Sigurd Øysteinsson

Sigurd Øysteinsson (Sigurdr hinn riki, Sigurd den mektige) var den andre jarl av Orknøyene i tidsrommet fra ca. 875 til 892. Han var sønn til småkongen Øystein GlumraOpplandene og bror til Ragnvald Mørejarl.

Sigurd Øysteinsson
Født9. århundreRediger på Wikidata
Møre og Romsdal
Død890Rediger på Wikidata
Dornoch
FarEystein Glumra
SøskenRagnvald Mørejarl
BarnGuttorm Sigurdsson jarl
Kart over det nordøstre Skottland med Orknøyene, Shetland og de skotske distriktene Caithness og Moray. Ved sin død hersket Sigurd over området nord for elven Oykel. En mulig plassering av hans gravsted «Sigurd’s Howe» er markert.
Detalj av pergamentside frå folio 101v av GKS 1005 - Flateyjarbók, med teksten: jarl í Orkneyum.

Primære kilder rediger

Sigurd er omtalt i to viktige kilder fra 1200-tallet, Snorre Sturlasons kongesagaer, og Orknøyingenes saga. Etter Harald Hårfagres rikssamling i 872 (slaget i Hafrsfjord) ble, ifølge sagaene, Orknøyene, Hebridene (Hjaltland) og Shetland (Suderøyene) tilfluktssted for vikinger som bodde på øyene om vinteren og herjet i Norge om sommeren[1]. Harald Hårfagre skal ha tatt et oppgjør med dette da han «seilte sør til Orknøyene og rensket helt for vikinger der.»[2]. Under felttoget ble Ragnvald Mørejarls sønn Ivar drept, og i vederlag fikk Ragnvald Orknøyene og Hebridene. Disse øyene ga han videre til sin bror Sigurd, som fikk tittelen jarl av kongen[3].

Den samme historien gjengis i Orknøyingenes saga[4], men Harald Hårfagres herredømme over øyene er likevel blitt trukket i tvil. I Historia Norvegiæ fortelles det at okkupasjonen av Orknøyene ble gjennomført av Ragnvald Mørejarl[5]. Sigurd nevnes ikke i denne boken.

Erobringen i Skottland rediger

I allianse med den skotske vikinghøvdingen Thorstein Olavsson (Thorstein den røde) utvidet Sigurd sitt jarledømme i 870-årene til deler av Skottland. Han erobret Caithness, Sutherland og Moray. Thorstein Olavsson skal ha vært sønn av dublinkongen Olav Kvite. Under sitt erobringstokt i Skottland skal Sigurd og Thorstein ha kommet i en trefning med den lokale herskeren Máel Brigte (Melbrikta jarl). De skulle møtes til en fredssamtale med 40 mann på hver side, men Sigurd plasserte to mann på hver hest og lurte seg med denne krigslisten til å møte med 80 mann. Det kom til en kamp som Sigurd vant. Sigurd red tilbake med Máel Brigtes avhogne hode festet til salen. Underveis fikk han en tann fra hodet inn i leggen. Det satte seg betennelse i såret og Sigurd døde av dette[6]. Sigurd ble gravlagt i Sigurðar-haugr («Sigurd’s Howe») i Skottland.

Sigurd ble etterfulgt som jarl av sin sønn Guttorm Sigurdsson, men han døde barnløs etter få måneder. Jarledømmet gikk da over til Ragnvald Mørejarl. Han ga det videre til sin yngste (uekte) sønn, Torv-Einar.

I «Krønikene til kongene av Alba» [7] er det nevnt, under regjeringstiden til kong Donald II (889-900), at «norrøne menn la Pictland øde». Dette refererer seg kanskje til erobringene som Sigurd jarl og hans menn gjorde.

«The Ba’» rediger

The Ba’ er et ballspill som blir utført i gatene i Kirkwall, hvert år ved juletider og ved nyttår. Spillet handler om å sparke ballen «Tusker's head», og skal vere inspirert av en legende om at hodet til Melbrikta ble sparket gjennom gatene i raseri etter at Sigurd jarl døde[8].

Referanser rediger

  1. ^ Snorre Sturlason, Harald Hårfagres saga, kap. 19
  2. ^ Hårfagres saga, kap. 22
  3. ^ Ibid.
  4. ^ Orknøyingenes saga, kap. 4
  5. ^ Historia Norwegiæ, første bok, kap. Om Orknøyene
  6. ^ Orknøyingenes saga, kap. 5
  7. ^ «The Chronicle of the Kings of Alba». Arkivert fra originalen 15. juni 2014. Besøkt 1. desember 2017. 
  8. ^ The origin of the Ba' orkneyjar.com

Litteratur rediger