Jean Calvin
Jean Calvin (mellomfransk: Jehan Cauvin; latin: Ioannis Calvinus;[9] født 10. juli 1509, død 27. mai 1564) var en fransk-sveitsisk kirkereformator, teolog og prest i Genève under den protestantiske reformasjonen. Sammen med Ulrich Zwingli regnes han som grunnlegger av den reformerte kirke. Calvin forlot Frankrike i 1534 på grunn av forfølgelse og oppholdt seg deretter hovedsakelig i Genève i Sveits.
| Jean Calvin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jehan Cauvin 10. juli 1509[1][2][3]  Noyon[4][3] | ||
| Død | 27. mai 1564[1][2][3] (54 år) Genève[4][3] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Utdannet ved | Collège de la Marche, Collège de Montaigu, University of Bourges, Old University of Orléans, Université d'Orléans[7] |
||
| Doktorgrads- veileder |
Melchior Volmar |
||
| Ektefelle | Idelette av Bure |
||
| Far | Gérard Cauvin |
||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike, République de Genève (1559–) |
||
| Gravlagt | Cimetière des Rois[8] |
||
| Signatur | |||
 | |||
Han var en hovedfigur i utviklingen av systemet for kristen teologi som senere ble kalt kalvinisme, inkludert dets doktriner om predestinasjon og om Guds absolutte suverenitet (monergisme) i frelsen av den menneskelige sjel fra død og evig fordømmelse/fortapelse. Kalvinistiske doktriner ble påvirket og utdypet på de augustinske og andre kristne tradisjoner. Ulike kongregasjonistiske, reformerte og presbyterianske kirker, som ser på Calvin som deres fremste fortolker av deres tro, har spredt seg over hele verden.
Calvin var intelligent, dessuten juridisk og logisk skolert, var påvirket av Martin Luther, men kom snart fram til sin egen kristne anskuelse, som han la fram i sitt mest betydelige verk, Christianæ religionis institutio (Den kristne religions grunnvoll) i 1536[10] og omsatte den i praksis med ubønnhørlig konsekvens da han hersket som en diktator over byen Genève.[11]
Calvin var en utrettelig polemiker og apologetisk forfatter som skapte mye kontrovers. Han prekte den dystre læren om Gud som den allmektige vilje som har utvalgt noen mennesker til salighet og andre til fordømmelse.[11] I bibeltolkningen var han strengere enn Luther, og satte Det gamle testamentet høyere enn Det nye testamentet da de gamletestamentlige stridsmenn var hans forbilder.[11] Han utvekslet også hjertelige og støttende brev med mange reformatorer, inkludert Philipp Melanchthon og Heinrich Bullinger. I tillegg til den nevnte boken fra 1536, skrev Calvin kommentarer til de fleste bibelbøker, bekjennelseskrifter (skriftemål) og ulike andre teologiske avhandlinger.
Calvin ble opprinnelig utdannet som humanistisk advokat. Han brøt med Den katolske kirke rundt 1533.[9] Etter at religiøse spenninger brøt ut i utstrakte dødelig vold mot protestantiske kristne i Frankrike, flyktet Calvin til Basel i Sveits, hvor han i 1536 ga ut den første utgaven av Christianæ religionis institutio. Samme år ble Calvin rekruttert av franskmannen Guillaume Farel (på engelsk omtalt som William Farel) for å bli med i reformasjonen i Genève, hvor han regelmessig holdt prekener gjennom uken. Byens styrende råd motsto imidlertid innføringen av deres ideer, og begge mennene ble utvist. På invitasjon fra den tyske teologen Martin Bucer dro Calvin videre til Strasbourg, hvor han ble dissenterprest for en kirke av franske flyktninger. Han fortsatte å støtte reformbevegelsen i Genève, og i 1541 ble han invitert tilbake for å lede kirken i byen.[12][13]
Etter at han kom tilbake, introduserte Calvin nye former for kirkestyre og liturgi, til tross for motstand fra flere mektige familier i byen som prøvde å dempe hans autoritet. I løpet av denne perioden ankom Miguel Serveto til Genève, en spanjol som både katolikker og protestanter oppfattet å ha et kjettersk syn på treenigheten. Han ble fordømt av Calvin og brent til døde på bålet for kjetteri av bystyret.[14][15] Etter en tilstrømning av støttende flyktninger og nyvalg til bystyret, ble Calvins motstandere tvunget ut. Calvin brukte sine siste år på å fremme reformasjonen både i Genève og i hele Europa. Varig innflytelse fikk kalvinismen først og fremst i Nederland og England, hvor dens puritanske livsholdning skulle prege kulturlivet i senere tid.[11]
BiografiRediger
Calvin ble født i Noyon i regionen Picardie i Frankrike og fikk navnet Jean Chauvin (eller Cauvin, på latin, Calvinus). Hans foreldre var Gérard Cauvin and Jeanne Lefranc. Calvin ble sendt til Universitetet i Paris da han var 14 år av sin far Gérard Cauvin som var advokat. Her studerte han humanvitenskap og jus, og i 1532 oppnådde han doktorgrad i rettsvitenskap i Orléans.
KalvinismenRediger
Jean Calvins lære spredte seg til mange land og går gjerne under betegnelsen kalvinisme. Kalvinismen ble det dominerende teologiske system i Skottland, Nederland og noen deler av Tyskland. Den fikk også innflytelse i Frankrike, Ungarn (særlig i Transilvania som nå er i Romania, og i områder som nå ligger nordøst i Ungarn,) og i Polen. Et flertall av de første europeiske kolonister på Nord-Amerikas midtre atlanterhavskyst og i New England var også kalvinister, blant annet puritanerne og de nederlandske grunnleggere av Ny-Amsterdam (New York). Sør-Afrika ble kolonisert av nederlandske kolonister på 1600-tallet; de ble kjent som «boere» eller «afrikaanere». Sierra Leone ble kolonisert av kalvinister fra Nova Scotia. Noen av de største kalvinistiske gruppene ble etablert på 1800- og 1900-tallet; særlig store er de i Korea og Nigeria.
Kalvinismen lærer at Bibelen er Guds lov. Noen mennesker er forutbestemt av Gud til evig frelse, andre til evig fortapelse. Guds majestet og forutbestemmelse er viktige deler av Calvins lære.
ReferanserRediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 4. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d John Calvin (1509-1564) French churchman and religious reformer., besøkt 18. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d HDS ID 011069[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Кальвин Жан, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geneva cemeteries - history and guide[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «John Calvin The man behind the name», Calvin Universioty
- ^ Calvin, John (1845): Institutes of the Christian Religion, oversatt til engelsk av Henry Beveridge, Christian Classics Ethereal Library
- ^ a b c d Lindroth, Sten (1965): «Ideenes historie» i: Holmboe, Haakon et al: Vår kulturarv, bind III, A/S Forlaget for faglitteratur, s. 154
- ^ Calvin and Geneva, Vlib.iue.it
- ^ Grier, W.J.: «John Calvin's Geneva», Monergism
- ^ Why did John Calvin have Michael Servetus burned at the stake for heresy?, Gotquestions.org
- ^ The Servetus Controversy (PDF), Calvin University