Wikipedia

Human Rights Service

norsk stiftelse
Må ikke forveksles med Human Rights Watch.

Human Rights Service (HRS) er en norsk stiftelse etablert i 2001[1] som er lokalisert i Oslo. Den beskriver seg som «en partipolitisk uavhengig tenketank med fokus på menneskerettigheter og demokrati i et fleretnisk og flerkulturelt samfunn, spesielt i forhold til barn, unge og kvinner.»

Human Rights Service
Org.formStiftelse
Org.nummer985066302
Stiftet9. september 2002
LandNorge
HovedkontorOslo
Daglig lederRita Karlsen
Grunnlegger(e)Hege Storhaug
Nettstedrights.no (no)

Stiftelsen ble grunnlagt av Rita Karlsen i 2000, som fortsatt leder den.[2] Informasjonsleder er Hege Storhaug.

I 2009 anmeldte forfatteren Amal Aden HRS for det Aden mener er ulovlig lydbåndopptak og ryktespredning.[3] Saken ble senere henlagt på grunn av manglende kapasitet hos politiet.[4]

Tove Smaadahl og Likestillingssenteret anklaget i 2002 HRS for å presse unge kvinner. HRS saksøkte Smaadahl for injurier, saken endte med forlik.[5]

Under Kjell Magne Bondeviks andre regjering fikk stiftelsen støtte over statsbudsjettet etter et forlik med Fremskrittspartiet, som da var støtteparti for Bondeviks mindretallsregjering.[6] Den årlige støtten på oppunder to millioner kroner ble halvert i 2011,[6] men Oslo kommune valgte å kompensere for dette ved å gi stiftelsen én million kroner i prosjektstøtte.[7] Støtten fra Oslo kommune ble trukket fra budsjettet for 2016.[8] I forslaget til statsbudsjett for 2019 var HRS klassifisert blant «nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet». I forslaget ble støtten redusert fra 1,8 til 1,3 millioner kroner.[9] Etter press fra FrP ble støtten ikke redusert, og HRS har fra 2005 til 2018 mottatt 22,5 millioner i statsstøtte og 4 millioner i kommunal støtte.[10] Regjeringen Solberg gikk i 2021 i sitt budsjettforslag inn for å avvikle støtten til HRS.[11] Til 2015 ga HRS jevnlig ut rapporter om aktuelle temaer, men etter 2015 har ikke HRS gitt ut noen rapporter eller notater. Produksjonen har bestått av innlegg på egen nettside. I 2017 begrunnet HRS denne endringen med at korte artikler som spres via sosiale medier er mer effektivt.[12] I årene 2015-2020 hadde HRS 3,5 til 4 millioner kroner i inntekter, før 2015 lå inntekten på rundt 2 millioner kroner.[13]

Olav Thon har leid ut kontorlokaler til HRS gratis.[14] HRS har fungert som rådgiver for FrP inkludert innspill til Christian Tybring-Gjeddes anti-muslimske tale på landsmøtet i 2010.[15]

Professor Ulrika Mårtensson beskriver HRS som en bro mellom høyreradikale og sivilsamfunnet. HRS' nettside består i stor grad av enkelteksempler og budskapet er at muslimer ikke er i stand til å dele vestlige demokratiske verdier og derfor ikke kan bli integrert.[16] Sindre Bangstad beskriver HRS som åpent anti-muslimsk og at nettsiden jevnlig gjengir tekster i Eurabia-sjangeren. HRS har samarbeidet med Lars Hedegaard (som også sto bak Trykkefrihetsselskapet) og Helle Marie Brix i danske International Free Press Society (IFPS).[17][18][19] Blant IFPS' rådgivere var Bat Yeor, Geert Wilders og Robert Spencer.[20]

