Ludwig Heinrich Edler von Mises (1881–1973) var en østerrikskfødt amerikansk økonom som var en av de viktigste representanter for «den østerrikske skolen» innenfor samfunnsøkonomi.

Ludwig von Mises
Født29. sep. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lviv (Kongedømmet Galicia og Lodomeria, Østerrike-Ungarn)[5][6]
Død10. okt. 1973[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
New York[7][8]
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, filosof, universitetslærer, skribent Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedUniversitetet i Wien (19001906) (studieretning: lov og rett, akademisk grad: ph.d.)
Akademisches Gymnasium
Doktorgrads-
veileder
Eugen von Böhm-Bawerk (1912)[9]
EktefelleMargit von Mises
FarArthur Edler von Mises
MorAdele Edle von Mises
SøskenRichard von Mises
PartiVaterländische Front (19341934)[10]
NasjonalitetUSA
Østerrike
GravlagtFerncliff gravlund
Medlem avMont Pelerin Society
UtmerkelserDistinguished Fellow of the American Economic Association
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1962)
Signatur
Ludwig von Misesʼ signatur

Mises ble født i Lemberg I Østerrike (nå Lviv i Ukraina). Familien flyttet til Wien da han fremdeles var ganske liten, og han studerte ved Universität Wien, hvor han siden ble professor. Hans økonomiske verker var et forsvar av den subjektive tradisjonen av den østerrikske skolen i fotsporene av Carl Menger. Hans arbeid innen politikk og økonomisk politikk var for liberalismen og et forsvar for det frie marked, og samtidig et angrep på både sosialisme, nasjonalsosialisme, fascisme og kommunisme.

Den økonomisk-sosiologisk Human Action, a Treatise on Economics (1949), en revidert utgave av hans tidligere bok Nationalökonomie (1940), regnes som hans hovedverk. Som et konseptuelt grunnlag for sin tilnærming til samfunnsøkonomi, forutsetter Mises at mennesker handler rasjonelt og motivert, men med begrenset informasjon og en usikker framtid foran seg. En av de mest banebrytende aspektene ved verket, er at han behandler markedet som en dynamisk prosess, ikke en som tilstand.[11]

I 1920-årene fremsatte han sterk kritikk av sosialisme og planøkonomi, først i artikler og senere i boken Gemeinwirtschaft (1922), utgitt på engelsk i 1936 som Socialism: An Economic and Sociological Analysis. Her var hans standpunkt at en sentralstyrt planøkonomi ikke kan allokere ressurser optimalt, for hvis staten eier produksjonsmidlene, kan ikke disse prises på en rasjonell måte. Han argumenterte med at korrekt markedspris er et uttrykk for enkeltmenneskers motiverte handlinger, og den kan ikke beregnes av noen form for byråkrati.

Han utførte også banebrytende arbeid med den østerrikske konjunktursyklusteorien. I boken Theorie des Geldes und der Umlaufsmittel (1912) tar Mises utgangspunkt i den subjektive, østerrikske verditeorien og utleder hvordan perioder med ekspansiv pengepolitikk, kunstig lav rente og unormal kredittvekst bygger opp finansielle ubalanser som senere vil utløse resesjon eller depresjon. Boken bidro til å etablere Mises som en anerkjent samfunnsøkonom.

Mises var en kompromissløs forsvarer av gullstandarden, til tross for at han anerkjente dens svakheter. Etter hans mening ville kjøpekraften til penger uten dekning i realverdi (fiat-penger) bli offer for politisk spill og følgelig ikke være tilstrekkelig stabile. Idealet hans var penger med en kjøpekraft som varierte med tilbudet av varer i markedet, men som ikke ble påvirket av tilgangen på penger. Selv om Mises aldri anerkjente det selv, er et slikt pengesystem i praksis ganske likt moderne fiat-pengesystemer med nominelle inntektsmål.[12][13]

Han flyttet fra Østerrike til Sveits i 1934 hvor han ble professor ved IHEID. Der ble han også gift. I 1940 valgte paret å emigrere til USA. Valget ble tatt på bakgrunn av hans jødiske bakgrunn og tysk fremmarsj i Europa.

Han var stefar til Gitta Sereny.[14]

Viktige verker

rediger
  • Theorie des Geldes und der Umlaufmittel (1912)
  • Die Gemeinwirtschaft (1922)
  • Grundprobleme der Nationalökonomie (1933)
  • Human action (1949) (egentlig en utbygget versjon av Nationalökonomie (1940))
  • Socialism – An Economic and Sociological Analysis (1936) (engelsk oversettelse fra Die Gemeinwirtschaft: Untersuchungen über den Sozialismus)

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005776, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 41182, oppført som Ludwig Edler von Mises[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, oppført som Ludwig Von Mises, Babelio forfatter-ID 181804[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мизес Людвиг фон, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 19. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Mises: The Last Knight of Liberalism | Mises Institute», side(r) 677, verkets språk engelsk, uttrykt som Mises became a member on March 1, 1934 at the Patriotic Front’s Kammer branch office. Membership was probably mandatory for all employ- ees of public and semi-public organizations. Mises’s membership card (num- ber 282632) can now be found in the Grove City Archive: file #6/9/1/1. He was also a member of the “Werk Neues Leben,” a subdivision of the Patriotic Front. See his membership card (number 406183) in Grove City Archive: Kammer der gewerblichen Wirtschaft für Wien file., utgitt 4. september 2007, besøkt 6. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Kirszner, Israel M. (2019). Ludwig von Mises - The Man and His Economics (på engelsk). Liberty Fund Inc. ISBN 9780865978645. 
  12. ^ Selgin, George (1999). «Ludwig von Mises and the case for gold» (PDF). Cato Institute. Besøkt 30. juli 2024. 
  13. ^ «The Great Depression: Mises vs. Fisher | Mises Institute». mises.org (på engelsk). 30. juli 2014. Besøkt 30. juli 2024. 
  14. ^ Hilton, Isabel (19. juni 2012). «Gitta Sereny obituary». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. april 2019. 

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Ludwig von Mises – sitater