Åpne hovedmenyen

Politisk karriereRediger

Cappelen begynte sin regjeringskarriere som kommunal- og arbeidsminister mellom 1958 og 1963 i Einar Gerhardsens tredje regjering. I 1963 ble han en av Gerhardsens mest sentrale medarbeidere da han tok over som finansminister. Etter tre uker med borgerlig regjering på grunn av Kings Bay-saken, kom Cappelen tilbake som finansminister og hadde den jobben fra 1963 og fram til 1965 da den borgerlige 4-partikoalisjonen fikk flertall på Stortinget og overtok regjeringsmakten.

Da den borgerlige koalisjonsregjeringen under Per Bortens ledelse sprakk i 1971 tok Trygve Bratteli over som statsminister, og utnevnte Cappelen til utenriksminister. I den jobben opplevde Cappelen et av sine største politiske nederlag, da det norske folk sa nei under folkeavstemningen om EF i 1972. Regjeringen måtte gå av, ettersom statsminister Trygve Bratteli på forhånd hadde erklært at den ville fratre dersom den fikk resultatet mot seg.

Cappelen kom tilbake som justisminister mellom 1979 og 1980 i Odvar Nordlis regjering. I den posten måtte han blant annet håndtere den vanskelige striden om utbyggingen av Alta-vassdraget.

YrkeskarriereRediger

Andreas Cappelen fikk også en lang karriere som jurist. Blant annet var han statsadvokat for landssviksaker i Rogaland mellom 1947 og1949. I 1967 ble han byrettsdommer i Stavanger, mens han ble byrettsjustitiarius i samme by i 1969.

SlektRediger

Cappelen var bror av tidligere sosialrådmann i Oslo Hans Johan Zeier Cappelen og ambassadør Johan Zeier Cappelen. De tilhører den såkalte «Skiensgrenen» av den norske slekten Cappelen. Andreas Cappelen er far til Frede, Hans og Ådne Cappelen [2]

BegravelsenRediger

Andreas Cappelen ble 10. september 2008 bisatt i Stavanger domkirke. Både daværende og tidligere statsråder og stortingsrepresentanter, sentrale folk fra Ap, og fra det juridiske miljøet samt fra Stavanger kommune var til stede i begravelsen.

«Andreas Cappelen var en bygger av det norske samfunn. Han var en av våre beste. Med Andreas Cappelens død har norsk sosialdemokrati og Det norske Arbeiderparti mistet en av sine aller fremste lederskikkelser», sa partisekretær i Arbeiderpartiet Martin Kolberg i begravelsen.[3]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger