Ernst Abbe
Ernst Karl Abbe (1840–1905) var en tysk fysiker og astronom. Han la sammen med Carl Zeiss og Otto Schott grunnlaget for moderne optikk og utviklet en rekke optiske instrumenter. Abbe bidro vesentlig til selskapet Zeiss' vekst. Etter Carl Zeiss' død overtok han som eier, men la deretter hele virksomheten inn i Zeiss-stiftelsen som var etablert på vitenskapelige og sosiale prinsipper.
Bakgrunn og utdannelse rediger
Abbe vokste opp under trange kår som sønn av en spinneriarbeider. Han gikk på folkeskolen i Eisenach, der folkeskolelæreren oppdaget guttens usedvanlige talent. Læreren overtalte hans far til å sende sønnen på realskolen, og i 1857 avla Ernst sin realskoleeksamen med utmerkelse.[8] Senere fikk Abbe ved hjelp av stipender og dessuten bistand fra farens arbeidsgiver, muligheten til å studere.[8]
Abbe studerte fra 1857 til 1859 i Jena der han konsentrerte seg om fagene matematikk, fysikk, astronomi og filosofi. Han knyttet seg i denne perioden særlig til fysikeren Karl Snell, far til Else som senere skulle bli hans hustru. Abbe gikk i 1859 videre til Göttingen der han studerte under fysikeren W. Weber og matematikeren Bernhard Riemann. I 1859 tok han i Göttingen en doktorgrad i mekanisk varmeteori, og fikk deretter en stilling som dosent i Frankfurt am Main. Dosentstillingen oppga han etter kort tid, og reiste tilbake til Jena. Der studerte han videre og ga privattimer. I 1861 tok han en doktorgrad i Jena, denne gang i termodynamikk.
Abbe mottok under studiene noe underhold fra sin far, i tillegg prispenger for leverte oppgaver og enkelte stipendier. Han hadde også noe inntekter fra skole- og privatundervisning, men samlet var inntektene små og holdt bare såvidt til livsopphold. I 1863 ble han foreleser i Jena og i 1870 ekstraordinær professor samme sted. Han ble i 1878 utnevnt til direktør både for det astronomiske og det meteorologiske observatoriet i Jena.[8]
Vitenskapelige prestasjoner rediger
Ernst Abbes vitenskapelige og tekniske bedrifter beskrives av hans biograf fra 1906 Siegfried Czapski, selv fysiker og aktiv i Zeiss, i tre kategorier:[9] Czapski viser som det første til Abbes teori for gjengivelse av bilder gjennom mikroskopet (gjengivelse av ikke selvlysende objekter), offentliggjort i 1873. Den andre store nyvinning er ifølge Czapski Abbes innføring av et teoretisk forarbeid til alle deler av et mikroskop, for eksempel radier, tykkelser, tversnitt, avstander og glassegenskaper.[9] For det tredje viser han til Abbes store optiske og mekaniske oppfinnelser, som for eksempel refraktometeret (ca. 1879), belysningsapparatet for mikroskop (1872), systemet for homogen immersjon (1878/79), apokromatet (objektiv med flere linser) (1886)[10], teorien om strålenes løp, teorien om lysstyrken i optiske instrumenter og tallrike bidrag til teorien om feilavbildning.[9]
Kontakten med Carl Zeiss rediger
Abbe kom tidlig i kontakt med Carl Zeiss og ble i 1866 medlem av firmaet Zeiss' vitenskapelige stab. Han innførte der matematiske beregninger som grunnlag for produksjonen av mikroskoper. Tidligere hadde produksjonen skjedd etter håndverksmessige prinsipper og ved «å prøve og feile». Fra 1872 var hele produksjonen basert på Abbes anvisninger. De forbedrete mikroskopene gjorde det mulig å gjøre betydelige fremskritt i den biologiske og medisinske forskning, for eksempel den som ble utført av Robert Koch og Paul Ehrlich. I 1875 var Abbe på Zeiss' sterke anmodning blitt medeier i virksomheten.
I 1876 utnevnte Zeiss[11] Abbe som sin kompanjong og etterfølger som sjef for firmaet. Ernst Abbe grunnla i 1884 sammen med Zeiss og hans sønn Roderich Zeiss, det glasstekniske laboratorium Schott & Genossen.
Etter Carl Zeiss' død i 1888 overtok Abbe Zeiss-familiens aksjer i selskapet og ble selskapets øverste leder. Roderich Zeiss trådte ut av selskapet i 1889 - det hadde vært gnisninger mellom ham og Abbe om hvilke mål selskapet skulle ha. Abbe var derfor i 1889 eneeier av selskapet som da hadde 500 ansatte.
Zeiss-virksomheten utviklet seg sterkt under Abbes lederskap. I 1862 hadde det vært 25 medarbeidere i selskapet og det hadde en omsetning på 12 628 Mark. I Abbes dødsår 1905 beskjeftiget virksomheten ca. 1 400 ansatte og omsetningen var kommet opp i fem millioner Mark.
Sosialpolitiske initiativer og tiltak rediger
Arbeidersønnen Abbe beskrev sin egen rolle som den til «kapitalisten», etter at han selv hadde overtatt virksomheten.[12] Det var i denne rollen han ifølge biografen Theodor Heuss samtidig vant ry som sosialpolitisk tenker og leder.[13]
Abbe reflekterte blant annet slik over sin rolle som industrileder og virksomhetseier:
Samtidig har jeg imidlertid alltid måttet betrakte disse (pliktene) med arbeidersønnens øyne, som ikke uten videre kunne endre seg til entreprenør- eller kapitalistøyne.[12]
Abbe gjorde i 1889 det overraskende trekk at opprettet en stiftelse – Carl Zeiss-stiftelsen – med sikte på at denne skulle forvalte virksomheten i fremtiden. Selv ble han kun «medlem av selskapsledelsen». Zeiss-virksomheten hadde lenge vært identifisert med Abbe, men likevel opprettet han stiftelsen i navnet til sin døde venn. I 1891 var hele Abbes del av virksomheten overdratt til stiftelsen. Otto Schott overdro i 1919 sin andel av glassverket til stiftelsen.
