Åpne hovedmenyen
Pave Gregor IV (midten) mottar fra Rabanus Maurus (til høyre) dennes bok Liber de laudibus Sanctae Crucis – fremstilling fra Codex Vindoboniensis, ca 831–840.

Gregor IV (født i Roma, død 25. januar 844 i Roma) var pave fra slutten av år 827 til sin død 25. januar 844.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

 
St. Markus-basilikaen i Roma, med de bysantinske mosaikker som ble kommisjonert av Gregor

Gregor var av fornem romersk byrd, og sønn av en mann ved navn Johannes. Innen han ble pave var han kardinalprest av Sankt Markuskirken, som han lot smykke med mosaikker. Pave Paschalis I presteviet ham for hans fromhet.

PaveRediger

Da han i 827 ble valgt til pave ville han først ikke akseptere utnevnelsen, for han anså seg selv som uverdig. Pavevalget kan ses som ett av de første der den sekulære romerske adel hadde reell makt ved valget av pave, noe som skulle fortsette en lang tid fremover.

Gregors stod i begynnelsen av sitt pontifikat i sterkt avhengighetsforhold til den frankiske kongemakt og opptrådte senere på foranstaltning av kong Lothar I, men uten framgang, som megler mellom keiser Ludvig den fromme og hans sønner. Konflikten oppstod først og fremst ved det at Ludvig forsøkte å tilerkjenne Karl herskermakten over Pippins område Aquitania; dette førte i 833 til at de tre eldste sønnene gjorde opprør. Pave Gregor reiste over Alpene og forsøkte forgjeves å få i stand en minnelig løsning. Til slutt stod partenes hærer i slutten av juli 833 dagelang oppstilt overfior hverandre på Rothfeld ved Colmar, men uten at det kom til kamp. Pave Gregor IV førte keiseren ut av sin hærs leir for å forhandle med sønnene, som på sin side imidlertid samtidig lyktes med å vinne over den ene etter andre av keiserens støttespillere over til sitt parti. Lothar I, Ludvigs eldste sønn, klarte å vinne over paven selv. Ludvig ble avsatt, og paven skjønte til slutt at han var blitt misbrukt som en marionett.

Gregor utnevnte Ansgar til erkebiskop i 832 og pavelig legat i det nordlige og det østlige Europa. Erkebiskop Ansgar dro så til Skandinavia, og dette representerte begynnelsen av romerske misjonsfremstør i de nordiske land. (Ansgar virket i Danmark og i Sverige; han kom aldri til Norge.)

Han sendte palliet til erkebiskopssetene i Salzburg, Canterbury og Grado. For å blidgjøre Ludvig utdannet han prester i musikk i Roma. Pave Gregor utferdiget en bestemmelse til Ludvig om å feire Alle helgens dag i hele riket.

Pave Gregor ble begravd i Peterskirken.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
Valentin
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Sergius II