Koronaler
| Artikulasjonssteder |
| Labial |
| Bilabial |
| Labiovelar |
| Labioalveolar |
| Labiodental |
| Koronal |
| Lingvolabial |
| Interdental |
| Dental |
| Alveolar |
| Apikal |
| Laminal |
| Postalveolar |
| Alveolopalatal |
| Retrofleks |
| Dorsal |
| Palatal |
| Labial-palatal |
| Velar |
| Uvular |
| Uvular-epiglottal |
| Radikal |
| Faryngal |
| Epiglottal-faryngal |
| Epiglottal |
| Glottal |
| Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. |
| [Rediger] |
Koronale konsonanter uttales med den bevegelige fremre delen av tungen. Bare de koronale konsonantene kan inndeles i apikale (uttales med tungespissen), laminale (uttales med tungebladet), hule (med tungen bøyet opp) eller subapikale (med tungen krøllet tilbake), samt noen få andre, sjeldnere stillinger, siden bare den fremre delen av tungen har en slik bevegelighet.
Koronale artikulasjonssteder er interdentale konsonanter med tungen mellom tennene dentale konsonanter ved overtennene, alveolare konsonanter ved gommen, de forskjellige postalveolare konsonantene bak denne, og de retroflekse konsonantene med tungen krøllet opp mot den harde ganen.[1] Palatale konsonanter, med både den fremre delen av tungen og tungeryggen opp med ganen, regnes vanligvis som koronale[2]
Referanser rediger
- ^ Zsiga, Elizabeth C. (2013). The sounds of language: an introduction to phonetics and phonology. Linguistics in the world (engelsk). Oxford: Wiley-Blackwell. s. 24–26. ISBN 978-1-4051-9103-6.
- ^ Zsiga, Elizabeth C. (2013). The sounds of language: an introduction to phonetics and phonology. Linguistics in the world. Oxford: Wiley-Blackwell. s. 39. ISBN 978-1-4051-9103-6.