Klemens von Metternich
Klemens Wenzel (eller Clemens Wenceslaus) Nepomuk Lothar von Metternich (født 15. mai 1773 i Koblenz i Tyskland, død 11. juni 1859 i Wien), greve av Königswart, siden 1813 fyrste av Metternich-Winneburg-Beilstein, siden 1818 hertug av Portella, var en østerriksk statsmann, som initierte restaurasjonen etter seieren over Napoleon. Han regnes som en av de viktigste diplomater og politikere under restaurasjonstiden, og spilte en ledende rolle i utformelsen av Den hellige allianse mellom de gamle monarkier i Østerrike, Russland og Preussen. Metternich stod for et monarkistisk prinsipp og bekjempet de nasjonale og liberale bevegelsene.
| Klemens von Metternich | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mai 1773[1][2][3][4] Koblenz[1] | ||
| Død | 11. juni 1859[1][2][3][5] (86 år) Wien[1][6] | ||
| Gravlagt | Plasy kloster |
||
| Ektefelle | Maria Eleonore Gräfin von Kaunitz Rietberg (1795–)[7], Maria Antonia Gräfin Leykam (1827–)[7], Gräfin Melanie Zichy-Ferraris de Zich et Vásonykeö (1831–)[7] |
||
| Partner(e) | Katharina Bagration |
||
| Far | Franz Georg Karl von Metternich |
||
| Mor | Maria Beatrix Gräfin von Kageneck |
||
| Barn | 15 oppføringer
Richard Klemens von Metternich, Melanie Marie Pauline Alexandrine Prinzessin von Metternich, Marie-Clementine Bagration, Pauline von Metternich, Maria Leopoldina Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein, Franz Karl Johann Georg von Metternich-Winneburg zu Beilstein, Klemens Eduard von Metternich-Winneburg zu Beilstein, Franz Karl Viktor Ernst Lothar Clemens Joseph Anton Adam Prinz von Metternich-Winneburg, Princess Klementine von Metternich, Maria Antonia Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein, Leontine Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein, Klemens Prinz von Metternich, Paul Klemens Lothar Prinz von Metternich, Maria Emilia Stephania Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein, Lothar Stephan August Klemens Maria Prinz von Metternich-Winneburg zu Beilstein
|
||
| Utdannet ved | Université de Strasbourg, Universität Straßburg, Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz |
||
| Beskjeftigelse | Diplomat[3], politiker |
||
| Embete | Østerrikes ministerpresident (1821–1848), ambassadør |
||
| Nasjonalitet | Tyskland, Keiserdømmet Østerrike |
||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien |
||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden, ridder av Sankt Mikaels orden, ridder av ordenen Det gylne skinn, Den sorte ørns orden, Pour le Mérite for vitenskap og kunst, 1. klasse av Sankta Annas orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Andreasordenen, 1. klasse av Den røde ørns orden, storkors av Sankt Stefans orden, ridder av Sankt Josefs orden, storkors av Sankt Josefs orden, storkorset av Karl IIIs orden, Frelserens orden
|
||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Han ble født i Koblenz i fyrsterkebispedømmet Trier (nå i Rheinland-Pfalz i Tyskland). Faren, fyrst Franz Georg Karl von Metternich, var diplomat i tjeneste hos kurfyrsten av Trier, og ble senere minister i De østerrikske Nederlandene.
Metternich studerte ved universitetene i Strassburg og Mainz.
KarriereRediger
I 1809 ble han østerriksk utenriksminister, og fra 1813 stod han frem som en av Europas ledende statsmenn. Han spilte den førende rolle under Wienerkongressen 1814-1815.
Hver kveld ble der avholdt middag på Hofburg. Herutover arrangerte kongressens leder, fyrst Metternich en lang rekke av festligheter, banketter, baller, konserter, teaterforestillinger, jaktturer og så videre, især for representanter for de mindre stater – herunder Danmark. Det lyktes Metternich å blokkere de russiske planer om å annektere hele Polen og Preussens forsøk på å innlemme Sachsen. Det lyktes ham også å danne en tysk samling under østerriksk ledelse.
Etter kongressen spilte fyrsten en sentral rolle i den europeiske stormaktspolitikk frem til 1848. Metternich var imot liberalisme, nasjonalisme, demokrati og revolusjon. Han var for konservatisme. Da den østerrikske regjering falt i 1848, flyktet han til England. I 1851 trakk han seg tilbake til sitt slott Johannesberg ved Rhinen. Han døde den 11. juni 1859.
ReferanserRediger
- ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. september 2015
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 168504, besøkt 1. april 2021
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 40468, oppført som Clemens Wenzel Lothar Metternich
- ^ GeneaStar, oppført som Klemens Von Metternich, GeneaStar person ID vonmetternichwinnebc
- ^ Metternich-Winneburg, Clemens Lothar Wenzel Fürst (BLKÖ)
- ^ a b c The Peerage person ID p40601.htm#i406002, besøkt 7. august 2020
LitteraturRediger
- Berglar, Peter: Metternich. Kutscher Europas – Arzt der Revolutionen, Zürich/Frankfurt 1973.
- Palmer, Alan: Metternich, (London 1972, engelsk) tysk utgave: Claassen 1977 ISBN 3-546-47346-9.
Eksterne lenkerRediger
Wikiquote: Klemens von Metternich – sitater
| Forgjenger: Johann Philipp von Stadion-Warthausen |
Østerrikes utenriksminister |
Etterfølger: Karl Ludwig von Ficquelmont |