Oscar Torp
Oscar Fredrik Torp (1893–1958) var en norsk politiker (Ap) som var statsminister 1951–1955, statsråd 1936–1948, og stortingsrepresentant 1937–57.
Han var stortingspresident fra 1955 til sin død i 1958. Han var finansminister, forsvarsminister og sosialminister i Regjeringen Nygaardsvold og dertil forsvarsminister i Einar Gerhardsens første regjering. I overgangsfasen fredsvåren 1945 var han leder for Regjeringsdelegasjonen og fungerende sjef for Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Statens informasjonstjeneste 14. mai – 31. mai 1945.
Torp var også parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1948–1951. Han er også den som formelt sett har sittet lengst som partileder i Ap. Han ble valgt i 1923, men mistet vervet da han kom tilbake fra London etter andre verdenskrigs slutt i 1945.
Oppvekst i Østfold
redigerTorp kom fra enkle kår i Østfold og var nest eldste gutt av totalt ni søsken, hvor åtte vokste opp. Faren emigrerte til Canada da Torp var ti og døde på hjemveien fire år senere.[7] Torp var barnearbeider og opplevde sin første arbeidskonflikt allerede som 13-åring. Det gjorde sterkt inntrykk på den unge arbeideren, og han kom tidlig med i faglig arbeid. 15 år gammel var han underkasserer i sin fagforening på Hafslund.[8]
Politiker
redigerI 1918 ble han formann i Sarpsborg Arbeiderparti og medlem av Arbeiderpartiets landsstyre. Fem år senere ble han valgt til formann i DnA, etter Emil Stang d.y. Oscar Torp er en av kun fire norske politikere som har innehatt samtlige av fire følgende verv: partileder, statsråd, statsminister og stortingspresident.[7] Han var ordfører i Oslo fra 1934 til 1936 med unntak av hans første periode som forsvarsminister fra 20. desember 1935 til 15. august 1936 da han var sykdomsvikar for Fredrik Monsen.[7]
Som tenåring i 1930-årene hørte senere justisminister Jens Haugland flere foredrag av Oscar Torp. Dette var på Sørlandet, og en gang reiste en eldre kone seg da talen var over og spurte: «Trur du på Gud, unge mann?» Torp svarte benektende. «Eg trur på menneskeleg godvilje og evne til å stå saman og hjelpe kvarandre.» Ifølge Haugland ble det helt stille i lokalet.[9]
Torp, som selv satt i fengsel for å ha agitert for militærnekting i 1920-årene, var forsvarsminister i to omganger (1935–1936 og 1942–1945) og klarte å etablere et nært tillitsforhold til britiske militære myndigheter under krigen.[10] Torp la helt om den norske forsvarsorganisasjonen og opprettet en sentral ledelse — Forsvarets Overkommando — for de tre forsvarsgrenene i 1942.[11] Forsvarssjef med generalmajors grad ble den til da relativt ukjente major Wilhelm Hansteen.
I årene mellom de to periodene som forsvarsminister var han sosialminister. Både alderstrygd og arbeidsledighetstrygd ble innført da Torp var sosialminister. Torp var også gjenoppbyggingsminister i Gerhardsens første rene Ap-regjering.
Han hadde stillingen som fylkesmann i Vestfold fra 1948 til sin død, Gerhard Dahl var konstituert fylkesmann i Torps fravær.
Statsminister
rediger13. november 1951 kunngjorde Einar Gerhardsen sin avgang som statsminister, og utpekte Torp som etterfølger. Torp kan ha opplevd det som en oppreisning, men fikk en vanskelig tid, der Ap var preget av sterke indre motsetninger. Det toppet seg da regjeringen la frem forslag om å utvide militærtjenesten fra 12 til 18 måneder. Det var uventet fra den tidligere militærnekteren Torp; han fikk støtte fra Haakon Lie og Jens Chr. Hauge. Motstanden var stor; og Gerhardsen var skeptisk, med tanke på samfunnets behov for arbeidskraft under gjenreisningen etter krigen. Han så også lysere på den internasjonale situasjonen enn Torp, som var opptatt av medlemskapet i NATO og å styrke forsvaret. Det ble Gerhardsens kompromiss med militærtjeneste på 16 måneder som gikk igjennom.[12] Mot slutten av 1954 ble Torp felt av både fagbevegelsen og stortingsgruppen som uttrykte sterk misnøye med lønns- og prisutviklingen. Selv ønsket Torp å bli sittende som statsminister; men på et møte 27. desember 1954 sa Gerhardsen at skulle han gi Torp noe råd, så var det at han burde gå av. 14. januar 1955 søkte han om avskjed, og gikk av 22. januar, for senere å tiltre som stortingspresident. Gerhardsen skriver i sine erindringer at Torps passivitet som statsminister skyldtes at han ikke hadde kommet seg etter en lett hjerneblødning som en overgang lammet høyrearmen;[13] men Jens Haugland som var oftere sammen med ham, merket ikke noen svekkelse hos Torp.[14]
Død
redigerTorp ble i 1958 rammet av hjerneblødning og døde etter 1. mai-toget i Oslo. Da beskjeden kom om at Oscar Torp var død, ble de fleste kveldsarrangementer avlyst eller lagt om.[15] Selv om Torp var en viktig person i den norske arbeiderbevegelsen før krigen, ble han fort glemt etter sin død.[7]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004395, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 720[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Oscar Fredrik Torp, Norsk biografisk leksikon ID Oscar_Torp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Oscar Fredrik Torp, Find a Grave-ID 14815633, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Oscar Fredrik Torp», publisert i Slekt og Datas Gravminnebase, verkets språk norsk, besøkt 16. februar 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Hans Olav Lahlum: Oscar Torp – en politisk biografi (2007)
- ^ http://dna.no/dna.no/Politikere/Biografier/Torp-Oscar-F[død lenke]
- ^ Jens Haugland: Dagbok frå kongens bord (s. 11), Samlaget, Oslo 1986, ISBN 82-574-0529-9
- ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. s. 422-423. ISBN 8202141389.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. januar 2012. Besøkt 18. oktober 2011.
- ^ Jens Haugland: Dagbok frå kongens bord (s. 18-19)
- ^ Lahlum, Hans Olav; Norsk biografisk leksikon; Kjølås, Harald: «Oscar Torp» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. mars 2025 fra [1]
- ^ Jens Haugland: Dagbok frå kongens bord (s. 20)
- ^ http://www.nrk.no/nyheter/1.5539286
Litteratur
rediger- Hans Olav Lahlum: Oscar Torp – en politisk biografi, Cappelen, 2007
- Egil Helle (1982). Oscar Torp : arbeidergutt og statsmann. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205140685.
Eksterne lenker
rediger- (en) Oscar Torp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Oscar Torp hos Stortinget
- (no) Oscar Torp hos Virksomme ord
- (no) Oscar Torp i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (en) Oscar Torp hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- Bilder av Oscar Torp, Oslo Museum