Åpne hovedmenyen

Mynteslekta

planteslekt
(Omdirigert fra Mynte)
Mynteslekta
Åkermynte, Mentha arvensis
Åkermynte, Mentha arvensis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Mentha
L., 1753
Norsk(e) navn: mynteslekta
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Lamiales
Familie: Leppeblomstfamilien
Antall arter: 2 arter + 1 hybrid vilt i Norge

25-30 ellers[trenger referanse]

Habitat: svært varierende
Utbredelse: vokser vilt, eller dyrkes over store deler av verden.
Arter:

(Mentha aquatica)

(Mentha arvensis)

(Mentha canadensis)

(Mentha ×gracilis)

(Mentha longifolia)

(Mentha ×piperita)

(Mentha pulegium)

(Mentha ×rotundifolia)

(Mentha ×smithiana)

(Mentha spicata)

(Mentha suaveolens)

(Mentha ×verticillata)

«×» foran det siste vitenskapelige navnet betyr at det er en hybrid.

For betalingsmiddelet, se mynt.

Mynteslekta (Mentha) er en planteslekt som tilhører leppeblomstfamilien.

ArterRediger

Det finnes en mengde arter av mynter. De kryssbefruktes lett, og det finnes derfor et utall av myntehybrider. Blant de vanligste som dyrkes som nytteplanter er peppermynte, grønnmynte (spearmint) og eplemynte (som tilhører under ullmynte). En art åkermynte er planten som japansk peppermynteolje lages av. Flere av myntehybridene som dyrkes her i nord er sterile. Det innebærer at de ikke formeres med frø. Dette gjelder blant annet peppermynte. Andre hybrider kan formere seg kjønnet og danne nye hybrider med andre arter eller en av foreldreartene. Dette gjør at det er veldig mange ulike hybrider innen denne slekten. Noen kan derfor være meget vanskelige å artbestemme. For å beholde de rene artene bør plantene formeres ved stiklinger, ettersom de krysser seg så lett.

Blant annet disse hybridene er egentlig krysninger av:

  • engmynte = krysning mellom åker- og grønnmynte
  • peppermynte = krysning mellom vass- og grønnmynte
  • temynte = krysning mellom åker- og vassmynte

I artikkelen blir alle omtalt som arter, selv om dette ikke er korrekt om hybrider.

UtbredelseRediger

Av de viltvoksende to artene i mynteslekta, er det åkermynte som er mest vanlig, denne har også størst utbredelsesområde. Det finnes nesten over hele Norge, men sjeldnere fra Trøndelag til Tromsø i nord.[1] Den andre arten, vassmynte, er vanligst i kystnære områder. Det er rapporteringer som ikke er blitt verifisert fra her og der på vestsiden av Mjøsa, Hadeland og Gudbransdalen nord til Vinstra. Mens det sikre funn som er lengst nord i innlandet, er ved Trandum[1] Det finnes også en hybrid mellom disse. Den vokser hovedsakelig langs kysten nord til Buvika i Trøndelag. I innlandet er det verifiserte funn nord til grensa mellom Stange og Hamar.[2] Det er andre artene og hybrider mellom disse, og arter som hører naturlig hjemme i Norge. De som ikke hører naturlig hjemme i Norge må man se på som hagerømlinger, eller et produkt av disse. De er fra et strengt økologisk stadpunkt uønsket i norsk natur.

Utseende og kjennetegnRediger

Blomstene kommer i kranser ved bladfestene langs stilken eller som tettsittende kranser i toppen av planta, som kan ha greiner. Da blir den aks- eller hodeformet. Begeret har fem tenner (sjeldent fire), og de er klokke- eller rørformet. Hos poleiemynte er de monosymmetriske. Krona har fire fliker, og de er utydelig monosymmetriske, med breiere overleppe. Blomstene er fra hvite til purpurrøde, og noen har litt innblandet lilla. Pollenbærerne stikker ut av blomstene hos alle de ekte artene, mens de er gjemte i krona hos hybridene. Blader og frø er tannede, men noen ganger er de utydelige tannede, særlig som unge. De sitter alltid motsatt på stilken. Bladene kan være lyst grønne (særlig grønn-, vass- og åkermynte), til nesten gråe (av hårene på bladene til gråmynte) og mørkerød-grønne (blant annet peppermynte).

Rot og spredningRediger

Alle artene i mynteslekta sprer seg lett vegetativt, og de alle er flerårige. Når disse artene sprer seg, er det med små blader eller utløpere fra rota. Disse kan være under- eller overjordiske med skjellblader.

