Olav Haraldsson Geirstadalf

Olav Haraldsson (født ca. 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre og Svanhild Øysteinsdatter, datter av Øystein jarl[1]. Han ble gjort til småkonge av Vingulmark av sin far[2], og arvet senere Vestfold etter at broren hans, Bjørn Farmann, ble drept av deres halvbror Eirik Blodøks[3]. Siden det var danskekongen som styrte Viken og Vestfold på denne tiden er opplysningene i Snorre ikke pålitelige, og kan være laget for å fremme den norske kongefamilienes politiske interesser. Are Frode omtaler Bjørn Farmann (også omtalt som Bjørn Buna) som herse i Sogn[trenger referanse].

Olav Haraldsson Geirstadalf
Født890-åreneRediger på Wikidata
Død934Rediger på Wikidata
TønsbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, kongeRediger på Wikidata
Far Harald HårfagreRediger på Wikidata
Mor Svanhild ØysteinsdatterRediger på Wikidata
Søsken
21 oppføringer
Ålov Årbot, Eirik Blodøks, Bjørn Farmann, Håkon den Gode Adalsteinsfostre, Halvdan Hålegg, Guttorm Haraldsson, Halfdan Svarte Haraldsson, Rørek Haraldsson, Halfdan Hvite Haraldsson, Frode Haraldsson, Gudrød Ljome, Gudrød Skirja, Ragnvald Rettilbeine, Ring Haraldsson, Sigfred Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Torgils Haraldsson, Ulfljotr Haraldsson, Dag Haraldsson, Ragnar Rykkel, Sigurd Haraldsson RiseRediger på Wikidata
Barn Tryggve OlavssonRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Etter Snorre skulle Olav etter sin fars død ha utropt seg til konge av Østlandet, og at han allierte seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik Blodøks. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept der[4]. Olavs sønn, Tryggve Olavsson, ble senere småkonge av Ranrike og Vingulmark. Tryggve ble far til Olav Tryggvason som ble konge av Norge i 995. I Norge er det tradisjon for ikke å feste lit til Snorres beretning.

ReferanserRediger

  1. ^ Snorre Sturlason, Harald Hårfagres saga (Heimskringla), kap. 21
  2. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 34
  3. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 42
  4. ^ Harald Hårfagres saga, kap. 44