Fritz Schumacher
Friedrich Wilhelm (Fritz) Schumacher (født 4. november 1869 i Bremen, død 5. november 1947 i Hamburg) var en tysk arkitekt og byplanlegger. Han deltok ved grunnleggelsen av Deutscher Werkbund, og bidro til en renessanse for tysk teglsteinsarkitektur i Tyskland. Schumacher ble professor i Dresden, men er særlig kjent for sin tid i Hamburg, der han ledet arbeidet med byplaner, og i tillegg selv tegnet sentrale bygninger. Hvert år utdeler Hamburgs senat Fritz Schumacher-prisen til hans minne.
| Fritz Schumacher | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. nov. 1869[1][2][3][4] Bremen | ||
| Død | 5. nov. 1947[1][3][4][5] (78 år) Hamburg[6] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Ohlsdorf gravlund | ||
| Medlem av | Deutscher Werkbund | ||
| Utmerkelser | Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1939) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn og karriere rediger
Schumacher vokste opp i Bogotá (1872–74) og New York (1874–83), der hans far var generalkonsul. Familien tilbake til Bremen i 1883, der han gikk på gymnaset, som han fullførte i 1889. Han studerte først matematikk og naturvitenskap i München, og fra 1890 arkitektur ved TH München, blant annet under Friedrich von Thiersch. I 1892 gikk han til TH Charlottenburg og leverte sin diplomeksamen i München i 1893.[7]
Som arkitekt arbeidet han ved Gabriel von Seidls arkitektkontor i München, og i perioden 1896 til 1901 som medarbeider ved byplankontoret i Leipzig. Schumacher gjennomførte studiereiser til Frankrike, Italia, England, Belgia og Nederland. I 1901 ble han assisterende (aussererordenlich) professor ved TH Dresden og fra 1903 professor samme sted. Schumacher deltok ved grunnleggelsen av Deutscher Werkbund i 1907.[7]
I 1909 ble han ansatt som Baudirektor i Hamburg.[8] Schumacher hadde aldri ansvaret for hele staten Hamburgs byggevirksomhet. Han var imidlertid fra 1909 til 1933 (Oberbaudirektor fra 1923) den ledende skikkelse i Hamburgs bygningsvesen. Schumacher oppnådde pensjonsalder i 1932, men fortsatte å arbeide. Den 3. mai 1933 ble han likevel pensjonert uten nærmere begrunnelse.[7]
Hamburg rediger
.Turmspitze.29302.ajb.jpg)
Schumacher deltok allerede under første verdenskrig i arbeidet med å reformere bygningsloven i Hamburg, og med denne ble det oppført en rekke leiegårder i byen i moderne stil. Etter krigen hadde han stor innflytelse over rammebetingelsene for den private byggevirksomheten i Hamburg, og dette preger byen også i det 21. århundre.[7]
Schumacher tok utgangspunkt i den lokale byggestil i Hamburg med mursteinsbygg, og utviklet denne videre. Samtidig laget han planer for byutviklingen ved utformingen av kvartalene. Dulsberg-Siedlung og Jarrestadt, som oppsto mellom 1925 og 1932, fremstår som høydepunkter i hans plan om Wohnstadt Hamburg (boligbyen Hamburg). Han planla i 1920 også et småhusanlegg i Langenhorn for krigsveteraner, krigsskadde og barnerike familier, som i 1951 fikk navnet Fritz-Schumacher-Siedlung.[9]
Schumacher tegnet selv ca. 140 bygninger gjennom karrieren.[10] I Hamburg dreide det seg særlig om skoler, og disse preget sentrene i bydelene.[7]
Köln rediger
Fra 1920 til 1923 var han av overborgermester Konrad Adenauer engasjert som byplanleggingsarbeider i Köln. Schumacher og Adenauer hadde hatt kontakt med hverandre helt fra 1919, og førte et tett og tillitsfullt samarbeid.[11] Hjemme i Hamburg i 1923, var han fraværende i ett år på grunn av sykdom.[8]
Kunstnerisk stilretning rediger
.Neues_Krematorium.07.29622.ajb.jpg)
.Neues_Krematorium.Bauschmuck.Ku%C3%B6hl.Schwebender_Engel_mit_betend_erhobenen_H%C3%A4nden.3.29622.ajb.jpg)
