Torvastad

tidligere kommune i Rogaland
Torvastad kirke

Torvastad er et sogn, et prestegjeld og en tidligere selvstendig kommune i Rogaland fylke. Kommunen omfattet opprinnelig foruten nordre del av Karmøy hele det nåværende Haugesund, samt Utsira.[1]

Torvastad kommuneRediger

Kommunen ble opprettet som Torvastad formannskapsdistrikt i 1837 i Stavanger amt. 1. februar 1854[2] ble Haugesund, med 1 066 innbyggere, skilt ut fra Torvastad som eget ladested. Torvastad hadde 3 242 innbyggere etter delingen. 1. november 1881 ble Skåre skilt ut fra Torvastad. Innbyggertallet i Torvastad var nå 1 918. 1. juli 1924 ble Utsira skilt ut som egen kommune. Torvastad hadde nå en befolkning på 2 187. 1. januar 1965 ble det meste av Torvastad, med 3 783 innbyggere, slått sammen med Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Skudeneshavn, Stangaland og Åkra til den nye Karmøy kommune. Samtidig ble en mindre del av Torvastad, Vibrandsøy krets med 70 innbyggere, overført til Haugesund kommune. På dette tidspunktet var kommunen 26 km2 i areal.

Da Haugesund ble skilt ut av Torvastad, var Karmøys aller første rådhus på Torvastad.

Thomas Stange var Torvastad kommunes siste ordfører, og Karmøy kommunes første.[3]

Torvastad sogn og prestegjeldRediger

Torvastad er sogn og prestegjeld i Karmøy prosti i Rogaland. Sognet omfatter den nordligste delen av Karmøy med øyene utenfor (blant annet Feøy) og hører til Karmøy kommune.[4] Torvastad sogn svarer til kommunen før 1965 med unntak av Vibrandsøy og de tre matrikkelgårdene på fastlandssiden av Karmsundet.[1] Torvastad prestegjeld omfatter også Utsira sogn svarende til Utsira kommune.[4] Torvastad er kjent for sine historiske minnesmerker, blant annet Rehaugene ved Karmsundbroen med seks store gravhauger fra bronsealderen og en rekke steinlegninger, hauger og bautasteiner fra jernalderen.[4]

Torvastad har eget idrettslag, Torvastad Idrettslag med hallen Torvastad Arena, egen kirke, Torvastad kirke. Karmsund bru ligger i Torvastad, denne brua binder Karmøy til fastlandet. Det er to skoler på Torvastad. Bø ungdomsskole, bygd 1966-1968, ligger lengst sør nær grensen mot Avaldsnes. Barneskolen Torvastad skole og kultursenter ble tatt i bruk i august 2015, og erstattet Håland skole (1925), og Hauge skole (1897).

Rutebåt til fastlandetRediger

Det har vært organisert rutetrafikk med båt over karmsundet fra Torvastad til Haugesund fra 1891 til 1990. 1850-1870 ble det organisert ro-lag mellom Torvastad og Haugesund. Her var det bønder fra Torvastad som gikk sammen om å få varene over til strandstedet som på dette tidspunkter vokste frem. Senere, mellom 1870-1880 ble det gjort flere forsøk på å sette inn dampbåter i rutefart mellom Haugesund og Torvastad.

DS «Carl» 1891-1897Rediger

Da veien mellom Torvastad-krossen og «Vikjå» ble ferdig bygget i 1891 økte reisemønsteret blant befolkningen. Det samme året ble det stiftet et Dampskipsselskap i Torvastad med navnet Aktieselskapet Karmø. Selskapet gikk til innkjøp av den første rutebåten som hadde navnet “Carl”, dette navnet ble beholdt. Båten ble innkjøpt fra Christiania og ble satt inn i ruten «Vikjå»-Haugesund. Allerede i 1897 ble båten byttet ut med en større båt med navn «Karmø». Resten av båtene som trafikkerte sambandet var: DS «Karmø» 1897-1911, DS «Torvestad» 1911-1949, MS «Torvastad» («Strykejernet») 1949-1975/82, MS «Bruse», MS «Torvastad»og MS «Sjøfart»[5]

JordbrukRediger

Det var, og er i dag mange store gårder på Torvastad. Jordbruket har alltid vært hovednæringen på Torvastad, og dette kan godt være på grunn av det utmerkete jordsmonnet man finner her. I begynnelsen av 1900-tallet var det Torvastad som hadde flest og de mest morderne gårdene i Nord-Rogaland. En av grunnene til dette kan tenkes å være den korte veien til Haugesund for å selge varene sine. Det var vanlig å gå på jordbruksskoler for å utdanne seg innen yrket for bøndene på Torvastad. Derfor var også bøndene fra Torvastad meget dyktige i sitt arbeid. På begynnelsen av 1900-tallet var det for det meste storfe og melkeproduksjon på Torvastad. Etter krigen startet det et massivt avlingsarbeid av pelsdyr, da spesielt sølvrev. Det ble også startet med storproduksjon av egg. I dag er det mindre melkeproduksjon, mens eggproduskjonen fortsatt er der. Det er i dag ingen pelsdyrnæring igjen. [3]

ArkeologiRediger

Det er blitt gjort en del arkeologiske funn i Torvastad fra oldtiden, vikingtiden og steinalderen. Disse funnene beviser at det allerede i steinalderen var bosetninger her. Alt fra stenøkser, fintdolker og andre redskaper er funnet på Torvastad. Enkelte av artiklene som har blitt utgravd er av en kunstnerisk karakter du har vanskelig for å finne andre steder i Norden. På bruket Bø ble det gjort et funn av en dolk som er blitt kalt Rogalands fineste. På Haugske gård er det blitt gjort funn av om lag 250 finere artikler: av disse er ca fintdolker, et slagblad, økseemner også videre. Rundt bruket Bø finnes det en rekke gravfunn fra bronsealderen frem til den yngre steinalder.[3]



  1. ^ a b Oppslagsordet «Torvastad kommune» i Store norske leksikon[død lenke]
  2. ^ Geir Thorsnæs (13.08.17). «STORE NORSKE LEKSIKON». Besøkt 27.09.18.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  3. ^ a b c «Stavanger-Web, Torvastad». stavanger-web.com. Besøkt 2. februar 2020. 
  4. ^ a b c Oppslagsordet «Torvastad sogn» i Store norske leksikon
  5. ^ «Nord-Karmøy Historielag». www.n-kh.no. Besøkt 3. februar 2020. 

Eksterne lenkerRediger