Bangstad og Frode Helland beskriver HRS som en av de mest innflytelsesrike i Norge når det gjelder å fremstille muslimer som et sosialt og politisk problem i Norge. HRS aksepterer ikke begrepet islamofobi. Etter terrorangrepene i Norge 2011 ble det kjent at HRS hadde promotert tekster av bloggeren «Fjordman» (Peder Are Nøstvold Jensen). Bruce Bawer, ansatt hos HRS til 2011, introduserte Jensen for Bat Ye'ors arbeider.[14] Ifølge Liz Fekete har HRS brukt tvangsekteskap og søskenbarneekteskap som påskudd for strengere innvandringsregulering.[21]

Referanser

rediger
  1. ^ (no) «Human Rights Service» i Store norske leksikon
  2. ^ «Hege Storhaug jobber i Human Rights Service: Eksklusivt intervju!». Bodøposten.no. 23. februar 2018. Besøkt 23. desember 2018. 
  3. ^ «-Tar HRS påstander på alvor». Dagbladet. 29. juli 2009. Besøkt 10. april 2010. 
  4. ^ Dagbladet 26.07.2009.
  5. ^ HRS og Storhaug fulgt av anklager Dagbladet. 3. juli 2009.
  6. ^ a b Kjetil Gillesvik (10. oktober 2011). «Regjeringen halverer støtten til Human Rights Service». Vårt Land. Besøkt 3. april 2016. 
  7. ^ Even Gran (24.11.2011). «Carl I. Hagen fikk viljen sin: Rettet opp kuttet til Human Rights Service» (på norsk). Fritanke.no. Besøkt 13. januar 2015. 
  8. ^ «Human Rights Service mister millionstøtte». Dagbladet.no. Besøkt 14. mars 2016. 
  9. ^ «Kutter 500 000 i statsstøtten til Human Rights Service». Filter Nyheter. 8. oktober 2018. Besøkt 8. oktober 2018. 
  10. ^ «Har fått 22,5 millioner av staten: Hele støtten går i dag til anti-islamsk nettsted». Filter Nyheter. 14. november 2018. Besøkt 27. november 2018. 
  11. ^ Mjaaland, Ola (22. september 2021). «Fjerner støtten til Human Rights Service: – En skammens dag, sier Storhaug». NRK. Besøkt 23. september 2021. 
  12. ^ Dagens Næringsliv, 22. september 2021, s. 15.
  13. ^ Klassekampen, 24. september 2021, s. 8.
  14. ^ a b Bangstad, Sindre; Helland, Frode (3. oktober 2019). «The rhetoric of Islamophobia: an analysis of the means of persuasion in Hege Storhaug’s writings on Islam and Muslims». Ethnic and Racial Studies. 13. 42: 2229–2247. ISSN 0141-9870. doi:10.1080/01419870.2019.1615630. Besøkt 21. mai 2020. «Few actors have had a greater impact on the “framing of Muslims” as a social and political “problem” in Norway since 2001 than Hege Storhaug of the government- and corporate billionaire funded civil society organization Human Rights Service (HRS). … Thon has for a number of years provided Storhaug and the HRS office space free of charge. … After Breivik’s terrorist attacks, the HRS’ links with Fjordman and Bawer had become so embarrassing for Storhaug that she now made the – in light of her actual record non-sensical claim that – she had “never been interested in the Eurabia theory”» 
  15. ^ Bangstad, Sindre (1. juli 2013). «Eurabia Comes to Norway». Islam and Christian–Muslim Relations. 3. 24: 369–391. ISSN 0959-6410. doi:10.1080/09596410.2013.783969. Besøkt 21. mai 2020. «Storhaug, a former newspaper reporter, established the NGO Human Rights Service (HRS) in Oslo in 2001 (Fekete 2009, 93). State subvention for the HRS was initially secured through a special state budgetary allocation initiated by the PP under the Bondevik II Government (2001–5). Storhaug and HRS has since its very inception maintained a close relationship with the populist right-wing PP in Norway, acting as consultants to the PP's Parliamentary Caucus Commission on Immigration and Integration's Report in 2007 (see acknowledgements in Fremskrittspartiet 2007, 1) and for speeches by PP MP Christian Tybring-Gjedde (see Tybring-Gjedde's own admission of input from HRS for a virulently anti-Muslim speech he gave to the PP's national caucus in 2010 in Verdens Gang, May 13, 2011).» 
