Svarga (Marcello Haugen)

Svarga var et av hjemmene til Marcello Haugen, og ligger på Lillehammer.

Bygningene

Det første huset, kalt "Gamle Svarga", er en liten rødmalt to-roms tømmerhytte som ble reist i 1912. Denne hadde opprinnelig torvtak og moren til Macello Haugen fikk bygget en plattform på taket med trapp opp fra gårdsplassen, hvor det var god utsikt til Colletts Bro i Mesnaelven, her serverte hun kaffe og kaker om sommeren. Marcello Haugen fikk den store tomten som ligger inntil Mesnaelven som gave/betaling for utført hjelp til eierne på Lysgård. Angivelig skal det fra gammelt av ha ligget en gravplass eller lignende der. Macello Haugen valgte å bygge en hytte her fordi han mente at stedet var perfekt for sjelen, som etter hans mening, trengte ro, mørke og fuktighet. Alt dette hadde han her, tomten fremsto som mørk og "lukket" helt frem til etter hans død da nesten alle trærne ble hugget.

Hovedbygningen som ble oppført fra 1929 og utover, er hvitmalt og inspirert av østlig byggeskikk. Den ble senere bygget om flere ganger mens Marcello levde. Opprinnelig brukte Haugen Svarga som feriested, han hadde praksisen sin i Oslo på Ullevål i Ville Arjuna, men i forbindelse med krigsutbruddet flyttet han nordover til Lillehammer og tok med seg praksisen sin hit. Etter krigen ble han værende og brukte villaen i Oslo mer som hytte enn omvendt.

Nederst på tomten ble det reist et kapell som han gav navnet "Sjelens Katedral. Dette skjedde i 1947. Ovenfor innkjørselen til hovedhuset ble det på 1920-tallet bygget en rødmalt garasje. I annen etasje her var det et rom som han ofte brukte til studiesirkler, meditasjon osv, før kapellet ble bygget i 1947. I tillegg til dette så bygget han etter at han kom hjem fra besøket hos Rudolf Steiner i Tyskland et stort grønt bibliotek etter "Internasjonal" standard med hel første etasje og "halv" annen etasje som var åpen ned.

Marcello Haugen likte å drive med håndverksarbeid og laget et verksted i kjelleren på hovedhuset. Her skar han bl.a. i tre og støpte i gips. En del av arbeidene som fremdeles henger i kapellet har han selv laget i tillegg til alle de store gipsbystene som i dag oppbevares i et eget rom. Han laget også mange religiøse bilder, krusifikser, altere mm. som han hengte opp flere steder i skogen på tomten. Alle disse ble fjernet etter hans død da tomten ble modernisert.

Nyere tid

Etter at Marcello Haugen døde ble det holdt auksjon over innbo og løsøre. Auksjonen varte i nesten en uke og ble holdt på gårdsplassen. Marcello Haugen selv hadde bestemt dette i sitt testamente. Hovedhuset ble pusset opp av arvingene og solgt på begynnelsen av 1970-tallet. Biblioteket ble revet på 1980-tallet og hovedhuset ble påbygget midt på 1990-tallet. Rundt år 2000 ble baldakinen foran kapellet fjernet. Tomten i dag fremstår som åpen og lite av den opprinnelige ånden ved stedet er bevart. Det er fremdeles i dag mulig å besøke kapellet med bildene her inne som ble restaurert på 1980-tallet ble ødelagt ved at de mer ble overmalt enn restaurert. Kapellet ellers fremstår tilnærmet likt med slik det var etter at Haugen gikk bort på slutten av 1960-tallet.

I dag fremstår tomten åpen, mesteparten av trærne er i dag hugget ned, biblioteket ble revet på slutten av 1980-tallet og hovedhuset ble siste gang bygget om på midten av 1990-tallet.