Maldivene

stat i Indiahavet

Maldivene, offisielt Republikken Maldivene, er en stat i Indiahavet, sørvest for India som består av en gruppe atoller. Maldivene er et land med 1192 øyer som ofte ikke er høyere enn 2 meter på det høyeste, og ligger cirka 650 km sørvest for Sri Lanka. Maldivene ligger 4 timer foran Norge.

Republikken Maldivene
ދިވެހިރާއްޖޭގެ ޖުމުހޫރިއްޔާ
Dhivehi Raajjeyge Jumhooriyyaa

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Republikken Maldivene

InnbyggernavnMaldiver, maldivisk
Grunnlagt26. juli 1965
HovedstadMalé
TidssoneUTC+5
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 210
298 km²
0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 176
436 330[1] (2017)
Bef.tetthet1 464,19 innb./km²
HDI0,747 (2021)
Lesekyndighet97,7% (2016)[2]
Styreformrepublikk
PresidentMohamed Muizzu
Offisielt språkDhivehi
Uavhengighet fraStorbritannia
26. juli 1965
ValutaMaldivisk rufiyah (MVR)
NasjonalsangGavmii mi ekuverikan matii tibegen kuriime salaam
ISO 3166-kodeMV
Toppnivådomene.mv
Landskode for telefon+960
Landskode for mobilnett472

25,0 % av befolkningen jobber i landbruket. 21,5 % jobber i industri, 53,5 % i tjenesteyting. Turisme er en viktig industri. Viktige eksportvarer er tunfisk, hermetisert, frossen og fersk; klær og fiskemel. Viktige importvarer er forbruksvarer, halvfabrikata, kapitalvarer, og petroleumsprodukter. Viktige handelspartnere er Singapore, Sri Lanka, Storbritannia, Thailand, USA og India. Maldivene har én flyplass med regulær trafikk. Lesekyndige over 15 år er 90,4 % av befolkningen. Pressefriheten er begrenset. På hovedøya Malé utgis det to dagsaviser.

Geografi rediger

 
Kart over Maldivene

Maldivene har 26 naturlige atoller som er delt inn i 20 «administrative atoller». Hvert av disse er styrt av en atolleier, atholhu veriyaa.

Det minste administrative atollen er Fua Mulaku. Det dekker bare en øy, men til gjengjeld er det den største øya i Maldivene. Det største atollen i verden såvel som i øygruppen er Huvadhu.

Det høyeste punktet på Maldivene er 2,3 moh., noe som gjør det til det flateste landet i verden, og svært utsatt for en eventuell økning i havnivå. Underlig nok har det foregått en landheving på flere koralløyer i takt med økningen i havnivået, fordi havstigningen medfører økt korallvekst.[3] Havstykket mellom Maldivene i sør og Lakkadivene i nord kalles Maliku Kandu (Åttegraderskanalen).

Klima rediger

Maldivene har et tropisk klima med mye nedbør og høye temperaturer året rundt. Øyene nær eller sør for ekvator har nedbøren jevnt fordelt gjennom året eller et lite maksimum i perioden november til mars. Byen Malé har en årlig nedbørsnormal på 1613 mm. De nordlige øyene blir av og til truffet av kraftige tropiske sykloner i Det arabiske hav mellom august og november. Disse fører med seg svært kraftig vind og svært mye nedbør.

Befolkning rediger

Folketallet var 298.842 ved folketellingen i 2006[4], og estimeres til 309.000 i 2009.[5] Høye fødselstall har i kombinasjon med en synkende dødelighet gitt en sterk tilvekst i befolkningen. Innbyggerne er av singalesisk, malaysisk og arabisk opprinnelse.

Språk rediger

Utdypende artikkel: Divehi

 
Skriftspråket thaana som brukes i dag. Det skrives fra høyre mot venstre.

Innbyggerne i Maldivene taler maldivisk, også kalt mahl og divehi bas. Det er omstridt hvorvidt maldivisk er en sterkt avvikende dialekt av singalesisk eller et nært beslektet språk av singalesisk. Som skriftspråk har det vært meget lite benyttet. Maldivisk har tatt opp mange lånord fra arabisk.

Religion rediger

Islam ble innført i 1153, og så godt som hele befolkningen er sunni-muslimer, det er forbudt å forkynne andre religioner offentlig. Arkeologiske utgravinger ledet av Thor Heyerdahl i 1980-årene viste at både hinduismen og buddhismen tidligere var dominerende. Det er omtrent 300 kristne i øygruppen eller 0,08 %.[6]

Historie rediger

Den tidligste historien til Maldivene er basert på en legende. En singalesisk prins ved navn Koimale strandet i en av de maldiviske lagunene sammen med sin brud, kongen av Sri Lankas datter. Her ble han værende og ble den første sultan.

Gjennom århundrene er øyene blitt besøkt og påvirket av sjøfolk fra Arabia og Det indiske hav. Mopla-pirater fra Malabarkysten, i dag kjent som staten Kerala i India, herjet på øyene. I det 13. århundre var Abd al-Aziz en somalisk guvernør på Maldivene, som pleide å være en koloni av Ajuran-riket. Han var en del av Hilaalee-dynastiet, som var en sub-dynasti av Garen-dynastiet. I det 16. århundre regjerte portugiserne over øyene i 15 år, men før det av somaliere (15581573), før de ble drevet bort av sultan Muhammad Thakurufaanu Al-Azam.

Selv om øyene ble styrt som et islamsk sultanat i det meste av perioden fra 1153 til 1968, var Maldivene et britisk protektorat fra 1887 til 25. juli 1965. I 1953 var det et kort forsøk på å innføre republikansk styreform uten hell. Sultanen fortsatte sitt styre.

Etter at øygruppen ble selvstendig i 1965, fortsatte sultanen sitt styre også de tre neste årene. 11. november 1968 ble sultanstyret avskaffet, Maldivene ble republikk og fikk sitt nåværende navn.

 
Tsunamien andre juledag 2004. (Foto: Sofwathulla Mohamed)

26. desember 2004 ble Maldivene truffet av 10 meter høye bølger fra en tsunami forårsaket av et jordskjelv i Det indiske hav. Nesten hele øygruppen ble oversvømmet av tsunamien. Minst 75 mennesker ble savnet, inkludert seks utlendinger. All infrastruktur ble ødelagt på 13 av de bebodde øyene. Hovedstaden Malé ble i liten grad rammet, på grunn av en 3,5 m høy molo utenfor byen som tok det meste av kraften fra tsunamien. Det er ikke meldt om omkomne i byen, og selv om mye av infrastrukturen er skadet er nivået på skadene ikke på langt nær så ille som i andre deler av landet.

Samfunn rediger

Det foreligger ingen opplysninger om trygdeordninger. Legedekningen har bedret seg i de senere årene, selv om den fremdeles ikke er tilfredsstillende. Det var én lege pr. 5297 innbyggere i 1993. Sykehusdekningen er på et tilsvarende nivå. Spedbarnsdødeligheten er høy etter europeisk målestokk, men selv på dette området har det skjedd stor endringer til det bedre. Menn lever vanligvis til de er rundt 65 år gamle, kvinner lever til de blir ca. 62 år. På verdensbasis er det en sjeldenhet at menn i gjennomsnitt lever lenger enn kvinner. De viktigste dødsårsakene oppgis å være giktfeber, hjertesykdommer, bronkitt, emfysem, astma, stivkrampe og tuberkulose. Maldivene har fengselsstraff inntil 8 år for homofili.[7]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger