Sophie Hedevig Knuth
Sophie Hedevig Knuth-Christiansdal (født 9. oktober 1784 på Lolland, død 17. januar 1819 på Fossum) var en dansk komtesse av slekten Knuth, gift Løvenskiold.
| Sophie Hedevig Knuth | |||
|---|---|---|---|
 avfotografing av maleri av Christian Horneman, Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren | |||
| Født | 9. okt. 1784[1] Søllestedgaard | ||
| Død | 17. jan. 1819[1] (34 år) Fossum Hovedgård | ||
| Ektefelle | Severin Løvenskiold (1802–1819) (avslutningsårsak: personens død)[1][2] | ||
| Far | Adam Christopher Knuth til Christiansdal | ||
| Mor | Sophie Magdalene Knuth | ||
| Søsken | Christian Frederik Knuth til Lilliendal Siegfriede Victorine komtesse Knuth-Christiansdal Annette Christiane komtesse Knuth-Christiansdal | ||
| Barn | Otto Joachim Løvenskiold Leopold Herman Severin Løvenskiold Ernst Løvenskiold Adam Christopher Løvenskiold Herman Løvenskiold til Fossum | ||
| Gravlagt | Gjerpen kirke | ||
Hun var datter av Adam Christopher greve Knuth-Christiansdal (1755–1844) og Sophia Magdalena komtesse Moltke (1765–1829). Den 9. april 1802 giftet hun seg i Garnisons kirke i København med den senere stattholder i Norge, kammerjunker Severin Løvenskiold.[3]
Paret slo seg ned på Fossum ved Skien, hvor de lot oppføre en ny hovedbygning. De fikk flere barn, deriblant den senere høyesterettsdommer, Otto Joachim. I januar 1819 nedkom Sophie Hedevig med sønnen Hermann – den senere eier av Fossum – og 14 dager senere døde hun.
Savnet var stort hos kammerherren og barna, men også blant arbeiderne på jernverket.[4] Kammerherreinnen ble bisatt i Gjerpen kirke, med en seremoni uten sidsestykke i Skiensfjorden. Til erindring om sin hustru, lot kammerherren sette en minnestøtte opp i parken på Fossum.[5]
Fra Hedevig Sophie og Severin Løvenskiold nedstammer i Norge den eldste linje av slekten Løvenskiold.[6]
Referanser
rediger- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Danmarks Adels Aarbog[Hentet fra Wikidata]
- ^ Houmøller og Fabritius (1966). «Knuth» (PDF). Danmarks Adels Aarbog (II): 48.
- ^ Valebrokk, Eva (1997). Norske slott, herregårder og gods. Andresen & Butenschøn. s. 275. ISBN 8276940234.
- ^ Gjerløw, Olaf (1948). Stattholder Severin Løvenskiold. Aschehoug. s. 96.
- ^ Munthe, C. M. (1988). Vore fælles ahner. Oslo: Ringstrøms antikvariat. s. 36. ISBN 8290520107.