Birger Kildal

norsk embetsmann, stortingsrepresentant og statsråd
Må ikke forveksles med Birger Kildal (redaktør).

Birger Kildal (født 15. april 1849 i Christiania, død 13. desember 1913 i Molde) var en norsk embetsmann, stortingsrepresentant og statsråd.

Birger Kildal
Født15. apr. 1849[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død13. des. 1913[2][3]Rediger på Wikidata (64 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1903–1906, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1903–1906)
  • Norges justisminister (1887–1887)
  • Norges finansminister (1895–1898)
  • Norges finansminister (1903–1904)
  • Norges arbeidsminister (1887–1888)
  • Norges revisjonsminister (1903–1904)
  • Norges revisjonsminister (1884–1886)
  • Norges postminister (1885–1886)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1886–1887)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1904–1905)
  • statsforvalter i Møre og Romsdal (1906–1913) Rediger på Wikidata
FarPeter Wessel Wind Kildal
BarnArne Kildal
PartiVenstre
NasjonalitetNorge

Bakgrunn og virke rediger

Kildal tok juridisk embetseksamen i 1871. Han virka ei tid som sakfører i Hammerfest, før han gikk over i næringslivet som medeier i faren Peter Wessel Wind Kildals mange virksomheter, blant annet Lilleborg Fabrikker. Han var videre med i Norges Banks direksjon.

Kildal hadde flere statsrådsposter i Johan Sverdrups Venstre-regjering fra 1884 (Revisjonsdepartementet, Postdepartementet, Arbeidsdepartementet, Justisdepartementet og statsrådsavdelinga i Stockholm), men gikk – sammen med Hans Rasmus Astrup (1831–1898) og Sofus Arctander – ut av regjeringa blant annet på grunn av strid om ny kirkelov.

I 1888 blei han oppfordra om å stille til valg til Stortinget fra byene i Oppland, men dette blei ikke noe av, da han var mot alminnelig stemmerett. Han hadde mange viktige offentlige verv og var med i flere lovkommisjoner.

Han blei seinere statsråd i to omganger: finansminister fra 1895 til 1898 og fra 1903 til 1904. Den siste perioden var han også ansvarlig for Revisjonsdepartementet. Endelig var han igjen et halvt år i Stockholm 1903–04.

Ved stortingsvalget i 1903 blei han valgt som tredje representant fra Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Han representerte da Samlingspartiet.

I 1906 blei Kildal utnevnt til amtmann i Romsdals amt, og dette embetet hadde han til sin død. Sentralt i arbeidet hans der var bedring av vegstandarden og tilknytning til jernbanenettet gjennom Raumabanen. Vedtak om bygging av denne blei gjort i 1908.

Sønnen Arne Kildal var blant annet sjef for Statens bibliotektilsyn, generalsekretær i Nordmands-Forbundet og bystyremedlem i Bergen.

 

Kronprins Gustaf: «Men det er da merkelig hvor forkjært man resonnerer i Norge. Dere resonnerer annerledes enn i alle andre land.»
Birger Kildal: «Kan være, Deres kongelig høyhet, men da vi nå en gang er nordmenn, må vi resonnere på norsk.» 

Kilde: Odd Inge Skjævesland: Ministerhotellet. Unionens glemte maktarena (Arneberg forlag)

Referanser rediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 470[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nsd.uib.no, besøkt 15. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 471[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger