Glottaler
| Artikulasjonssteder |
| Labial |
| Bilabial |
| Labiovelar |
| Labioalveolar |
| Labiodental |
| Koronal |
| Lingvolabial |
| Interdental |
| Dental |
| Alveolar |
| Apikal |
| Laminal |
| Postalveolar |
| Alveolopalatal |
| Retrofleks |
| Dorsal |
| Palatal |
| Labial-palatal |
| Velar |
| Uvular |
| Uvular-epiglottal |
| Radikal |
| Faryngal |
| Epiglottal-faryngal |
| Epiglottal |
| Glottal |
| Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. |
| [Rediger] |
Glottal konsonant («innlånt»)[1] er en språklyd som dannes ved at stemmespalten, eller glottis (åpningen mellom stemmebåndene),[2] føres sammen.[3] Vokaler er av naturen produsert glottalt, men glottale konsonanter behøver ikke å være stemte.
På norsk er det én glottal konsonant, en ustemt frikativ [h].
I Det internasjonale fonetiske alfabetet er det bare tre glottale konsonanter. Det er en stemt og en ustemt frikativ (henholdsvis [h] og [ɦ], og en glottal plosiv [ʔ].
Eksempel rediger
| IPA2 | Skildring | Eksempel | |||
|---|---|---|---|---|---|
| språk | Ortografi | IPA | Betydning | ||
| ʔ | glottal stopp | Hawaiisk | ‘okina | [ʔo.ˈki.na] | ʻOkina |
| ɦ | stemt glottal frikativ | Tsjekkisk | Praha | [ˈpra.ɦa] | Praha |
| h | ustemt glottal frikativ | Engelsk | hat | [ˈhæt] | hatt |
Referanser rediger
Litteratur rediger
- * Sivertsen, Eva (1967): Fonologi. Fonetikk og fonemikk for språkstudenter. Oslo, Universitetsforlaget.