Åpne hovedmenyen

Gary Cooper

amerikansk skuespiller
Gary Cooper
Gary Cooper 1936.jpg
Promobilde fra 1936.
FødtFrank James Cooper
7. mai 1901
Helena
Død13. mai 1961 (60 år)
Beverly Hills
Gravlagt California
Ektefelle Veronica Cooper (1933–1961)
Partner(e) Wera Engels
Far Charles Henry Cooper
Mor Alice Cooper
Barn Maria Cooper Janis
Utdannet ved Grinnell College
Beskjeftigelse Skuespiller
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Oscar for beste mannlige hovedrolle (1941), Oscar for beste mannlige hovedrolle (1952), Æres-Oscar (1960)
Aktive år1925–1961
Nettstedwww.garycooper.com
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Signatur
Gary Coopers signatur

Gary Cooper (født Frank James Cooper 7. mai 1901 i Helena i Montana, død 13. mai 1961 i Beverly Hills i California) var en amerikansk skuespiller.

I sin filmkarrière var Cooper nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle fem ganger. Han vant to, for rollen som sersjant Alvin C. York i den biografiske filmen Sersjant York (1941), og for rollen som sheriff Will Kane i westernfilmen Sheriffen (1952). Cooper fikk også en æres-Oscar i 1961. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble han kåret til tidenes 11. største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[1]

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Gary Coopers far var dommer i delstaten Montanas Supreme Court (høyresterett). Cooper fikk sin grunnskoleutdannelse i England[2] og studerte så ved jordbruksskole i Montana. Etter avsluttede studier arbeidet han en kort periode som guide i Yellowstone nasjonalpark og tegnet også politiske humorserier i sin hjembys dagsavis, Independent. I 1924 begav han seg vesterover i håp om å bli serietegnere ved en eller annen avis Los Angeles, men fikk istedet arbeide som dørselger.

SkuespillerRediger

I 1925 fikk han via venner småroller i westernfilmer. Coopers gjennombrudd kom alt neste år i Ørkenens paradis. Cooper var en av de store stjernene i Hollywoods gullalder og han var populær blant såvel det mannlige som det kvinnelige kinopublikum.[3] Cooper personifiserte den sterke stille amerikaner, «en ordknapp handlingens mann». Han spilte mot Marlene Dietrich i filmen Marokko i 1930, og skulle det tiåret utvikle sin spesielle rollrefigur som den ettertenksomme som alltid gjennomførte hva samvittigheten bød.[4]

Da Coopers rollefigurer stod opp for retterferdighet og moral, var han ikke de mest tradisjonelle kjærighetsscenenes mann. Men noen av filmene, og ikke minst Farvel til våpnene[5] (1932, etter Hemingways roman) ble omtalt for ømhet - og der vises Cooper og Helen Hayes faktisk med ett av de senere klassiske filmkyssene.[6] I en senere filmatisering av en Hemingwayroman - Klokkene ringer for deg - spilte han mot Ingrid Bergman (1943).[7] Han sa srg ville se hennes hjemland og kom minst to ganger til Stockholm - siste gangen i april 1955.[8]

Cooper medvirket til å begynne med i romantikk- og eventyrfilmer men er mest knyttet til westernsjangeren, der han blant annet spilte mot Grace Kelly i Sheriffen (1952).[9] Cooper mottokk under sin karriere tre Oscarstatuetter, hvorav den tredje var en ærespris. Den oscarsutdelingen fant sted i april 1961 og hans gode ven James Stewart tok imot prisen for Coopers rehning, ettersom Cooper da var uhelbrederig kreftsyk. Gary Cooper døde en måned senere.

PrivatlivRediger

I begynnelsen av karrieren var Gary Cooper meget omtalt for sine kjærighetssaffærer med blant andre Clara Bow og Lupe Velez, men i 1933 giftet han seg med sosietetsdamen Veronica Balfe (som hadde hatt en kort filmkarriere under navnet Sandra Shaw) og de forble gift til Coopers død.

Filmografi (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. 
  2. ^ A Dictionary of Twentieth Century World Biography, sid 133, BCA / Oxford University Press, London och New York 1992, CN 1083
  3. ^ Homer Dickens: "The Films of Gary Cooper", Citadell Press, New York 1970 ISBN 978-0-8065-0010-2
  4. ^ Nils Beyer: "En bok om film", sid 158, Radiotjänst, tryck: Ronzo, Stockholm 1949.
  5. ^ "Filmens Hvem Hvad Hvor : Udenlandske titler 1950-1967", första delen, sid 226, Politikens Forlag, Köbenhavn 1968
  6. ^ "Kyssar vi minns", Tidningen Se nr 43, 1947, sid 23-25, Åhlén & Åkerlunds, Stockholm. Lest 28. oktober 2018
  7. ^ Bonniers Stora Film & Video-guide, sid 317, Bonnier Alba, Centraltryckeriet, Borås 1996 ISBN 91-34-51848-7
  8. ^ "Årets största händelser i bilder 1955", sid 80, Diana Fotoreportage, tryck: Ernst Bergstens, Helsingborg 1956
  9. ^ Bra Böckers Film och TV-lexikon, del 2, sid 391, Bra Böcker, Höganäs / Svenska Filminstitutet 1985

Eksterne lenkerRediger

 Denne biografien om en skuespiller er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.