Ask gods
Ask, eller Ask gods som urgården og den tidligere lendmannsgården gjerne kalles på folkemunne, er en urgammel storgård som ligger i Ringerike kommune, lengst øst i Holleia og ved elven Sognas utløp til Tyrifjorden. Tettstedet Ask er oppkalt etter gården og ligger langs riksvei 35 mot Hokksund. Eiendommen har gårdsnummer 78 og omfatter cirka 17 000 da skog[1] og 553 da innmark.[1] Årlig tilvekst av skog ligger på cirka 4 300 m³.[1]
Tidlig historie rediger
Gården er trolig blant de eldste på Ringerike, kanskje etablert i tiden omkring år 0. Navnet stammer utvilsomt fra det norrøne uttrykket askr, som viser til tresorten ask (Fraxinus excelsior), et blomstrende løvtre i oljetrefamilien. Slike beskrivende enstavelsesord er ofte opphavet til navnene på våre aller eldste gårder. Asks størrelse og strategiske plassering på et fruktbart område i nær tilknytning til vann og skog, bidrar sterkt til troen på at denne gården tilhører Ringerikes eldste. Den nevnes imidlertid ikke i historiske kilder før mye senere.
Ask var nok et høvdingsete og blir nevnt i kongesagaene. Lendmannen Ingemar av Ask skal ha hatt tilhold der. Han var en ansett høvding på Harald Gilles tid som konge i Norge (1130–1136) og døde i slaget ved Fyrileiv i 1134. Det er ikke kjent for hvilket område lendmannen fungerte, men andre lendmannsgårder enn Ask og Tanberg er ikke kjent for Ringerike. Under Magnus Lagabøte (1263–1280) ble lendmannstittelen omgjort til baron. Da Håkon Håkonsson dro over Ringerike i 1225 nevnes Gudleik på Ask som kongens stallare.
Den 14. mars 1418 nevnes Ask som en gård på Ringerike i et gammelt diplom (DN. V 370, 1419), da en Arne Saulasun skal ha bodd der. Den 24. juni 1466 nevnes gården i et diplom (DN. V 621, 1466) å ligge i Norderhov sogn, øst av Tyristrand. Ask nevnes videre som en gård i Strandefjerdingen under Norderhov i et diplom (DN. II 712, 1492) datert 20. januar 1492. Videre nevnes gården i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede, bind IV, fra 1528 og framover, samt i Norske riksregistranter av 1649.
Etter sammenslåingen av tidligere Tyristrand, Ådal, Norderhov, Hønefoss og Hole kommuner tilfalt imidlertid den gamle storgården den nye storkommunen Ringerike, fra 1. januar 1964.
Eierskap rediger
Odelstingspresident og sorenskriver Jens Jensen Gram (d. 1824) kjøpte gården på auksjon i 1816 for 16 000 riksdaler. Dagens hovedbygning ble bygd av generalmajor Johan Georg Boll Gram (sønn av førstnevnte og hans kone Reinholdine Gram, født Boll) og sto ferdig i 1874. Han var selv med og designet bygningen, som har klare likhetstrekk med Oscarshall. Generalmajoren døde imidlertid selv i 1873, slik at det var enken Frederikke Gram, født Stabell, som ble sittende med gården og som flyttet inn i det nye våningshuset. Det var først etter at dette ble reist at gården ble kjent under (til)navnet Ask gods. Familien Gram var kjent for å være svært gjestfri, og mange kunstnere tilbragte mye tid på gården. Christian Skredsvig bodde der et par måneder vinteren 1878–79, og Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe vanket mye der, som venner.
Kunstmaleren Harald Vibe, som kom dit fra Christiania, eide godset en liten periode, fra 1919 til 1922. Han hadde kjøpt den av sin bror Georges Vibe fra Horten, som selv kjøpte godset av Thor Odegard Omejer i 1916 for 1 000 000 norske kroner.
Axel Løvenskiold (1912–1980) kjøpte godset i 1937 og det er fortsatt i familiens eie. Han var gift med Lucie Paus (1917–2006), datter av fabrikkeier Nicolay Nissen Paus, og godset ble overtatt av sønnen, kaptein (Carl) Axel Løvenskiold (1942–1991), gift med Anne Cathrine født Mustad (født 1946). Godset eies i dag av deres sønn Fredrik Clarin Løvenskiold (født 1978). Fredriks storebror, Carl Axel (født 1976), overtok i 2009 Overud gård. Flere malte portretter fra familien Paus og en del av inventaret fra Pausvillaen på Bygdøy befinner seg på Ask.[2]
Malerier rediger
En samling malerier fra slektene Løvenskiold og Paus befinner seg på Ask. Blant disse er malerier fra slutten av 1600-tallet av Hans Povelsson Paus og ektefellen Susanne Paus, et maleri av stattholder Severin Løvenskiold, og malerier av Axel og Lucie Løvenskiold malt av Ville Aarseth.[3]
Husmannsplasser rediger
Under Ask har det ligget en rekke husmannsplasser, men disse har ikke blitt skikkelig kartlagt i moderne tid. En av plassene het Danmark og lå i lia opp mot Aklangen, men den ble lagt ned og revet omkring 1960.
Naturminner rediger
På Ask gods ligger et av Buskeruds naturminner, kalt Ask gods naturminne. Det består av et eiketre og to furutrær som står på eiendommen. Disse ble etablert som et kulturminne den 26. februar 1954.[4]
Referanser rediger
- ^ a b c Thor Lie, Nadja Thieme og Roar Økseter. 2008. Referat fra Ask gods Arkivert 22. august 2014 hos Wayback Machine.. SKOG100. LHF 2008-10-06. Besøkt 2014-08-21
- ^ Storgårder i Norge, bd. 1., s. 19
- ^ Valebrokk, Eva (1997). «Ask gods». Norske slott, herregårder og gods. Andresen & Butenschøn. ISBN 8276940234.
- ^ Ask gods. Id VV00002023. Vern, Naturbase. Miljødirektroratet. Besøkt 2014-08-20