Terje Rød-Larsen

norsk politiker

Terje Rød-Larsen (født 22. november 1947 i Bergen) er en norsk sosiolog, diplomat og tidligere politiker (Ap), som er særlig kjent for sin rolle i prosessen som førte fram til Oslo-avtalen. Han var i 1981 med å grunnlegge og var i en årrekke leder for Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon, som opprinnelig var en avdeling i LO, men som i 1993 ble en selvstendig organisasjon. Han var planleggingsminister i Thorbjørn Jaglands regjering i en drøy måned høsten 1996. Fra 1999 til 2004 var han FNs visegeneralsekretær for Midtøsten. Han var mellom januar 2005 og oktober 2020 leder for tankesmien International Peace Institute i New York.

Terje Rød-Larsen
Terje Rød-Larsen (34375707932).jpg
Født22. november 1947[1]Rediger på Wikidata (73 år)
BergenRediger på Wikidata
Ektefelle Mona Juul (1988–)[2], Merete Alfsen (19711982)[2]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, sosiologRediger på Wikidata
Embete Norges fornyings- og administrasjonsminister (19961996)Rediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Årets Peer Gynt (1994)Rediger på Wikidata
Norges planleggingsminister
25. oktober 199629. november 1996
RegjeringJagland
ForgjengerNils Totland
EtterfølgerBendik Rugaas

FamilieRediger

Terje Rød-Larsen er gift med diplomaten Mona Juul, som var norsk ambassadør i Israel fra 2001 til 2004. De har en datter og en sønn sammen.

KarriereRediger

FAFORediger

Rød-Larsen ledet Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO), som han var med å grunnlegge i 1981. FAFO var først en egen avdeling i LO, men ble etterhvert omorganisert til Forskningsstiftelsen FAFO i 1993. Organisasjonen var ment å være en møteplass for forskere, politikere, fagorganiserte og næringslivsfolk, i tillegg til å drive forskning.

Oslo-avtalenRediger

 
Signeringen av Oslo-avtalen foran Det hvite hus i september 1993.

På slutten av 80-tallet ble FAFOs internasjonale engasjement større. Terje Rød-Larsen flyttet til Kairo i 1989 da hans kone, UD-diplomaten Mona Juul, ble stasjonert på ambassaden der. I Midtøsten utførte han i FAFO-regi en omfattende levekårsundersøkelse blant palestinerne i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Dette førte ham nærmere i kontakt med personer som både hadde samband med israelske myndigheter og PLO, og Rød-Larsen brukte disse kontaktene til å spille en viktig rolle i de senere hemmelige forhandlingene som førte til en fredsavtale, og undertegnelsen av denne foran Det hvite hus i september 1993.

UtenriksdepartementetRediger

Samme år som fredsavtalen ble undertegnet, ble Terje Rød-Larsen ansatt i UD som spesialrådgiver i Midtøsten-spørsmål, med rang som ambassadør. Som nær medarbeider for utenriksminister Johan Jørgen Holst var han med å tilrettelegge Oslo-avtalen som i 1993 ble undertegnet mellom lederne for Israels regjering og Palestinas frigjøringsorganisasjon. I 1994 ble han utnevnt til visegeneralsekretær i FN og spesiell koordinator for de palestinske områdene, og hadde denne stillingen fra juni 1994 til oktober 1996.

StatsrådRediger

I oktober 1996 ble Rød-Larsen bedt av Thorbjørn Jagland om å lede et nytt planleggingsdepartement i hans nye regjering.

1. november 1996 skrev så avisa Fiskaren en artikkel med tittelen: «Planla fiasko i Finnmark», der avisa undersøkte Fideco-prosjektet som FAFO ved Gudmund Hernes og Terje Rød-Larsen hadde vært involvert i mot slutten av 1980-årene. Dette ble begynnelsen på flere reportasjer om Terje Rød-Larsens fortid. Det kom fram at Rød-Larsen hadde tjent 600 000 kroner på å selge sine aksjer i Fideco tilbake til Bird Technology AS, som han hadde kjøpt dem fra. Det ble reist tvil om tidspunktet for det opprinnelige aksjekjøpet, og om fortjenesten skyldtes at aksjene hadde økt i verdi eller om Rød-Larsen hadde fått kjøpe dem til underpris. I så fall skulle det vært oppført i selvangivelsen og beskattet.

Terje Rød-Larsen fortsatte å være toppoppslag i alle aviser, radio og fjernsyn gjennom hele november og primo desember måned. Til slutt trakk han seg, og sa på pressekonferansen: «...Av hensyn til regjeringens videre arbeid og min egen situasjon, har jeg på denne bakgrunn innlevert søknad om å gå av som statsråd...» – Terje Rød-Larsen var minister i 35 dager, fra 25. oktober til 29. november 1996. Etter at han hadde erklært sin avgang, forlot han pressekonferansen med kommentaren «Dette har jeg ikke fortjent!», en kommentar som gikk ut på radio og fjernsyn.

4. mars 1997 besluttet Økokrim å gi Rød-Larsen en bot på kr. 50 000 for uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen for 1986. Etter å ha vurdert dette i seks uker, bestemte Rød-Larsen seg for å akseptere boten for «å spare familien og seg selv for ytterligere personlige og økonomiske belastninger». Han påpekte i en uttalelse at han ikke erkjente skyld, og var uenig i Økokrims vurdering av skattesaken.

