Lindesnes

kommune i Agder


For andre betydninger, se Lindesnes (andre betydninger).

Lindesnes er en kommune i Agder, bestående av de tidligere kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal.[3] Lindesnes er Norges sørligste kommune, og administrasjonssenteret Mandal (11 053 innbyggere[4]) er Norges sørligste by. Kommunen grenser til Lyngdal i vest, Evje og Hornnes i nord, Vennesla i nordøst og Kristiansand i øst. Grensa mot vest går i Grønsfjorden og Lenefjorden. Kommunen har en utstrekning på ca. 53 km fra sør til nord, og ca. 69 km i øst-vest-retning. [5]

Lindesnes
Lindesnes Knarvika wwii bunker rocks ID 169896.JPG

Våpen

Kart over Lindesnes

LandNorge Norge
FylkeAgder
Statuskommune
Grunnlagt1. januar 2020
Adm. senterMandal
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

934,32 km²[2]
883,88 km²[1]
50,44 km²[1]
Befolkning23 025 (2020)
Bef.tetthet24,67 innb./km²
Kommunenr.4205
NettsideNettside
Politikk
OrdførerEven Sagebakken (Ap) (2020)

Lindesnes
58°06′15″N 7°17′20″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)

Natur og geografiRediger

TopografiRediger

Lindesnes er Norges sørligste kommune, med skvalpeskjæret Pysen rett øst for Ryvingen som Norges sørligste punkt, mens Lindesnes-halvøya er Norges sørligste punkt på fastlandet. Skjernøy er Norges sørligste bebodde øy, og slik Norges sørligste punkt med fast bosetting.

Kommunen er kupert, med typisk sørlandske knauser og berg. Landskapet stiger i høyde fra sjøen mot fjellet, der de høyeste partiene i grensetraktene mot Lyngdal kommune når ca. 500 m.o.h.

Godt, flatt jordbruksland finner vi på Ime i øst, og langs elva nord i Holum.

FjellRediger

ElverRediger

De største elvene er Mandalselva og Audna. De renner begge fra nord mot sør og har omfattende system av mindre sideelver, med innsjøer og vann. Kosåni er en sideelv til Mandalselva.

SkjærgårdenRediger

Kommunen har en flott skjærgård med en stor mengde hytter og er godt tilrettelagt for båtturister.

GeologiRediger

Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[6] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[7]

PlantelivRediger

Kommunen ligger i grunnfjell-skjoldet og har derfor ganske sur jord med begrenset flora og moderat godt jordbruk. Derimot vokser noen varmekjære arter langs kysten her, blant annet kristtorn og eik, men neppe bøk. En del arter har også kommet med ballastjord direkte eller via andre havner, eksempelvis kjempehøymol og grønnamarant. Det er rikere løvskog i Sånum i sørvest mot Lundevik, i områdene mellom Skogsfjorden og havet.

DyrelivRediger

SamfunnRediger

Tidligere kommuneinndeling og -sammenslåingRediger

Lindesnes kommune ble opprettet 1.1.2020 ved at den tidligere Lindesnes kommune ble slått sammen med Marnardal og Mandal til en kommune.[8] Alle de tre kommunene var tidligere blitt til ved liknende sammenslåinger i 1964, dette som et resultat av Schei-komiteens arbeid. Gamle Lindesnes ble til ved sammenslåing av de tidligere kommunene Spangereid, Vigmostad og Sør-Audnedal. Man valgte da det nye navnet Lindesnes kommune fordi Lindesnes med sitt fyr var kommunens best kjente lokalitet. Marnardal kommune omfattet områder fra de tidligere kommunene Bjelland, Grindheim, Laudal og Øyslebø. Bykommunen Mandal slått sammen med omlandskommunen Halse og Harkmark og innlandskommunen Holum litt lenger nord.

BebyggelseRediger

Gårdsbebyggelsen er knyttet til dyrkbar mark. Denne er lokalisert til marine avsetninger i lavlandet, under den marine grense, og elveavsetninger i de to hoveddalførene, langs Mandalselva og Audna. Gårdsbebyggelsen er ellers knyttet til sjøfart og fiske langs kysten; med tilleggsinntekter fra maritime næringer ble gårdene i større grad oppdelt her.

Uthavna Svinør er bebyggelse som er nært knyttet til seilskutetida. Seilskuter måtte vente på vind fra riktig retning for å passere Lindesnes, og Svinør ligger på østsiden og ganske nær Lindesnes. Kleven.

Ved utløpet av Mandalselva oppsto et av de første, (kanskje det første), urbane samfunn på Agder, ladestedet Vester-Risør, som seinere fikk navnet Mandal.

Tettsteder i Lindesnes kommuneRediger

Navn Innbyggere Areal
(km²)
Tetthet
(per km²)
Koordinater
Mandal 11 053 6,6 1 667 58°02′N 07°27′Ø
Krossen 620 0,5 1 301 58°06′N 07°31′Ø
Sånum 589 0,5 1 273 58°01′N 07°25′Ø
Farestad 219 0,2 1 090 57°59′N 07°32′Ø
Høllen 659 0,8 803 58°03′N 07°09′Ø
Vigeland 1 614 1,2 1 373 58°05′N 07°18′Ø
Svennevik 372 0,3 1 100 58°03′N 07°12′Ø
Navn Innbyggere Areal
(km²)
Tetthet
(per km²)
Koordinater

BefolkningRediger

Innbyggertallet i Lindesnes .... Folketallet i kommunen er 23 055 per 1. januar 2021.

