Åpne hovedmenyen
«Tsjekkisk» kan også referere til Tsjekkia og tsjekkere.
Tsjekkisk
čeština, český jazyk
Brukt iTsjekkia Tsjekkia
Polen Polen
Slovakia Slovakia
Antall brukere11 525 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Slavisk
Vestslavisk
Tsjekkisk-slovakisk
Tsjekkisk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iTsjekkia Tsjekkia
EU EU
Normert avÚstav pro jazyk český
Språkkoder
ISO 639-1cs
ISO 639-2cze (B)
ces (T)
ISO 639-3ces

Wikipedia på tsjekkisk
Tsjekkisk på Wiktionary
Portal: Språk

Tsjekkisk er et vestslavisk språk som tales av omkring 12 millioner mennesker (1999). Av disse bor omkring 10 millioner i Tsjekkia, hvor tsjekkisk er offisielt språk. Tsjekkisk ligner slovakisk. De fleste tsjekkiskspråklige og slovakiskspråklige er i stand til å forstå hverandres språk uten vanskeligheter.

Innhold

HistorieRediger

Tsjekkisk oppsto på slutten av det første årtusen, mot slutten av den urslaviske perioden. Enkelte trekk fra urslavisk var i behold i gammeltsjekkisk, slik som lyden jat, nasaleringen (ę og ǫ), palataliseringen og systemet med verbbøyning i fire fortidsformer (aorist, perfektum/imperfektum, pluskvamperfektum). Disse trekkene holdt seg helt til slutten av 1400-tallet.

Det finnes få skriftlige vitnesbyrd fra den eldste tsjekkiske perioden. Latin ble dengang brukt som skriftspråk, ved siden av kirkeslavisk. Det første vitnesbyrdet om det tsjekkiske språket består i to setninger i stiftelsesfundatsen for klosteret Lotoměřice fra 1057. I middelalderen utviklet tsjekkisk seg mer og mer bort fra urslavisk. Mellom 1100- og 1200-tallet ble g forandret til h. Derfor heter «hode» hlava på tsjekkisk, głowapolsk, og голова (golova) på russisk. På 1200-tallet oppstod lyden ř fra den bløte r-lyden i urslavisk.

1300-tallet begynte tsjekkisk å bli brukt i litteraturen og i administrasjonen. De første bøkene på tsjekkisk ble skrevet, og Karl IV av Det tysk-romerske rike lot Bibelen oversette til tsjekkisk. På det fonetiske planet kom lyden f inn i språket, uten tvil på grunn av den økende påvirkningen fra tysk. På 1300- og 1400-tallet ble de diakritiske tegnene innført i tsjekkisk. Reformen ble støttet av Jan Hus. På 1400-tallet falt lydene y og i sammen i i, mens ortografien beholdt tegnet y.

Oppdagelsen av boktrykkerkunsten på 1400-tallet var viktig for utviklingen av det tsjekkiske språket. Kralice-Bibelen ble et forbilde. Trettiårskrigen og det følgende århundret var en nedgangstid for tsjekkisk, mens tysken vant fotfeste som undervisningsspråk. Etter den tsjekkiske nasjonale renessansen vant imidlertid tsjekkisk nytt terreng på 1700- og 1800-tallet. På denne tiden fikk det tsjekkiske skriftspråket sin nåværende form.

DialekterRediger

 
Kart over tsjekkiske dialekter

Det finnes flere dialekter av tsjekkisk, og disse deles gjerne inn i to regionale grupper, som ikke samsvarer helt med regionene Böhmen og Mähren. Den mähriske gruppen i øst omfatter en undergruppe som i stor grad er påvirket av slovakisk. Områdene som ble befolket etter at den opprinnelige tyske befolkningen var fordrevet, ble påvirket av innflyttere fra hele det tsjekkiske språkområdet og har ikke noen spesiell dialekt.

AlfabetRediger

Tsjekkisk skrives med det latinske alfabetet. Det brukes diakritiske tegn.

A B C Č D E F G H CH I J K L M N O P Q R Ř S Š T U V W X Y Z Ž
a b c č d e f g h ch i j k l m n o p q r ř s š t u v w x y z ž

[a] [b] [ʦ] [ʧ] [d] [ɛ] [f] [ɡ] [h] [x] [ɪ] [j] [k] [l] [m] [n] [o] [p] [kv] [r] [ɼ] [s] [ʃ] [t] [u] [v] [v] [ks] [I]] [z] [ʒ]

Ved sortering regnes Č, Ch, Ř, Š og Ž som egne bokstaver. Tegnet «ˇ» (hake) kalles háček. Akutt aksent over en vokal (for eksempel á) betegner at vokalen er lang.

FonologiRediger

VokalerRediger

Tsjekkisk har ti vokalfonemer, fem korte og fem lange.

KonsonanterRediger

Artikulasjonssted Labial Koronal Dorsal Glottal
Artikulasjonsmåte Bi­la­bial La­bio‐
den­tal
Al­veo­lar Post‐
al­veo­lar
Pa­la­tal Ve­lar Glot­tal
Nasal    m    (ɱ)    n     ɲ    (ŋ)  
Plosiv p b   t d c ɟ k ɡ (ʔ)
Frikativ   f v s z ʃ ʒ   x (ɣ) (h) ɦ
Approksimant                j    
Vibrant        r
Lateral approks­imant    l        

Det er fire affrikater:

t͡s ustemt alveolar affrikat
ʣ stemt alveolar affrikat
ʧ ustemt postalveolar affrikat
ʤ stemt postalveolar affrikat

AksentRediger

Tsjekkisk har trykkaksent. Trykket ligger alltid på den første stavelsen i et ord.

MorfologiRediger

Substantiver og adjektiverRediger

Substantiver og adjektiver dannes i tall (entall og flertall) og kasus. Det er syv kasus: nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, vokativ, lokativ og instrumentalis. Det er tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. I tillegg skiller man mellom animate og inanimate hankjønnsord. I motsetning til i norsk er det ingen forskjell mellom bestemt og ubestemt form av substantivene.

Adjektiver og partisipper har en kort og en lang form. Den korte forman brukes alltid i predikativ stilling.

VerbRediger

Verbene bøyes etter aspekt (avsluttet og pågående handling) og tid (presens, futurum, preteritum), person, tall og modus (imperativ, kondisjonalis). Aspekt uttrykkes dels ved hjelp av prefikser, dels ved hjelp av to forskjellige stammer.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Karen Gammelgaard, Gunvor Mejdell og Rune Svarverud: Standardspråk underveis: historien til åtte orientalske og østeuropeiske språk. Oslo: Unipub, 2004.
  • Daniela Jacobsen: Tsjekkisk språkguide. Oslo: Aventura, 1994.

GrammatikkRediger

OrdbøkerRediger

  • Jarka Vrbová og Inger-Ma Gabrielsen, Anders Ekeland, Barbora Stejskalová: Norsko-český a česko-norský praktický slovník / Norsk-tsjekkisk og tsjekkisk-norsk praktisk ordbok. Leda 2005, ISBN: 80-7335-056-4 EAN: 9788073350567
  • Zuzana Hlavičková og Terje B. Englund: Norsko-český, česko-norský slovník/Norsk-tsjekkisk, tsjekkisk-norsk ordbok. Praha: V Ráji, 2000.
  • Božena Houdková og Anna Kvapilová: Slovník česko-norský a norsko-český/Norsk-tsjekkisk og tsjekkisk-norsk ordbok. Oslo, 1968.

Eksterne lenkerRediger

  • Czech - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).