I januar 1997 vurderte Oslo likningsnemnd saken, og kom til at Rød-Larsen hadde fått en skattepliktig fordel som han burde ha tatt med i selvangivelsen. Men da det hadde gått svært lang tid, og fordi Skattedirektoratet hadde kjent til forholdet uten å gjøre noe, besluttet flertallet i nemnda å henlegge saken.

Ambassadør og visegeneralsekretær i FNRediger

I januar 1998 utnevnte Bondevik-regjeringa Rød-Larsen til ambassadør med ansvar for fredsforhandlingene i Midtøsten. Høsten 1999 ble han utnevnt til visegeneralsekretær i FN, FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten og generalsekretærens representant overfor PLO og den palestinske selvstyremyndigheten.

Rød-Larsen var også involvert i forsøkene på å få avsluttet kampen i Libanon under de israelske angrepene mot Hizbollah i Libanon i 2006.

International Peace InstituteRediger

Rød-Larsen var fra januar 2005 til 29. oktober 2020 leder for International Peace Institute i New York. Han og IPI fikk kritikk på grunn av donasjoner fra den amerikanske finansmannen Jeffrey Epstein Rød-Larsen hadde mottatt på vegne av organisasjonen.[3] Dagens næringsliv avslørte også at Rød-Larsen på et tidspunkt skyldte Epstein 130.000 dollar, og at han senere autoriserte en tilbakebetaling på 100.000 dollar til Epstein via IPI. Det er uklart hvorfor Rød- Larsen skyldte Epstein penger og han har nektet å redegjøre for dette til journalister eller styret i IPI[4]. Styreleder i IPI, forhenværende statsminister i Australia, Kevin Rudd, gikk hardt ut mot Rød-Larsen og uttalte blant annet; «Hverken lånet eller tilbakebetalingen av det hadde tidligere blitt oppgitt til styret eller til meg som leder. (...) Jeg er dypt skuffet over at styret har måttet finne ut så mye av dette gjennom mediene»[5] Under et ekstraordinært styremøte 29. oktober 2020 beklaget Rød-Larsen sin dårlige dømmekraft og trakk seg umiddelbart.[6]

Gransking

International Peace Institute har i årenes løp mottatt langt over 100 millioner kroner av norske myndigheter. Riksrevisjonen har gjennomgått dokumenter om forbindelsen mellom UD og IPI. Mens Geir O. Pedersen var ekspedisjonssjef i UD, ga departementet 36 millioner kroner til tankesmien ledet av hans venn, Terje Rød-Larsen. Pedersen bestemte selv at han var habil i saken, senere ble Pedersens kone, Mona Christophersen ansatt i IPI. Ine Eriksen Søreide Riksrevisjonen vil granske habilitetsspørsmål ved UDs forhold til IPI ledet av Terje Rød-Larsen, og mener det er grunnlag for å se nærmere på saken, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.[7]

IPI har i etterkant av Rød-Larsens avgang startet en intern gransking via et eksternt regnskapsbyrå for å avdekke om det finnes ytterligere transaksjoner mellom IPI og Epstein[8].

HedersbevisningerRediger

25. januar 2008 dekorerte Frankrikes tidligere president Jacques Chirac personlig Terje Rød-Larsen med Æreslegionen.[9] I august 2017 ble han utnevnt til kommandør av Æreslegionen, med Jean Todt som vertskap.[10]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Terje_Rød-Larsen
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
  3. ^ Julia Kirsebom Thommessen (29. oktober 2020). «DN: Terje Rød-Larsen trekker seg fra International Peace Institute». NRK. Besøkt 30. oktober 2020. 
  4. ^ Oterholm, Gard; Gjerstad, Tore (14. oktober 2020). «Gjeldsbrev avslører: Terje Rød-Larsen skyldte Jeffrey Epstein 130.000 dollar». www.dn.no. Besøkt 16. november 2020. 
  5. ^ Oterholm, Gard; Gjerstad, Tore (28. oktober 2020). «Styreleder tar oppgjør med Terje Rød-Larsen: – Jeg er dypt skuffet». www.dn.no. Besøkt 16. november 2020. 
  6. ^ Richard Roth (31. oktober 2020). «Epstein donations force resignation at international peace organization». CNN. Besøkt 31. oktober 2020. 
  7. ^ Oterholm, Gard; Gjerstad, Tore (6. november 2020). «UD ga Rød-Larsens tankesmie over 100 millioner – Riksrevisjonen gransker habiliteten». www.dn.no. Besøkt 16. november 2020. 
  8. ^ CNN, Richard Roth. «Epstein donations force resignation at international peace organization». CNN. Besøkt 16. november 2020. 
  9. ^ Vibeke Knoop Rachline (25. januar 2008). «Hedret av Chirac». Aftenposten. Besøkt 30. oktober 2020. 
  10. ^ Dagens Næringsliv, 28. oktober 2020, s. 17.

LitteraturRediger

  • Corbin, Jane: Den norske kanalen : de hemmelige Midtøsten-forhandlingene. – Oslo : Tiden, 1994. – Originaltittel: Gaza first – the secret Norway channel to peace between Israel and the PLO.
  • Gustavsen, Terje: «Fra bindestrek til parentes». – Aftenposten (morgen) 28.11.1996 s. 2.

Eksterne lenkerRediger