Frederik Gottschalk von Haxthausen
Frederik Gottschalk von Haxthausen (født 14. juli 1750 i København, død 6. juli 1825 i Christiania) var en dansk-norsk general. Han var førstestatsråd (statsminister) og finansminister i Norges første regjering. Han var far til overhoffmesterinne Louise von Stedingk.[5]
| Frederik Gottschalk von Haxthausen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Frederik Gottschalk von Haxthausen. Kopi malt av Wilhelm Holter til Selskapet til Eidsvoldsbygningens Udstyr. | |||
| Født | 14. juli 1750[1][2] København, Danmark | ||
| Død | 6. juli 1825[3][2] (74 år) Christiania, Norge | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Ektefelle | Cathrine Oldenburg | ||
| Foreldre | Friedrich Maximillian Gottschalk von Haxthausen Juliane Dorothea von Eldern | ||
| Far | Frederik Gottschalck Haxthausen | ||
| Mor | Juliane Dorothea von Eldern[4] |
||
| Barn | Louise von Stedingk |
||
| Nasjonalitet | Norge, Danmark |
||
| Regjeringsråd / Førstestatsråd Sjef for 1. departement (finanssaker) | |||
| 2. mars 1814 – 20. august 1814 | |||
| Regjering | Regjeringsrådet/statsrådet i 1814 | ||
| Forgjenger | Ingen, nyopprettet | ||
| Etterfølger | Marcus Gjøe Rosenkrantz | ||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Frederik Gottschalk von Haxthausen var sønn av generalmajor og kommandant på Fredriksten festning Friedrich Maximillian Gottschalk von Haxthausen (født 1705 i Maastricht i Hertugdømmet Limburg, død 1770 i Fredrikshald) og Juliane Dorothea von Eldern (født 1719 i København, død 1790 i København).
Offiser i NorgeRediger
Haxthausen kom til Norge i 1773 som premierløytnant ved Søndenfjeldske infanteriregiment. I 1779 ble han utnevnt til sjef for det Opplandske infanteriregiment, og bodde på Ringnes gård i Stange. I 1788 ble han utnevnt til generalkrigskommissær og tjenestegjorde samme år i felttoget mot Båhuslen som adjutant for prins Carl av Hessen.
I Bugges St. Johannes-Logen St. Olaus til Den Hvide Leopard i Kristiania 1749 — 1757 — 1907 • Jubileumsskrift 1907, opplyser forfatteren på s. 118: «Den 4. Juni 1788 besøgte Landgrev K a r l med sin Søn Prins F r e d r i k a f H e s s e n Logen, ledsagede af General-Auditør M e y e r, Major K ø p p e r n og General-Adjutant H a x t h a u s e n. I denne anledning blev en Tale holdt af Br. A n k e r fra St. og endnu en anden Tale af Br. F a l s e n.» På s. 121 berettes det om, at i «Tidsrummet 1780–1792 blev i St. Olaus optagne» bl.a. «1789 19/12 F r i e d r. G o t t s c h a l c k v. H a x t h a u s e n (af Zorobab.)» – samme dag som Niels Treschow «(af Zorob.), Rektor». Se St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Og på s. 143 fremgår, at samme Haxthausen allerede ble frimurer i 1787 i Gottorp: «General-Lnt. F r i e d r. G o t t s c h a l c k H a x t h a u s e n [Reception:] Gottorp 1787 … «(+ 1825)».
I 1802 ble Frederik Gottschalk von Haxthausen direktør for Det militære Institutt (Krigsskolen) i Christiania med generalmajors rang. I årene 1803 til 1810 oppholdt han seg i København, men opprettholdt likevel alle sine norske embeter, ble kommandant på Akershus festning i 1806.
FinansministerRediger
Haxthausen øvet stor innflytelse på Christian Frederik etter at denne var kommet til Norge i 1813, han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814, og 2. mars 1814 ble han utnevnt til førstestatsråd (statsminister) og finansminister i Norges første regjering.
Under Krigen med Sverige 1814 ble Haxthausen urettmessig beskyldt for forræderi. Den 19. august, fem dager etter at Mossekonvensjonen var underskrevet, ble hans eiendom og bolig på løkken Lille Frogner omringet av en opphisset menneskemengde som knuste rutene i huset og ramponerte hagen. Haxthausen måtte rømme byen og si fra seg sine stillinger. Han ble frikjent av riksretten i 1815 og gikk ut av tjenesten i 1817.
Akershus festning gikk ut av operativt militært bruk i 1814, og Haxthausen var dermed den siste operative militære kommandant for festningen.
23. september 1783 giftet Frederik Gottschalk von Haxthausen seg med Cathrine Oldenburg (1765–1843), datter av generalmajor Adam Christopher Oldenburg (1736–1803) og Marie født Schøller (1741–1770).[6]
Frederik Gottschalk von Haxthausen fikk i 1879 oppkalt en gate etter seg. Haxthausens gate går fra Frognerveien til Gyldenløves gate langs den gamle sørgrensen for Lille Frogner.
ReferanserRediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 986[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Frederik Gottschalk Haxthausen, Norsk biografisk leksikon ID Frederik_Haxthausen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 987[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haxthausen, Salmonsens konversationsleksikon
- ^ Haxthausen, Frederik Gottschalck, Dansk biografisk Lexikon
KilderRediger
- Aschehougs konversasjons Leksikon, Bind 9, Oslo (1957), H.Aschehoug & co.
- Oslo byleksikon
- K.L. Bugge (1907). St. Johannes-logen "St. Olaus til den hvide leopard" i Kristiania 1749-1757-1907. s. 118, 121, 140, 143.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Frederik Gottschalk von Haxthausen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Frederik Gottschalk von Haxthausen hos Norsk senter for forskningsdata politikerarkiv (nedlagt)
- Fra Riksrettens praksis
- Syndebukkene i 1814, om Haxthausen og de andre som ble tiltalt for forræderi i 1814. Artikkel hos Norgeshistorie.no.
| Forgjenger: August Friedrich von Wackenitz |
Generalkrigskommissær i Norge (1789–1809)
|
Etterfølger: Hans Jørgen Birch |