Arkitekturen rediger
Schumacher hørte til de viktigste skikkelser i Hamburgs kulturhistorie, og var blant de viktigste tyske byarkitekter gjennom tidene. Hans kunstneriske linje ble kalt sachlich (saklig), men bygningene inneholdt likevel kompositoriske og billedlige kvaliteter, og i mursteinsfassaden fantes også fantasifulle dekorasjoner. Han sto mellom historismen og det klassiske moderne. Schumacher stilte seg negativ til dogmatiske uttrykk, om det så var den konservativ-revolusjonære mursteinsekspresjonismen, eller den moderne avantgardismen. Han var i sin holdning sosial og liberal, reflektert og historisk bevisst, og nysgjerrig på ny erkjennelse.[7]
I likhet med Peter Behrens, Theodor Fischer og Hans Poelzig fremmet Fritz Schumacher den moderne arkitekturen. I sine egne arbeider fremsto han imidlertid som moderat. Som Ernst May innså han hvilken betydning boligbyggingen hadde for utviklingen av en storby.[8]
Kjente verker rediger
Kjente verker av Fritz Schumacher er bygningen for Finanzbehörde, (Hamburgs finansdirektør) på Gänsemarkt sentralt i Hamburg. Det samme gjelder Davidwache politistasjon i St. Pauli (1914), Museum Hamburger Geschichte i Holstenwall. Kjent er også Lotsenhaus Seemannshöft (losbygningen på Seemannshöft) i Elben, ved innseilingen til Hamburg og krematoriet på Ohlsdorf gravlund.
Dramatikken rediger
Schumacher fikk en kort, men suksessrik karriere som dramatiker, da han i 1900 utga dramaet Phantasien in Auerbachs Keller. Schumacher var svært glad i teatret, og nyere forskning har satt hans arkitektur i sammenheng med scenekunsten, og kalt den iscenesatt arkitektur. Inngangspartiet i Hamburg historiske museum er for eksempel laget slik at sidetrappene enkelt kan omgjøres til scener.[12]
Ettermæle rediger
Etter ødeleggelsene av Hamburg mot slutten av andre verdenskrig, gjennomgikk byen en ny planleggingsfase. Mange av Schumachers opprinnelige planer ble imidlertid fulgt og delvis rekonstruert. Flere av hans arbeider er vernet.[7]
Stiftelsen Fritz-Schumacher-Gesellschaft e.V. har kontor i Dresden og Hamburg. Schumacher-selskapet og Hochschule für bildende Künste Hamburg etablerte i 2003 Fritz Schumacher-Institut i Hamburg.[13]
Fritz-Schumacher-Preis ble stiftet i 1961, men ble ikke utdelt mellom 1986 og 2007. I 2007 ble det vedtatt igjen å dele ut prisen til fortjente bidragsytere til byggekulturen i Hamburg.[14]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Fritz Schumacher», RKD kunstner-ID 71370[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Schumacher, Fritz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 162645347[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schumacher-fritz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Hipp, Hermann. «Schumacher, Fritz - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 6. mars 2020.
- ^ a b c Jan Lubitz (Mai 2002). «Fritz Schumacher 1869 - 1947. Architekten-Portrait von Jan Lubitz». www.architekten-portrait.de. Besøkt 7. mars 2020.
- ^ «Geschichte der Siedlung». www.gemeinschaft-fritz-schumacher-siedlung.de. Arkivert fra originalen 23. oktober 2016. Besøkt 8. mars 2020.
- ^ Grund, Stefan (26. august 2009). «Das Stadtbild als Bühnenbild». DIE WELT. Besøkt 7. mars 2020.
- ^ Köhler, Henning (1994). Adenauer. Frankfurt am Main: Propyläen. s. 125. ISBN 3549054440.
- ^ Grund, Stefan (26. august 2009). «Das Stadtbild als Bühnenbild». DIE WELT. Besøkt 8. mars 2020.
- ^ «Institut • Fritz-Schumacher-Institut». fritzschumacher.de. Besøkt 8. mars 2020.
- ^ «Impulse für die Stadt der Zukunft». hamburg.de (tysk). Besøkt 8. mars 2020.