Klemens von Metternich
Klemens Wenzel (eller Clemens Wenceslaus) Nepomuk Lothar von Metternich (født 15. mai 1773 i Koblenz i Tyskland, død 11. juni 1859 i Wien), greve av Königswart, siden 1813 fyrste av Metternich-Winneburg-Beilstein, siden 1818 hertug av Portella, var en østerriksk statsmann, som initierte restaurasjonen etter seieren over Frankrikes diktator Napoléon Bonaparte.
| Klemens von Metternich | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mai 1773[1][2][3][4] Koblenz[1] | ||
| Død | 11. juni 1859[1][2][3][5] (86 år) Wien[1][6] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat[3], politiker, skribent[7] |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Strasbourg, Universität Straßburg, Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz |
||
| Ektefelle | Eleonore Fürstin von Metternich (1795–)[8], Maria Antonia Gräfin Leykam (1827–)[8], Gräfin Melanie Zichy-Ferraris de Zich et Vásonykeö (1831–)[8] |
||
| Partner(e) | Katharina Bagration |
||
| Far | Franz Georg Karl von Metternich |
||
| Mor | Maria Beatrix Gräfin von Kageneck[9] |
||
| Barn | 15 oppføringer
Richard Klemens von Metternich, Melanie Marie Pauline Alexandrine Prinzessin von Metternich, Marie-Clementine Bagration, Pauline von Metternich, Maria Leopoldina Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein, Franz Karl Johann Georg von Metternich-Winneburg zu Beilstein, Klemens Eduard von Metternich-Winneburg zu Beilstein, Franz Karl Viktor Ernst Lothar Clemens Joseph Anton Adam Prinz von Metternich-Winneburg, Princess Klementine von Metternich, Maria Antonia Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein, Leontine Fürstin von Metternich, Klemens Prinz von Metternich, Paul Klemens Lothar Prinz von Metternich, Maria Emilia Stephania Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein, Lothar Stephan August Klemens Maria Prinz von Metternich-Winneburg zu Beilstein
|
||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike, Keiserdømmet Østerrike, Det tyske forbund |
||
| Gravlagt | Plasy kloster |
||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien |
||
| Utmerkelser | 17 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden, ridder av Sankt Mikaels orden, ridder av ordenen Det gylne skinn, Den sorte ørns orden, Pour le Mérite for vitenskap og kunst, 1. klasse av Sankta Annas orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Andreasordenen, 1. klasse av Den røde ørns orden, storkors av Sankt Stefans orden, ridder av Sankt Josefs orden, storkors av Sankt Josefs orden, storkorset av Karl IIIs orden, Frelserens orden, Pour le Mérite, Sankt Stefans orden, Den militære Maria Teresia-ordenen
|
||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Metternich regnes som en av de viktigste diplomater og politikere under restaurasjonstiden, og spilte en ledende rolle i utformingen av Den hellige allianse mellom de gamle monarkier i Østerrike, Russland og Preussen. Metternich stod for et monarkistisk prinsipp og bekjempet de nasjonale og liberale bevegelsene.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Han ble født i Koblenz i fyrsterkebispedømmet Trier (nå i Rheinland-Pfalz i Tyskland). Faren, fyrst Franz Georg Karl von Metternich, var diplomat i tjeneste hos kurfyrsten av Trier, og ble senere minister i De østerrikske Nederlandene.
Metternich studerte ved Universitetet i Strasbourg og Mainz.
KarriereRediger
Utdypende artikkel: Den hellige allianse
I 1809 ble han østerriksk utenriksminister, og fra 1813 stod han frem som en av Europas ledende statsmenn. Han spilte den førende rolle under Wienerkongressen (1814-1815), fredsforhandlingene etter Napoleonskrigene.
Hver kveld ble der avholdt middag på palasset Hofburg. Herutover arrangerte kongressens leder, fyrst Metternich en lang rekke av festligheter, banketter, baller, konserter, teaterforestillinger, jaktturer og så videre, især for representanter for de mindre stater – herunder Danmark. Det lyktes Metternich å blokkere de russiske planer om å annektere hele Polen og Preussens forsøk på å innlemme Sachsen. Det lyktes ham også å danne en tysk samling under østerriksk ledelse.
Etter kongressen spilte fyrsten en sentral rolle i den europeiske stormaktspolitikk frem til revolusjonene i 1848. Metternich var imot liberalisme, nasjonalisme, demokrati og revolusjon. Han var for konservatisme. Da den østerrikske regjering falt i 1848, flyktet han til England. I 1851 trakk han seg tilbake til sitt slott Johannesberg ved Rhinen. Han døde den 11. juni 1859.
ReferanserRediger
- ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 168504, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 40468, oppført som Clemens Wenzel Lothar Metternich[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Klemens Von Metternich, GeneaStar person-ID vonmetternichwinnebc[Hentet fra Wikidata]
- ^ Metternich-Winneburg, Clemens Lothar Wenzel Fürst (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage person ID p40601.htm#i406002, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
LitteraturRediger
- Berglar, Peter: Metternich. Kutscher Europas – Arzt der Revolutionen, Zürich/Frankfurt 1973.
- Palmer, Alan: Metternich, (London 1972, engelsk) tysk utgave: Claassen 1977 ISBN 3-546-47346-9.
Eksterne lenkerRediger
Wikiquote: Klemens von Metternich – sitater
| Forgjenger: Johann Philipp von Stadion-Warthausen |
Østerrikes utenriksminister |
Etterfølger: Karl Ludwig von Ficquelmont |