Jon Lauritz Qvisling
Jon Lauritz Qvisling (1844–1930) var en norsk teolog og sakprosaforfatter fra Telemark.
| Jon Lauritz Qvisling | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. sep. 1844 Fyresdal kommune | ||
| Død | 5. feb. 1930 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, kirkehistoriker, genealog | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Anna Qvisling | ||
| Søsken | Nils Andreas Quisling | ||
| Barn | Vidkun Quisling Jørgen Quisling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var prest og senere prost i ulike kirkesogn i Telemark. Han var også kjent for et rikt genealogisk og historisk forfatterskap, og utga et stort antall verker om Telemarks historie, lokalhistorie, prestehistorie, gårdshistorie og gamle Telemarksslekter, i tillegg til bøker om generelle historiske temaer, skjønnlitterære verker, dikt og forskjellig annen sakprosa.
Han var far til Vidkun Quisling.
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan ble født som sønn av lensmann Lars Abraham Qvisling (1816–1876) og Gro Jonsdatter Spokkeli (1821–1900) i Fyresdal i en gammel Telemarksfamilie. Qvisling-navnet stammet fra den danskfødte presten Laurits Ibsøn Quislinus. Navnet er en latinisert utgave av Kvislemark på Sjælland, som Lauritz Quislinus antok da han kom til Christiania som slottsprest i slutten av 1600-årene.
Prest
redigerJon Lauritz Qvisling ble cand.theol. i 1869. I 1876 inntrådte han i geistlig embedsstilling som residerende kapellan til Sandsvær. Han var i perioden 1879–1893 prest i hjembygden, og ble deretter forflyttet til Drammen i 1983, og var fra 1901 prost i Skien.
Forfatter
redigerEn særegen del av Qvislings forfatterskap gjenspeiler hans dype interesse for åndeverdenen, med verker som Om aanderne eller englene[1] (1890) og Djævelen og hans engle (1897). Derfor har det noen ganger blitt sagt at Vidkun Quisling vokste opp med en virkelighetsfjern far, men i forhold til sin samtid var ikke Qvisling senior noen eksentriker. Quisling-biograf Hans Fredrik Dahl kommenterer at «bøkene [hans] fikk da også gjennomgående god mottakelse i den teologiske fagpresse, selv om teologiens utvikling etter århundreskiftet tok helt andre veier og gjorde denne type granskninger mindre aktuelle også i den vitenskapelige diskusjon. Jon Qvislings teologi hadde imidlertid den begrensning av den var hjemmegjort: skrevet i prestegårdens ensomhet, uten systematisk tilgang til den nyeste internasjonale faglitteratur og debatt annet enn den mest opplagte.» (Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling: En fører blir til, 1991, s. 41.)
I sitt kjente lokalhistoriske verk Gjerpen. En Bygdebok (1919/1921) har J.L. Qvisling flere nøkterne og jordnære kommentarer, bl.a. om det høystemte verset på en minnestøtte fra kronprins Fredriks besøk 1788 i Skien: "Det synes underlig, især naar man tænker paa den tullete far i Danmark og den meget uanselige kronprins, at slikt kunde bydes og mottages, uten at føles som den groveste harcellas. Men saa var tiden." (Gaardshistorie I, «Klosteret på Gimsø»).
Familie, etterkommere
redigerJon Lauritz Qvisling var gift med Anna Caroline Bang (1860–1941) og far til Vidkun Quisling (1887–1945), og til Jørgen Bang Quisling (1888–1954), Esther Quisling (1893–1914) og Arne Quisling (1898–1991).
Publikasjoner
rediger- 1925: Spredte studier over forskjellige emner
- 1924: Lokalhistoriske avhandlinger : væsentlig vedkommende Telemarken
- 1920: Historiske avhandlinger
- 1919 og 1921: Gjerpen. En bygdebok. «DEN HISTORISKE DEL II» (1919) og «GAARDSHISTORIE I» (1921) [2]
- 1915: Av den jødiske kongesaga : i dens begyndelse, midte og slutning
- 1912: Fyresdals historie – nyutgitt i 2001 av Fyresdal sogelag
- 1912: Fra mine unge aar : erindringer og optegnelser – nyutgitt (faksimile) i 2004 av Norgesforlaget
- 1911: Danmarks krig med Tyskland : efter øienvidners skildringer
- 1911: Troværdige Spøkelseshistorier
- 1909: Betragtninger over høimessetekster til alle søndage og festdage i kirkeaaret
- 1909: Mystiske fænomener i menneskelivet
- 1908: Til øvre Telemarkens historie : spredte bidrag fra det 18. og 19. aarhundrede
- 1906: Konfirmationen : en kort oversigt over dens historiske udvikling fra de ældste tider samt nogle bemerkninger ved de vigtigste forslag til forandring
- 1906: Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede
- 1904: Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid – medforfatter: Andreas Blom
- 1904: Gjerpens prestegjelds og presters historie, I
- 1904: Ti prækener
- 1902: Prester i øvre Telemarken : fra de ældste tider til omkring 1600
- 1899: Jesu lidelse og død : paa grundlag af beretningen hos Matthæus fremstillet i historisk sammenhæng
- 1898: Naar kommer Guds rige? : Prædiken holdt i Strømsø kirke anden søndag i advent 1897
- 1897: Djævelen og hans Engle
- 1896: Billeder fra Jesu liv
- 1896: Djævelens gjerninger i forhold til Gud, Midleren og menneskene
- 1895: De besatte i Det Nye Testamente
- 1893: August Peter Top : sognepræst til Nissedal 1815-21
- 1893: Optegnelser om Provsterne i øvre Telemarken de tre førsteAarhundreder efter Reformationen, 1537-1837
- 1893: Optegnelser om Provster i øvre Telemarken under Katholicismen
- 1893: Familierne Paus og Post i Telemarken : nogle Optegnelser
- 1892: De hellige Engle
- 1892: Om behandling af placenta prævia
- 1890: Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære[1]
- 1889: Lignelsen om Den rige Mand og den fattige Lazarus : til Oplysning om Forholdene efter Døden
- 1888: Fyresdals Prestegjelds og Presters Historie
- 1884: Mennesket efter Døden og Troen i Tvivl : to Prædikener
- 1870: Ikabod : halvhundrede Digte
Referanser
rediger- ^ a b Qvisling, J.L. (1890). Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære. no: Cammermeyer.
- ^ «Gjerpen - En bygdebok - Storgårder i Gjerpen». www.slekt.org. Besøkt 25. mars 2024.