ligger høydedraget Reheia – også kjent som «Blodheia» – med et uvanlig eksempel på gravhauger i rekke fra bronsealderen. Ellers er dette først og fremst kjent fra Danmark og Sør-Sverige, men også på Lista i Agder. Flere av gravene er åpnet og har gitt rike funn fra eldre bronsealder. Ved Karmsundet, et par kilometer nord for kirkestedet lå «Storhaug», en stor gravhaug på over 40 meter i diameter. I den ble det i 1886 funnet en skipsbegravelse fra begynnelsen av vikingtiden. Graven ble i 2009 årringsdatert til 779. Dette er den hittil eldste kjente skipsbegravelsen i Norden. [6] [7] [8] [9]
Grønhaug var en annen skipsgrav, ved Bø ungdomsskole i gamle Torvastad kommune, en kilometers vei nord for kirkestedet. Den ble undersøkt av Haakon Shetelig i 1902, og inneholdt rester av en mann gravlagt i et omtrent 15 meter langt skip. Skipet og gravleggingen ble årringsdatert i 2009 til henholdsvis ca. 780 og 790-795. [10] [11] [12] [13]
Umiddelbart nord for kirken sees omrisset av enda en stor gravhaug; «Flagghaugen». Den var opprinnelig 43 meter i diameter og over fem meter høy, men ble slettet da den ble utgravd under ledelse av sogneprest Lyder Brun i 1835. Haugen viste seg å inneholde Norges rikeste grav fra romertiden, kjent som Avaldsnesfunnet, med en halsring på over 600 gram rent gull, våpen, bandolærbeslag og diverse romerske kar av sølv og bronse.
På nordsiden av kirken står også «Jomfru Marias synål», en over sju meter høy bautastein, en av landets største i sitt slag. Det finnes en del historiske kilder som sier at det har stått flere slike steiner rundt kirken. Steinen heller inn mot kirkeveggen, og et sagn sier at når «synåla» siger inn og berører kirkeveggen, da skal verden forgå. Det sies også at sogneprestene på Avaldsnes har kjent sitt ansvar og fått slått av et stykke av steinen når den kom for nær veggen.
Sagaen forteller at Olav Trygvason lot bygge en kirke på Avaldsnes, tydeligvis som gårdskapell til kongsgården. Dette har antakelig vært en ganske liten stavkirke. Den nåværende kirken ble oppført ca. 1250 på bud fra Håkon Håkonsson. Den er viet til St. Olav, og er en av de største norske steinkirkene fra middelalderen. Den var også en av de kongelige kollegiatkirkene. Kirken var også en viktig stasjon på pilegrimsveien til Nidaros, som gikk i leia langs kysten. Avaldsnes er en av Opplysningsvesenets fonds kulturhistoriske eiendommer.
Nordvegen Historiesenter åpnet i 2005. Senteret ligger ved kirkestedet, og på Bukkøy i Karmsundet er oppført en replika av en vikingtidsgård med flere bygninger og skipsnaust.[14]
Tusenårssted
redigerAvaldsnes er Rogalands tusenårssted.
Referanser
rediger- ^ Aschehougs konversationsleksikon. Kristiania: Aschehoug. 1920. s. 581.
- ^ norgeskart.no
- ^ Utvik, Aadne (1995). Augvalds saga og Avaldsnes. [Haugesund]: Worums forl. s. 18. ISBN 8299367018.
- ^ Forskings-prosjekt på Avaldsnes. [Kopervik]: Karmøy kommune, Skole- og kulturetaten. 1995.
- ^ Herre og drott – konge og sjøkonge. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 2023. ISBN 9788202801182.
- ^ Niels Bonde og Frans-Arne Stylegar: Fra Avaldsnes til Oseberg. Dendrokronologiske undersøkelser av skipsgravene fra Storhaug og Grønhaug på Karmøy. Viking LXXII, Oslo 2009
- ^ Anders Lorange: Storhaugen paa Karmøen. Nyt Skibsfund fra Vikingetiden. Bergen Museum Aarbog 1887 no. 4
- ^ Arnfrid Opedal: Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle 600-1000. Oslo Arkeologiske Serie (OAS) vol 13. Unipub, Oslo 2010. ISBN 978-82-7477-490-2
- ^ (no) «Avaldsnes». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Niels Bonde og Frans-Arne Stylegar: Fra Avaldsnes til Oseberg. Dendrokronologiske undersøkelser av skipsgravene fra Storhaug og Grønhaug på Karmøy. Viking LXXII, Oslo 2009
- ^ Bjørn Myhre: Ny datering av våre eldste båter. Arkeo, Bergen 1980
- ^ Opedal, Arnfrid: Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle 600-1000. Oslo Arkeologiske Serie (OAS) vol 13. Unipub, Oslo 2010. ISBN 978-82-7477-490-2
- ^ (no) «Avaldsnes». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ https://avaldsnes.info/vikinggard/