Eurabia

konspirasjonsteori

Eurabia var opprinnelig navnet på et tidsskrift, men brukes nå mest i forbindelse med en konspirasjonsteori.[1] Den er mest kjent gjennom den jødiske forfatteren Bat Ye'or (pseudonym for Gisèle Littman, født Orebi) og bygger på en forestilling om en påstått fremtidig islamisering av Europa. Forskerne Marján og Sapir beskriver Eurabia-teorien som en «ekstremistisk konspirasjonsteori, som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for Israel og islamisere det gamle kontinentet».[2]

Eurabia: Stater i Den arabiske liga, medlemmer av EU, stater utenfor EU, og Israel. Kartet har ikke markerte nasjonale grenser.

Tilhengerne av denne konspirasjonsteorien hevder at det politiske etablissementet i Europa utøver appeasementpolitikk overfor den Den arabiske verden, og at dette leder til at europeiske ikke-muslimer blir en politisk og demografisk minoritet i fremtidens Europa. Ifølge denne teorien blir europeiske land systematisk islamisert gjennom planlagt immigrasjon fra muslimske land. Kjernen i teorien er at den politiske eliten i Europa opptrer som forrædere. For å få kjøpt olje fra de arabiske landene lar de disse oversvømme Europa med muslimske innvandrere, slik at Europa blir islamisert.[3][4]

Høyere fødseltall hos muslimske immigranter,[5] enn hos den etniske befolkningen skal være viktige pådrivere for tilslutning til Eurabia-teorien. Tilsvarende argumentasjoner er benyttet om andre folkeslag i tidligere tider og om andre folkegrupper.[6]

Tilhengerne av teorien regner kristendommen eller nasjonal egenart som truet og tolker uttrykk for islamsk kultur i eget land, som for eksempel islamistisk symbolikk i form av moskébygging, som en del av en etter sigende islamiseringsprosess. Tilhengere av eurabiateorien har også benyttet uttrykkene «dhimmier», eller «dhimmitude», om personer de mener støtter politikk og holdninger som fører til vestlige samfunn underkaster seg muslimer og islamske verdier.[7]

Konspirasjonsteorien om Eurabia ble kjent for et større publikum som følge av Anders Behring Breiviks terrorangrep i Oslo, som han i sitt manifest begrunnet med en kamp mot et påstått Eurabia.

Formidlere og tilhengere rediger

Kjente tilhengere av teorien er Bat Ye'or, Robert Spencer, Pamela Geller, bloggeren Fjordman, og Anders Behring Breivik. Den norske bloggeren Fjordman, som utgav blant annet en bok på eget forlag med tittelen Defeating Eurabia, ble kjent etter terrorangrepene i Norge i 2011.

Blant medier som formidler teorien om Eurabia er private blogger[8] og nettsteder som Jihad Watch,[9] The Brussels Journal,[10] Gates of Vienna,[11] Atlas Shrugs[12] og Daniel Pipes.[13]

Eurabia-litteraturen rediger

Med Eurabia-litteraturen menes gjerne bøker og andre skriftstykker som er laget av konspirasjonsteoriens tilhengere. Denne litteraturen er meget omfangsrik – ikke bare i form av nettsider og kommentarer. Også antall bøker er betydelig; Robert Spencer alene har etter eget utsagn skrevet åtte[14]. Men en stor del av Eurabia-litteraturen er avskrifter av og/eller en hyldest til andre forfattere innen sjangren. For eksempel er en stor del av Anders Behring Breiviks 1518 siders «manifest» (hvor ordet Eurabia forekommer 171 ganger) skrevet av Fjordman.

Den britiske spaltisten Johann Hari har sammenlignet Fallacis og Ye’ors forfatterskap med det antisemittiske falskneriet Sions vises protokoller.[15]

Kritikk rediger

Eurabia-konspirasjonsteorien er kritisert fra ulike hold.

Kritikk fra forskere og statistikere rediger

Forskerne Marján og Sapir beskriver Eurabia-teorien som en «ekstremistisk konspirasjonsteori, som går ut på at Europa og de arabiske landene vil slutte seg sammen for å gjøre livet umulig for Israel og islamisere det gamle kontinentet».[2] Demografisk statistikk viser dessuten at Eurabia-tilhengerne overdriver med sine påstander om høy barneproduksjon blant muslimer (som når det hevdes at muslimske kvinner i Frankrike får 8,1 barn i gjennomsnitt) – og at barn av innvandrere selv ikke får vesentlig flere barn enn gjennomsnittet i befolkningen.[16][17]

Enkelte kritikere[18][19] har funnet påfallende likhetstrekk mellom Eurabia-teorien og den nazistiske ZOG-konspirasjonsteorien (av Zionistic Occupation Government), bortsett fra at jødene er erstattet med muslimer som hovedfiender. «Felles for de mer ytterliggående variantene av ekstremismen» er, ifølge forskeren Katrine Fangen ved Universitetet i Oslo, «at det konstrueres konspirasjonsteorier om bestemte grupper mennesker.» [20] På den måten fremstilles Eurabia-tilhengere som en mer moderne form for høyreekstremisme eller fascisme enn den klassiske nazisme[18].

