Åpne hovedmenyen

Nils Langhelle

norsk politiker

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Nils Langhelle var sønn av overkonduktør Nils Olsen Langhelle (1876–1945) og Aletta Nøttingnes (1880–1965).

Han ble gift i 1938 med Esther Engelsen (14. april 1912–1977), datter av stuert Joachim Engelsen (1882–1931) og Cathinka Bruun (1881–1924).

Andre verdenskrigRediger

Etter igjen å ha blitt arrestert 29. januar 1943 ble han sendt til Grini fangeleir deretter ble han sendt til Tyskland som konsentrasjonsleirfange i Sachsenhausen. Fra Sachsenhausen ble han sendt som slavearbeider til flyprodusenten Heinkel sin fabrikk i Oranienburg.[2]

Politisk virkeRediger

Han var innvalgt på Stortinget fra 1949 frem til sin død i 1967. Fra 1945 til 1949 var han vararepresentant. Han representerte Bergen. Han var også en betrodd medarbeider av Einar Gerhardsen, og fikk plass i Gerhardsens første regjering som arbeidsminister mellom 1945 og 1946. Det året ble han samferdselsminister, en post han hadde frem til 1952, da han ble forsvarsminister. Mellom 1954 og 1955 var han handels- og skipsfartsminister.

Han var visepresident i Stortinget mellom 1957 og 1958, et verv han også hadde mellom 1965 og 1967.

Da Oscar Torp døde i 1958, ble Langhelle stortingspresident. Det vervet hadde han frem til 1965.

AnnetRediger

Langhelle var medlem av Den norske Nobelkomite fra 1964 og frem til sin død. Dets varaformann 1965–1966 og formann 1967.

Han døde etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt under en fjellvandring sammen med sin kone, en måneds tid før han ville ha fylt 60 år.

BibliografiRediger

  • 1934Arbeiderforhold og arbeiderbevegelse i Bergen 1888–1903. Hovedoppgave.
  • 1963Situasjonen i og om NATO

ReferanserRediger

  1. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Nils Langhelle, 00000005834
  2. ^ Helle, Egil (1991). Nils Langhelle: en politisk biografi. Oslo: Tiden. s. 64. ISBN 8210034618. 

Eksterne lenkerRediger