Gyda Eiriksdatter

Gyda Eiriksdotter (Gyða Eiríksdóttir) var datter av kong Eirik av Hordaland, og en av Harald Hårfagres hustruer. Hun ble oppfostret hos en storbonde i Valdres.

Gyda Eiriksdatter, illustrasjon til Heimskringla av Christian Krohg, 1899

Gyda har fått æren for Harald Hårfagres tilnavn, «Hårfagre», men denne æren tilfaller egentlig Tore "Teiandes" far Ragnvald Mørejarl. Harald hadde forelsket seg i denne datteren av kong Eirik i Hordaland. Han sendte sine sendemenn for å hente henne, men hun ville ikke ha Harald, fordi han ikke var mektig nok. Hun lurte på hvorfor han ikke hadde lagt hele Norge under seg. Han ble slett ikke fornærmet av det hun sa, men tok utfordringen, og lovte å ikke klippe seg før han hadde samlet hele landet under seg. Da han hadde greid denne oppgave, giftet de seg.

Gydas far kong Eirik av Hordaland hadde kjempet sammen med mange andre konger på Vestlandet, tapt og dødd i Slaget i Hafrsfjord i ca. 872 mot Harald Hårfagre. Da han så tok Gyda Eiriksdatter til kone var det etter å ha ført krig mot store deler av familien og lokalsamfunnet hennes. Sammen med Harald Hårfagre fikk hun barna Ålov Årbot, Rørek, Sigtrygg, Frode og Torgils. Sønnene Frode og Torgils dro i viking til Irland og Torgils var, ifølge Snorre, den første norske konge i Dublin. Dette er neppe historisk korrekt, og beror på en sammenblanding av Torgils og vikinghøvdingen Turgeis som var konge der fra 830 til 845. Datteren deres Ålov Årbot ble giftet til Haralds allierte Tore "Teiande" Ragnvaldsson som ble satt som jarl på Vestlandet, i det området som i form av Hardanger og Hordaland forøvrig hadde vært kongedømmet til Hordaætten. Denne ætten i Hardanger heter Galte og var jarl og lendmann på Hatteberg i Rosendal frem til Dansketiden og Reformasjonen.