  16. ^ Mårtensson, Ulrika (1. februar 2014). «Hate Speech and Dialogue in Norway: Muslims ‘Speak Back’». Journal of Ethnic and Migration Studies. 2. 40: 230–248. ISSN 1369-183X. doi:10.1080/1369183X.2013.851473. Besøkt 21. mai 2020. «However, the HRS's website consists solely of ‘cases’ of Muslim abuses and its message to the general public is that Muslims are unable to share democratic values, implying that they may not be able to integrate.4 Storhaug's colleague in the HRS, Jens Anfindsen, published a document on the Internet in 2007, where he argued that Norway is being ‘Islamised’ through the policy of multiculturalism and proposed that Norwegians» 
  17. ^ Bangstad, Sindre (2016). «Norwegian Right-Wing Discourses: Extremism Post-Utøya». I Pratt, Douglas. Fear of Muslims? International Perspectives on Islamophobia (på engelsk). Springer International Publishing. s. 231–250. ISBN 978-3-319-29698-2. doi:10.1007/978-3-319-29698-2_14. Besøkt 21. mai 2020. «HRS has long acted in an advisory capacity to the PP’s parliamentary caucus, and has strong links with Lars Hedegaard and Helle Marie Brix of the International Free Press Society (IFPS) in Denmark, as well as with the Swedish Democrats in Sweden. The HRS website www.rights.no regularly reproduces texts in the Eurabia genre. Bawer, who translated a number of Storhaug’s pamphlets on immigration, integration, Islam and Muslims into English, was employed as a text writer for HRS between 2009 and 2011.» 
  18. ^ Bangstad, Sindre (2013). «Inclusion and exclusion in the mediated public sphere: the case of Norway and its Muslims». Social Anthropology. 3 (på engelsk). 21: 356–370. ISSN 1469-8676. doi:10.1111/1469-8676.12034. Besøkt 21. mai 2020. «he Norwegian secular feminist activist, ‘Eurabia’‐propagandist and former newspaper reporter at the tabloid Dagbladet , Hege Storhaug of the state‐subvened and openly anti‐Muslim Human Rights' Service [HRS] furiously declared that Rana was an ‘Islamist’ seeking to introduce shari'a (‘Islamic law’) in Norway» 
  19. ^ Razack, Sherene H. (1. oktober 2004). «Imperilled Muslim Women, Dangerous Muslim Men and Civilised Europeans: Legal and Social Responses to Forced Marriages». Feminist Legal Studies. 2 (på engelsk). 12: 129–174. ISSN 1572-8455. doi:10.1023/B:FEST.0000043305.66172.92. Besøkt 21. mai 2020. 
  20. ^ Bangstad, Sindre (juli 2013). «Eurabia Comes to Norway». Islam and Christian–Muslim Relations. 3 (på engelsk). 24: 369–391. ISSN 0959-6410. doi:10.1080/09596410.2013.783969. Besøkt 4. november 2022. 
  21. ^ Fekete, Liz (1. oktober 2006). «Enlightened fundamentalism? Immigration, feminism and the Right». Race & Class. 2 (på engelsk). 48: 1–22. ISSN 0306-3968. doi:10.1177/0306396806069519. Besøkt 21. mai 2020. «Under the guise of concern about forced marriage, the HRS has fuelled an argument for stricter immigration controls. In Human Visas, HRS’s information director Hege Storhaug generalised about cultural traits within immigrant communities, building, it would seem, on earlier research into ninety instances of forced marriage in which she found that, in all but three cases, the bride had been raped.48 On the untested presumption that marriage is only a pretext for more immigration from such communities, she legitimated her call for immigration controls. Storhaug’s research methods have been criticised as unethical and several interviewees have come forward and stated that, under pressure from Storhaug, they had exaggerated their stories.49» 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Human_Rights_Service&oldid=24533264»