Grønhaug

Grønhaug er en stor gravhaug ved Bø ungdomsskole, en kilometers vei nord for kirkestedet på Avaldsnes, Karmøy. Haugen ble undersøkt av Haakon Shetelig i 1902. Det viste seg at den inneholdt en skipsgrav; en omtrent 15 meter lang båt med rester av en mannsgrav fra slutten av 700-tallet.

Grønhaug
Grønhaug ligger i dag kant i kant med Torvastadveien
Land		Norge
Grønhaug 59°21′54″N 5°16′43″Ø

Sheteligs undersøkelse

Haugen er ca. 30 meter i diameter og fire meter høy, den ligger ca. 20 meter over havet, og i forlengelsen av rekken med bronsealderhauger på Reheia. Man gikk opprinnelig ut fra at også denne haugen var fra bronsealderen. Dette var utgangspunktet for Shetelig. Han var inspirert av Oscar Montelius’ arbeider og hadde bestemt seg for å spesialisere seg på bronsealderen. Han hadde helt bevisst valgt en storhaug ved Avaldsnes som utgravningsobjekt på grunn av sjansen for å finne en intakt høvdinggrav fra denne perioden.

Før undersøkelsen var haugen ca. 30 meter i diameter og fire meter høy. Det var et langstrakt søkk tvers over haugen, som ved Storhaug, men Shetelig mente likevel at det kunne være sjanser for at en sentralgrav kunne være intakt. Han gikk inn i haugen med en tre meter bred sjakt fra nordsiden, og kunne konstatere at haugen var bygget som en kjernerøys dekket av en jordkappe – en ikke uvanlig foreteeelse ved norske gravhauger. Tvers gjennom kjernerøysa var det en forsenkning, og ned i denne var det – sikkert til Sheteligs store overraskelse ‒ satt en båt.

Sjakten ble utvidet og båten frilagt. Inne i den lå restene av gravgodset. Graven var plyndret og gjennomrotet. Likevel var enkelte gjenstander bevart. Det mest spektakulære er et fragment av et meget fint engelsk glassbeger, laggede trekar og dreide treskåler. Det ble også funnet enkelte deler av et skjelett. Det mest framtredende trekket er likevel rester av tekstiler; tepper og dyner, som ble funnet gjennom hele haugen og ut gjennom gravrøvernes inngangssjakt. Shetelig gjør ikke noe forsøk på å datere funnet ut over at han går ut fra at det er fra vikingtiden.

Senere analyser av funnet

Grønhaugfunnet kom antakelig i skyggen av Osebergfunnet, og har bare i liten grad vært viet særlig oppmerksomhet gjennom første halvdel av det 20. århundre. I 1980 gjorde imidlertid Bjørn Myhre et forsøk på å datere flere av våre mer anonyme skips- og båtfunn, deriblant Grønhaugbåten. Han kom, etter studie av skipsteknologien og en radiologisk datering fram til en sannsynlig datering til tidligere enn vikingtiden, sannsynligvis merovingertid.

Senere har Arnfrid Opedal utført flere C14-dateringer og kommet fram til en sannsynlig datering til 880-970, dvs. vikingtid. I 2009 lyktes det å gi en dendrokronologisk datering. Den viste at båten er bygd omtrent 780, og graven anlagt en gang i tidsrommet 790-795.

Litteratur

• Niels Bonde og Frans-Arne Stylegar: Fra Avaldsnes til Oseberg. Dendrokronologiske undersøkelser av skipsgravene fra Storhaug og Grønhaug på Karmøy. Viking LXXII, Oslo 2009
• Bjørn Myhre: Ny datering av våre eldste båter. Arkeo, Bergen 1980
• Opedal, Arnfrid: Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle 600-1000. Oslo Arkeologiske Serie (OAS) vol 13. Unipub, Oslo 2010. ISBN 978-82-7477-490-2
• Haakon Shetelig: En plyndret baadgrav. Bergen Museums Aarbog 8, Bergen 1902.