Birger Kildal

norsk embetsmann, stortingsrepresentant og statsråd
Må ikke forveksles med Birger Kildal (redaktør).

Birger Kildal (født 15. april 1849 i Christiania, død 13. desember 1913 i Molde) var en norsk embetsmann, stortingsrepresentant og statsråd.

Birger Kildal
Birger Kildal - Oslo Museum - OB.X1685.jpg
Født15. apr. 1849[1]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død13. des. 1913[2][3]Rediger på Wikidata (64 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, advokat, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (1903–1906)
  • Norges justisminister (1887–1887)
  • Norges finansminister (1895–1898)
  • Norges finansminister (1903–1904)
  • Norges arbeidsminister (1887–1888)
  • Norges revisjonsminister (1903–1904)
  • Norges revisjonsminister (1884–1886)
  • Norges postminister (1885–1886)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1886–1887)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1904–1905)
  • statsforvalter i Møre og Romsdal (1906–1913) Rediger på Wikidata
Far Peter Wessel Wind KildalRediger på Wikidata
Barn Arne KildalRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Bakgrunn og virkeRediger

Kildal tok juridisk embetseksamen i 1871. Han virka ei tid som sakfører i Hammerfest, før han gikk over i næringslivet som medeier i faren Peter Wessel Wind Kildals mange virksomheter, blant annet Lilleborg Fabrikker. Han var videre med i Norges Banks direksjon.

Kildal hadde flere statsrådsposter i Johan Sverdrups Venstre-regjering fra 1884 (Revisjonsdepartementet, Postdepartementet, Arbeidsdepartementet, Justisdepartementet og statsrådsavdelinga i Stockholm), men gikk – sammen med Hans Rasmus Astrup (1831–1898) og Sofus Arctander – ut av regjeringa blant annet på grunn av strid om ny kirkelov.

I 1888 blei han oppfordra om å stille til valg til Stortinget fra byene i Oppland, men dette blei ikke noe av, da han var mot alminnelig stemmerett. Han hadde mange viktige offentlige verv og var med i flere lovkommisjoner.

Han blei seinere statsråd i to omganger: finansminister fra 1895 til 1898 og fra 1903 til 1904. Den siste perioden var han også ansvarlig for Revisjonsdepartementet. Endelig var han igjen et halvt år i Stockholm 1903–04.

Ved stortingsvalget i 1903 blei han valgt som tredje representant fra Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Han representerte da Samlingspartiet.

I 1906 blei Kildal utnevnt til amtmann i Romsdals amt, og dette embetet hadde han til sin død. Sentralt i arbeidet hans der var bedring av vegstandarden og tilknytning til jernbanenettet gjennom Raumabanen. Vedtak om bygging av denne blei gjort i 1908.

Sønnen Arne Kildal var blant annet sjef for Statens bibliotektilsyn, generalsekretær i Nordmands-Forbundet og bystyremedlem i Bergen.

 

Kronprins Gustaf: «Men det er da merkelig hvor forkjært man resonnerer i Norge. Dere resonnerer annerledes enn i alle andre land.»
Birger Kildal: «Kan være, Deres kongelig høyhet, men da vi nå en gang er nordmenn, må vi resonnere på norsk.» 

Kilde: Odd Inge Skjævesland: Ministerhotellet. Unionens glemte maktarena (Arneberg forlag)

ReferanserRediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 470[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nsd.uib.no, besøkt 15. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 471[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger