Simoni er innenfor kristendom kjøp og salg av kirkelige embeter eller stillinger. Navnet kommer fra Simon Magus, som i Apostlenes gjerninger (8, 18-24) forsøker å kjøpe makten til å utføre mirakler fra disiplene.[1][2]

Dante snakker med pave Nikolas III, fordømt til inferno grunnet simoni, trestikk av Gustave Doré fra 1861

I middelalderen forårsaket sammenblandingen mellom kirkelig og verdslig autoritet store problemer med simoni, da mange gjorde karriere gjennom å kjøpe seg et kirkelig embete.[3] Verdslige herskere utnyttet også muligheten til å plassere lojale personer i embeter gjennom bestikkelser.

Simon Magus' forsøk ble avvist,[4] og simoni har derfor alltid vært forbudt innenfor den kristne kirke, men til tross for dette ble simoni relativt vanlig innen den katolske kirke i det 9. og 10. århundre.[5][3]Første Laterankonsil i 1123 ble dette forbudet fornyet i Den katolske kirke.[6] I de fleste andre kirker finnes det også klare regler som forbyr fenomenet. Etter det 16. århundret ble det ganske sjeldent.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ «simoni». Store norske leksikon. 16. juli 2020. Besøkt 13. september 2020. 
  2. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 13. september 2020. 
  3. ^ a b B. A., History. «What Is Simony and How Did It Emerge?». Learn Religions (engelsk). Besøkt 13. september 2020. 
  4. ^ «CATHOLIC ENCYCLOPEDIA: Simon Magus». www.newadvent.org. Besøkt 13. september 2020. 
  5. ^ «Simony | religion». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 13. september 2020. 
  6. ^ a b «First Lateran Council | Description, History, & Facts». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 13. september 2020.