Fredrik Stang Lund
Fredrik Stang Lund (født 17. november 1859 i Kristiania, død 13. juni 1922 i Stockholm) var en norsk advokat og statsråd for Venstre.
| Fredrik Stang Lund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. nov. 1859[1] | ||
| Død | 13. juni 1922[2] (62 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, dommer | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Stang Lund var sønn av sogneprest Jens Michael Lund og Laura Stang (datter av advokat og statsminister Frederik Stang og søster av advokat og senere statsminister Emil Stang).
Han tok juridisk embetseksamen i 1881 og studerte formuerett i Berlin, Paris og München.
Karriere rediger
Han ble høyesterettsadvokat i 1885 og gikk i kompaniskap med advokat Einar Løchen i 1889 etter å ha drevet eget firma siden 1886. Brødrene Herman Lund og Jens Michael Lund ble opptatt som kompanjonger i henholdsvis 1891 og 1910.
Han ble i 1892 gift med Ingeborg Nicoline Midelfart.
Stang Lund var ordfører i Oslo fra 1. januar 1895 til han 14. oktober ble utnevnt til statsråd.
Den 14. oktober 1895 ble han utnevnt til statsråd både for revisjonsdepartementet og finansdepartementet i Francis Hagerups første regjering. Han ble avløst fra finansministerposten allerede etter to uker, men fortsatte som revisjonsminister frem til november 1896. Deretter var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm til 1. august 1897, da han ble utnevnt til arbeidsminister. Denne posten hadde han frem til regjeringens fall 16. februar 1898.
Stang Lund ble fast ekstraordinær høyesterettsassessor i 1898, men etter bare noen måneder gikk han tilbake til sin advokatvirksomhet. Han var med å stifte Den norske Saksførerforening i 1908 og var formann i foreningens hovedstyre 1916–1922.
Som forsvarer i store straffesaker ble hans navn kjent over hele landet. Blant annet forsvarte han Christian Krohg som ble anmeldt for krenkelse av sedeligheten etter utgivelsen av romanen «Albertine». Viktig var også Stang Lunds arbeid i flere komiteer som forberedte lovarbeider, blant annet foreldelsesloven av 1896. Senere ble han også formann for komiteen som utarbeidet forslag til lov om utilbørlig konkurranse.
Fredrik Stang Lund utga i 1916 boken «Sakfører-gjerningen», basert på tre forelesninger som han holdt ved Universitetet i Oslo. Patentingeniøren Alfred J. Bryn hadde et utstrakt samarbeid med Stang Lund på det industrielle rettsverns område og tilegnet ham sin bok «Varemerket» med følgende ord:
Som menneske aldri dommer, som dommer alltid menneske
Han ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Referanser rediger
Kilder rediger
- Samfunnsveven Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. – Statsrådsaktivitet
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Firmahistorie – Advokatfirmaet Norman & Co. (Hovedkilde for denne artikkelen)