Fiat-penger
Fiat-penger er penger uten en iboende verdi. Det er penger (mynter og sedler) som er erklært for å være penger, men der utstederen har ikke dekning (i f.eks. gullreserver) til å innløse dem i realverdier. Det er utelukkende tiltroen til at den neste kjøperen i rekken også vil akseptere pengene som betalingsmiddel som får dem til å bli penger. Ordet «fiat» kommer fra latin og betyr «la det skje».
Man[hvem?] glemmer ofte at det offentlige har makt til å endre lover og skattelegge sine innbyggere. I så måte avhenger ikke verdien av pengene utstedt av en nasjons sentralbank bare av gullreservene alene, men også makten til å skattlegge, ilegge avgifter, eller f.eks. konfiskere eller inndra andre verdier f.eks. i form av edelt metall.
Historisk sett har også privatbanker kunnet utstede papirpenger. Dette er en praksis som ikke lenger er i vanlig bruk, men de skaper fortsatt digital fiat gjennom lån.[trenger referanse] De fleste valutaer i verden er fiat-penger, deriblant amerikansk dollar, euro, norsk krone og zimbabwisk dollar.
Motsetningen til fiat-penger er penger som har en iboende verdi, for eksempel mynter i kraft av sin egen metallverdi eller en garanti om at pengens verdi vil bli vekslet inn i en realverdi, slik som gull eller sølv. Mynter som inneholder edelmetaller, men hvis pålydende overstiger metallverdien, er imidlertid fortsatt for fiat-penger å regne.[1]
Begrepet er ikke vanlig brukt i økonomistudier, men forekommer ofte hos libertarianere og i frimanns-miljøer[2][3] der man gjerne hevder at det nåværende økonomiske systemet står overfor en snarlig kollaps.
ReferanserRediger
- ^ N. Gregory Mankiw (2007). Principles of Economics. Independence: South Western Educational Publishing. s. 659. ISBN 9780324589979. Besøkt 29. september 2009. «Fiat money, such as paper dollars, is money without intrinsic value: It would be worthless if it were not used as money.»
- ^ «Internmarked». Liberstad (norsk). Besøkt 23. april 2018.
- ^ «Atlas Mugged: How a Libertarian Paradise in Chile Fell Apart». Vice (engelsk). 22. september 2014. Besøkt 23. april 2018.