Stiftelsens statutter var med sine 122 paragrafer,[9] ferdig utformet i 1896. De inneholdt blant annet bestemmelser om ikke-diskriminering ved ansettelser; det skulle ikke vektlegges hvilken bakgrunn, konfesjon eller partitilhørighet søkerne hadde. Arbeiderne fikk rett til tolv dagers ferie i året, hvorav seks dager var betalt. Ifølge statuttene skulle ikke lønnsforskjellene overstige et visst nivå:
Ernst Abbe var ifølge Heuss ingen sosialist, men en realistisk bedriftsleder som nøye studerte forholdet mellom arbeidstid og produksjon.[13] Dette resulterte imidlertid i ordninger som var til fordel for de ansatte, slike som åttetimersdag, pensjonsrettigheter og akkordlønn med andel av overskuddet.
I 1890 grunnla han med venner det liberale tidsskriftet Jenaer Volksblatt. Tidsskriftet skulle være en motpol til det konservative Jenaischer Zeitung. Jenaer Volksblatt utkom på Bernhard Vopelius forlag inntil 1941, forøvrig med undertittelen «Grunnlagt av professor Ernst Abbe».
Æresbevisninger og oppkallinger rediger
-
Ernst Abbe-universitetet i Jena. -
Abbe-minnesmerket i Jena. -
Abbe-minnesmerket i Jena, interiør. -
DDR-frimerker til 100-årsminnet for stiftelsen av Zeiss-stiftelsen.
_1989,_MiNr_Zusammendruck_3252,_3253.jpg)
Abbe ble i 1887 æresmedlem av Royal Microsopical Society i London.[15] Hans viktige bidrag til utvikling av tekniske instrumenter og optikk førte til at hans navn ble knyttet til en rekke begreper i dette området, blant disse er abbetallet og Abbe-refraktometeret.
Ernst Abbe Fachhochschule Jena er et teknisk universitet i Jena. Abbes verk er utstilt i Optisches Museum Jena. Ernst Abbe-stiftelsen ble opprettet i 1992 med formål å støtte vitenskap, innovasjon og sosiale oppgaver.[16]
«Abbe» er et månekrater på månens bakside.
Filminnspilling rediger
Filmen «Made in Germany – Ein Leben für Zeiss» fra 1957 viser utviklingen til Zeiss-virksomheten og Abbes livsverk.[17]
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, «Ernst Abbe», Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ernst-Abbe[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 61[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Mathematics Genealogy Project Biografi over Ernst Abbe, lest 7. september 2013
- ^ a b c d e Dr. S. Czapski i forord til Ernst Abbe · Gesammelte Abhandlungen III på Projekt Gutenberg lest 8. september 2013
- ^ Zeisskonsernets internettside, Technische Meilensteine Arkivert 16. november 2013 hos Wayback Machine. lest 12. september 2013
- ^ Zeisskonsernets internettside Arkivert 2. juli 2013 hos Wayback Machine. lest 4. september 2013
- ^ a b Abbes foredrag på Gutenberg.org:Gleichzeitig aber habe ich sie auch immer betrachten müssen mit den Augen des Arbeitersohnes, dem nicht unter der Hand Unternehmer- und Kapitalistenaugen wachsen wollten.
- ^ a b Theodor Heuss i Neue Deutsche Biographie
- ^ Tysk: Titel VI. Regelung allgemeiner Interessen des Personals der Stiftungsbetriebe. § 94 annet ledd: Das höchste Jahreseinkommen, welches einem Beamten, die Mitglieder der Geschäftsleitungen eingeschlossen, für seine vertragsmäßige Dienstleistung gewährt wird, darf zur Zeit der Festsetzung nicht hinausgehen über das Zehnfache vom durchschnittlichen jährlichen Arbeitseinkommen der sämtlichen über 24 Jahre alten und mindestens drei Jahre im Betrieb tätigen, in gewöhnlichem Lohnverhältnis stehenden Arbeiter aller Stiftungsbetriebe, nach dem Durchschnitt der letztverflossenen drei Geschäftsjahre.
- ^ Internettsiden til Royal Microscopical Society lest 7. september 2013
- ^ Ernst Abbe-stiftelsens internettside Arkivert 2012-08-31, hos Wayback Machine. lest 14. september 2013
- ^ zweitausendeins.de lest 14. september 2013
Eksterne lenker rediger
- (en) Ernst Abbe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ernst Abbe – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Ernst Abbe i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Heuss, Theodor, Abbe, Ernst Carl, i Neue Deutsche Biographie 1 (1953), s. 2-4 (nettutgaven)
- Artikler om og av Abbe i Prosjekt Gutenberg
- Ernst-Abbe-Seiten bei der Carl Zeiss AG (Carl Zeiss AG)
- Opplysninger i Mathematikerstammbaum
- Meister der Mikroskope. Vor 100 Jahren starb der Physiker Ernst Abbe fra serien Kalenderblatt i Deutschlandfunk.
- Klassisk Abbe Refraktometer produsert av Zeiss i 1904