Eurabias opprinnelse rediger

Betegnelsen Eurabia ble brukt lenge før konspirasjonsteorien ble lansert – som navnet på et tidsskrift eller nyhetsbrev, utgitt av Comité européen de coordination des associations d'amitié avec le monde Arabe (Den europeiske komiteen for koordinering av vennskapsforeninger med den arabiske verden).[21] Flere tiår senere brukte Oriana Fallaci dette til å påstå at det daværende EEC (EUs forgjenger) alt i 1975 (dvs. like etter den første oljekrisen) ønsket å gjøre Europa til en islamsk koloni.[22][23]

Ifølge Fallacis fantasier er ikke bare EU-landene med i sammensvergelsen. Om Sveits skrev hun: «…Allahs sønner flere, mektigere og mer arrogante enn de er i Mekka.» (Fallaci, Fornuftens styrke, sitert etter Strømmen 2011, s. 87).

 
Islam i Europa[24]

██ <1% (Belarus, Tsjekkia, Estland, Finland, Ungarn, Island, Irland, Latvia, Litauen, Malta, Moldova, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Slovakia, Ukraina)

██ 1%-2% (Andorra, Kroatia)

██ 2%-4% (Italia, Luxembourg, Norge, Serbia, Slovenia, Spania)

██ 4%-5% (Danmark, Hellas, Liechtenstein, Storbritannia)

██ 5%-10% (Østerrike, Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland, Sverige, Sveits)

██ 10%-20% (Bulgaria, Montenegro, Russland)

██ 20%-30% (Kypros)

██ 30%-40% (Makedonia)

██ 40%-50% (Bosnia-Hercegovina)

██ 80%-90% (Albania)

██ 90%-95% (Kosovo)

██ 95%-100% (Tyrkia)

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Doug Saunders, Norway gunman's manifesto calls for war against Muslims[1], the Globe and Mail, 2011-07-25; Doug Saunders, ‘Eurabia’ opponents scramble for distance from anti-Muslim murderer[2], the Globe and Mail, 2011-07-26; Toby Archer, Breivik's Swamp Arkivert 19. november 2011 hos Wayback Machine., Foregin Policy, 2011-07-25; Timothy Rutten, The Norway attacks illustrate once again the danger posed by hate-laced propaganda, Los Angeles Times, 2011-07-27; Andrew Brown, Anders Breivik is not Christian but anti-Islam, The Guardian, 24 juillet 2011; Seumas Milne, In his rage against Muslims, Norway's killer was no loner, The Guardian, 2011-07-28; Jostein Gaarder, Thomas Hylland Eriksen, A Blogosphere of Bigots, The New York Times, 2011-07-28;
  2. ^ a b Marján, Attila (2010). Europe's Destiny. Johns Hopkins University Press. s. 161. ISBN 0801895472. 
  3. ^ http://forums.intpcentral.com/showthread.php?4945-Eurabia-Immigrants-for-oil[død lenke]
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. oktober 2012. Besøkt 22. september 2012. 
  5. ^ «5 facts about the Muslim population in Europe». Pew Research Center (engelsk). 29. november 2017. Besøkt 28. mars 2018. 
  6. ^ Både roma og jøder.
  7. ^ Googlesøk etter dhimmi+dhimmitude+innvandring gjenspeiler ordets popularitet innen enkelte politiske grupperinger
  8. ^ Mapping the anti-jihadist blogosphere 26. juli 2011
  9. ^ jihadwatch.org
  10. ^ brusselsjournal.com
  11. ^ gatesofvienna.blogspot.com
  12. ^ «atlasshrugs2000.typepad.com». Arkivert fra originalen 2. august 2011. Besøkt 1. august 2011. 
  13. ^ danielpipes.org
  14. ^ Robert Spencer: The Rise of "Eurabia"; «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. oktober 2012. Besøkt 22. september 2012. 
  15. ^ «Johann Hari: Amid all this panic, we must remember one simple fact -». The Independent (engelsk). 21. august 2006. Besøkt 25. august 2018. 
  16. ^ https://www.dur.ac.uk/asian.infertilities/news/?itemno=8489
  17. ^ https://joewein.net/blog/2009/05/12/muslim-demographics-propaganda-video-exposed/
  18. ^ a b https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/sian-ganske-s%C3%A5-ekte-fascister-1.445336
  19. ^ Fangen 2012, s. 182-183
  20. ^ Fangen 2012, s. 182;
  21. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. desember 2008. Besøkt 29. august 2008. 
  22. ^ Combative Writer Oriana Fallaci Dies
  23. ^ Oriana Fallaci, Incisive Italian Journalist, Is Dead at 77
  24. ^ Pew Forum, 2011-01 report

Eksterne lenker rediger