Sophie Hedevig Knuth

Sophie Hedevig Knuth
Sophie Hedevig Løvenskiold - Norsk portrettarkiv - Riksantikvaren - L000500.jpg
avfotografing av maleri av Christian Horneman, Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren
Født9. oktober 1784Rediger på Wikidata
SøllestedgaardRediger på Wikidata
Død17. januar 1819Rediger på Wikidata (34 år)
Fossum hovedgårdRediger på Wikidata
Gravlagt Gjerpen kirkeRediger på Wikidata
Ektefelle Severin LøvenskioldRediger på Wikidata
Far Adam Christopher Knuth til ChristiansdalRediger på Wikidata
Mor Sophie Magdalene KnuthRediger på Wikidata
Søsken Christian Frederik Knuth til Lilliendal, Siegfriede Victorine Knuth, Annette Christiane komtesse Knuth-ChristiansdalRediger på Wikidata
Barn Otto Joachim Løvenskiold, Leopold Herman Severin Løvenskiold, Ernst Løvenskiold, Adam Christopher Løvenskiold, Herman Løvenskiold til FossumRediger på Wikidata

Sophie Hedevig Knuth-Christiansdal (født 9. oktober 1784Lolland, død 17. januar 1819 på Fossum) var en dansk komtesse av slekten Knuth, gift Løvenskiold.

Hun var datter av Adam Christopher greve Knuth-Christiansdal (1755–1844) og Sophia Magdalena komtesse Moltke (1765–1829). Den 9. april 1802 giftet hun seg i Garnisons kirke i København med den senere stattholder i Norge, kammerjunker Severin Løvenskiold.[1]

Paret slo seg ned på Fossum ved Skien, hvor de lot oppføre en ny hovedbygning. De fikk flere barn, deriblant den senere høyesterettsdommer, Otto Joachim. I januar 1819 nedkom Sophie Hedevig med sønnen Hermann – den senere eier av Fossum – og 14 dager senere døde hun.

Savnet var stort hos kammerherren og barna, men også blant arbeiderne på jernverket.[2] Kammerherreinnen ble bisatt i Gjerpen kirke, med en seremoni uten sidsestykke i Skensfjorden. Til erindring om sin hustru, lot kammerherren sette en minnestøtte opp i parken på Fossum.[3]

Fra Hedevig Sophie og Severin Løvenskiold nedstammer i Norge den eldste linje av slekten Løvenskiold.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Houmøller og Fabritius (1966). «Knuth» (PDF). Danmarks Adels Aarbog (II): 48. 
  2. ^ Valebrokk, Eva (1997). Norske slott, herregårder og gods. Andresen & Butenschøn. s. 275. ISBN 8276940234. 
  3. ^ Gjerløw, Olaf (1948). Stattholder Severin Løvenskiold. Aschehoug. s. 96. 
  4. ^ Munthe, C. M. (1988). Vore fælles ahner. Oslo: Ringstrøms antikvariat. s. 36. ISBN 8290520107. 

Eksterne lenkerRediger