Innhold og brukRediger

De fleste artene i mynteslekta, kan en destillere ut eteriske oljer. Noen stoffer i denne oljen fordamper lett, og har ofte en veldig sterk aroma. Eteriske oljer kan være farlige å bruke innvortes eller på hud i store mengder i ren form. De bør alltid blandes ut i andre oljer. Disse eteriske oljene inneholder mange forskjellige stoffer. Terpenene mentol (50% hos peppermynte) er en gjenganger hos de fleste av artene. Ellers har en menton, limonen (sitronaroma), fellandren, cineol, pinen, karvon, dihydrocarveulacetat, dihydrocumminolacetat og mange fler. Poleiemynte ansees som giftig og bør derfor ikke brukes under noen omstendigheter. Denne inneholder det giftige stoffet pulegon, inneholdet er opptil 80% av plantens eteriske olje. Det ble i gamle dager rapportert dødelige forgiftninger av poleiemynte. Da den virker abortfremkallende og noen ble overdoserte. Symptomene er kvelningsfornemmelser, oppkast, pustebesvær, økt blodtrykk, lammelser og minsket vannlating. Alvorligere symptomer er stoffskifteforstyrrelser, leverskader og en eventuelt død kommer av lammelse av åndedrettet.

Nærings og nytelsesmidlerRediger

Myntene er aromatiske urter, og brukes i stor utstrekning som smakstilsetninger i en lang rekke legemidler og nærings- og nytelsesmidler, for eksempel forskjellige godterier, tannkremer, krydder, likører, parfymer, teblandinger (ferske eller tørkede blader) og tobakk (da særlig mentol) osv.

Medisinsk brukRediger

I dag blir arter i mynteslekta mest brukt næringsmiddelindustrien, som nevnt ovenfor. Også i kosmetikkbransjen er dem i bruk. Da oftest som ekstrakt eller tilsetning av eterisk olje. Mens noen myntearter kan brukes også medisinsk. De har blant annet den egenskapen at de øker utskillelsen av fordøyelsesvæsker da spesielt galle. Mentol virker antiseptisk, avkjølende og rensende for hud og slimhinner. Den er således også slimløsende og urindrivende. Den kan brukes på lette betennelser og dårlig appetitt. Artene i mynteslekta skal også virke lindrende på nervesmerter og virke krampeløsende. De kan med fordel brukes ved forkjølelse og influensa. Mentolen øker tåreproduksjonen, som igjen hjelper til med å løse opp slim i nese og svelg. De kan også brukes ved magesmerter, og har blant annet en bevist betydelig symptomlindrende effekt ved irritabelt tarmsyndrom.[3] Den kan også motvirke kvalme ved de virker med sin friske smak og krampeløsende virkning. Huden blir også irritert av eteriske oljer av arter i mynteslekta. Blodgjennomstrømningen øker av påsmøring av produkter, som inneholder eterisk olje eller dens innholdstoffer, og kan være til hjelp for å lindre en del støle og stive muskler.

Andre «mynter»Rediger

Det finnes en rekke planter som har mynte i det norske navnet, men som ikke tilhører slekta Mentha:

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b artskarttemynte, Artskart, Artsdatabanken og GBIF
  2. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn artskarttemynte
  3. ^ «Efficacy of Peppermint oil in diarrhea predominant IBS - a double blind randomized placebo - controlled study», Pubmed. Besøkt 7. juli 2013.

LitteraturRediger

  • Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2005): Norsk flora. 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, ISBN 978-82-05-32563-0, s. 673-678
  • Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8, s. 520-521
  • Høeg, Ove Arbo, red.; Christphersen, Anne Sofie Wyller; Faarlund, Torbjørn; Lauritzen, Eva Mæhre; Løkken, Sverre; Røssberg, Bjørn Olav; Salvesen, Per H. og Sævre, Rune (1984): Våre medisinske planter, Det Beste A/S, ISBN 82-7010-156-7, s. 216-217
  • Grey-Wilson, Christopher; Blamey, Marjorie (1992): Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa, oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn; Sundig, Per. Teknologisk forlag. ISBN 82-512-0355-4, s. 344-345
  • Nielsen, Harald; Sivertsen, Bente (1979): Giftplanter, J.W. Cappelens forlag. ISBN 82-02-04225-9, s. 115

Eksterne lenkerRediger