SkolerRediger

Barne- og ungdomsskolerRediger

Videregående skolerRediger

FagskolerRediger

Interkommunalt samarbeidRediger

Andre offentlige tjenesterRediger

SamferdselRediger

Europavei 39 går gjennom kommunen, og kommunesenteret Mandal, i øst-vest retning og forbinder søndre del av kommunen med Kristiansand og Stavanger. Veien er i 2021 under utbygging til fire-felts motorvei med en helt ny og kortere trase innenfor Mandal by. Lenge het europaveien Sørlandske hovedvei og før det Vestlandske hovedvei.

Fylkesveiene 455 og 460 er hovedaksene gjennom kommunen i retning sør-nord. Fylkesvei 455 forbinder byen Mandal med bygdene langs Mandalselva, nord til Bjelland. Veien fortsetter til Sveindal, nordligst i Lyngdal kommune, der veien treffer fylkesvei 42 som gir forbindelse til Evje i øst og Eiken i vest. Fylkesvei 460 starter ytterst på Lindesnes-halvøya, går gjennom tettstedet Vigeland hvor den krysser europavei 39 og fortsetter langs elva Audna gjennom bygda Hægbostad til Tryland ved kommunegrensa. Veien fortsetter gjennom bygda Konsmo i Lyngdal og fortsetter til fylkesvei 42. Fylkesvei 461 forbinder de indre bygder i tre kommuner: Bygda Laudal i Lindesnes kommune forbindes med henholdvis Konsmo i Lyngdal i vest og Hortemo og Kristiansand i øst. Ut over dette har kommunen en rekke veier som forbinder de mange bygdene.

Sørlandsbanen går gjennom kommunen og toget stopper ved stasjonene Breland og Marnardal i kommunens nordre del.

Det går flyforbindelser og ferjer til kontinentet fra nabokommunen Kristiansand.

Sjøen har tidligere vært kommunens viktigste ferdselsåre. Kystruta Oslo - Bergen anløp Mandal.

For å unngå åpent hav rundt Lindesnes kan i dag fritidsflåten gå gjennom Spangereidkanalen som går igjennom eidet på Spangereid, fra Båly til Lenefjorden. Kanalen ble åpnet sommeren 2007, men utgravninger viser at så tidlig som i 700 gikk det kanal igjennom Spangereid.

Nærings- og arbeidslivRediger

Mandal er kjent for sin skipsindustri og verkstedsindustri. Det var mye handel i seilskutetiden, hvor den naturlige havnen i Kleven ved Gismerøya ble benyttet. Store verft har levert skip og skipsutstyr i Norge og utlandet: Westermoen Hydrofoil, Båtservice Verft ved Skogsfjorden, det senere Umoe Mandal sørøst for utløpet av Mandalselva. I byen produsertes også de legendariske Marna båtmotorer fra 1930 til 1984.

Kommunen har også vært et sentrum for utvikling og bygging av hurtigbåter i Norge fra tidlig på 1950-tallet. Det var Toralf Westermoen som startet dette arbeidet. Siden er det bygd og utviklet nye hurtigbåtkonsepter kontinuerlig i byen. For tiden er Sjøforsvarets nye missiltorpedobåter av Skjold-klassen under bygging i Mandal på verftet Umoe Mandal.

Videre har tekstilindustrien vært betydelig, med fire industribedrifter i glansperioden på 1930- til 60-talletSjølingstad Uldvarefabrik, Buøy Veveri, Mandal Kokosveveri og Mandal Veveri. I forrige århundre arbeidet tidvis 2-300 mennesker ved tekstilbedriftene i byen.

Produksjon av tønnestav har vært en viktig del av næringslivet i deler av kommunen. Bergstølsaga er et viktig kulturminne.

Turist-kommunen LindesnesRediger

Religiøse forholdRediger

antall prestegjeld, navn på disse, frikirkelige menigheter, ikke-kristne trossamfunn

KirkebyggRediger

MonumenterRediger

HistorieRediger

Produksjon av tønnestav har vært en viktig del av næringslivet i deler av kommunen. Bergstølsaga er et viktig kulturminne.

Kulturminner i LindesnesRediger

Liste over kulturminner i Lindesnes

KulturRediger

MuseerRediger


PolitikkRediger

Kommunestyrevalgresultat 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Fremskrittspartiet 26,7 +8,3 3 136 +1 136 8 −2 3
Arbeiderpartiet 21,3 −8,5 2 505 −736 8 −15 2
Høyre 15,2 −6,6 1 781 −581 6 −11 2
Senterpartiet 11,4 +6,2 1 337 +772 5 −2 1
Kristelig Folkeparti 9,0 −5,2 1 060 −488 4 −8 1
Miljøpartiet De Grønne 4,7 +2,7 554 +332 2 +1 1
Venstre 4,2 −1,4 494 −112 2 −2 1
Sosialistisk Venstreparti 3,2 +1,2 372 +160 1
Pensjonistpartiet 1,6 +0,7 187 +95 −1
Rødt 1,4 +1,4 170 +170
Partiet De Kristne 1,1 +1,1 124 +124
Liberalistene 0,1 +0,1 17 +17
Valgdeltakelse/Total 66,4 % 11 787 39 11
Ordfører: Even Sagebakken (Ap) Varaordfører: Svein Jarle Haugland (KrF)
Merknader: Kilde: [9] og [10]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger